Siste gang jeg kjøper noe digitalt til Wii U.
Per def, siden Breath of the Wild er det siste Wii U-spillet. Ellers: Klage over to timer på 13GB nedlasting, her er det noen som trenger å sjekke det jævla fiberprivilegiet sitt ass.
Jeg har forresten funnet to ting jeg ikke liker i Breath of the Wild: Stemmeskuespillet (Zelda er irriterende nok, men altså hu Zora-berta? Bare, uh, no, girl), oooog det at alle shrines og Divine Beasts heter Fus Ro Dah Shrine eller Divine Beast Fee Fi Fo Fum osv. Altså fint at dere gadd å mekke et liksomspråk og er dritstolt av det men det går for faen ikke an å huske noe basert på navn, altså er de overflødige. Eneste lille glimtet av rettferdiggjørelse der er at det finnes et shrine som nesten heter "Kam? Ja, takk!", og det er jo litt artig.
Ellers er vi på ser-ikke-hvordan-noe-kunne-vært-bedre-kjøret, egentlig. Når det inkluderer at Link driver og jåsser rundt med en faens magisk iPad (æh, mener så klart Switch-tablet eller Gamepad) så sier det ganske mye. Det er jo ganske genialt, egentlig; hvordan skal vi egentlig integrere en virtuell representasjon av konsollen du spiller spillet på i det selvsamme spillet? Næh, bare gjør det
drit åpenbart og sørg for at Link har den på beltet hele tida, og pass på at den til og med
gløder, så tenker ikke folk så mye over det. Gapskratta riktignok da Link lasta ned kamera-appen, men slik er livet. Antar at kidsa ikke engang ville forstått at jeg synes det er pussig at du farter rundt med nettbrett i et fantasyspill.
Noe annet som er skikkelig obvious for meg, men kanskje ikke for alle, er at alle navnene på kartet - så godt som - enten er direkte referanser eller små ordspill på navn fra tidligere Zelda-spill. Fant Tingle og "brødrene" hans som øyer i går, og koste meg da jeg var i Tabahl-skauen (Tabahl Wasteland er, som antageligvis jeg og to andre på verdensbasis husker, navnet noen fant for godt å gi til to-tre skjermer som like gjerne kunne vært helt tomme i Link's Awakening) og så videre. Joda, og så dro jeg og hilste på Zoraene i går. Og. Vel. Måten spillet gjør at du plutselig er
nødt til å følge en ganske lineær progresjon gjennom et område, utelukkende ved å bruke systemer du allerede kjenner til? Det er sånt som det der som gjør at jeg aldri har slutta å være Nintendo-fan selv om det nå er over tredve år siden jeg først spilte et NES-spill.
Forøvrig skrev jeg vel tidligere her at siden Dark Souls låner så mye fra Zelda, hadde det vært fint om Nintendo snart krevde inn noe av den gjelden og dreide Zelda-serien mer i den retninga. Så da kan man iallfall konstatere at vi har Zelda-designere blant lurkerne på Spillegal.
Har fortsatt ikke brukt PC-en til noe annet enn jobb denne uka, forresten, og knapt nok det. For første gang er jeg frista til å ta noe egenmeldings for å få spilt. Gjør det ikke da, siden jeg har så høy arbeidsmoral.
Og fordi ass-rektor også er glad i spill og hadde gjennomskua meg før jeg fikk sagt "ikke helt i form".