Så ja, da har jeg også fått meg Wii U. Og, fy faen, dårligere førsteinntrykk fra en konsoll har jeg aldri noensinne fått. Jeg visste jo at jeg måtte laste ned oppdatering (denne kassa har nok stått i butikk i ett år), men jeg visste ikke at det måtte negres og jødes til med workarounds for å få faenskapen til å koble seg på trådløsen i det hele tatt. Jeg fant noen innstillinger på NeoGAF med dodgy custom DNS-servere som i det minste lot det skure og gå en stund før jeg fikk en feilkode som ikke eksisterer på Nintendos sider og beskjed om at serveren ikke ble funnet, så det tok et par-tre timer å laste ned skiten. Så var den i boks, og jeg regna med at nå var det fritt fram for å laste ned shizz, og HAHA nei det var det ikke gitt. Samma feilen dukka opp med ujevne mellomrom da jeg skulle laste ned Wind Waker HD, men det gikk da til slutt det også. Slapp i det minste å smekke opp nytt usikra wifi-nett som da jeg skulle ha system update.
Men, altså. Dette trådløsnettet bruker jeg to PC-er, en 3DS, en DS XL, en Vita, to mobiler, en iPod og alle som måtte slenge innom bruker det til sine telefoner og iPads og whatnot. Og faens Wii U klarer ikke å ha en stabil forbindelse via det. Jeg bare... nei. Fy faen for noe skrap.
Men, vel, Wind Waker HD eier jo opp og ned og alle veier, og New Super Mario Bros. U som jeg plukka opp sammen med boksen er stor kos. Eneste er at jeg nå er så vant med 3DS-effekten at det virker rart å spille SMB uten.

Uansett, hvis dette er indikatoren på brukervennligheten så forstår jeg at dette ikke selger. Makan til vissvass.
PS maskinen er kul når den funker da.