[NX] Zelda: Breath of the Wild
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Når du kommer til lysningen med to fakler og en liten fakkel du kan ta med deg, da... tar du den med deg og tenner den. Følg retningen gnistene fra fakkelen din blåser. Stopp innimellom, så vil du se at de blåser i en ny retning du da må gå i.
Nyter forøvrig at jeg ferska greia med Trial of Wood, fant fram Souls-gutsen og køla gjennom hele greia på første forsøk. Så var det å akseptere seg gjennom stealth-biten i Lost Pilgrimage, da.
Gode grud. Men disse var ikke så ille hvis du har med elektrisitetsvåpen. Den A Major Combat Challenge var jaggu noe, men tingene du fikk var absolutt verdt det. Å kunne shocke den når den begynner med spesialmoves er ekstremt nyttig, og det er også en Defense Up level 3-elixir. Nå hvis jeg bare kunne huske hva jeg brukte for å lage den …
Hvis noen har lyst til å slåss mot disse er de helt sørøst på kartet.
Hvis noen har lyst til å slåss mot disse er de helt sørøst på kartet.
Angående Lost Woods:
Ellers har brodern gått til innkjøp av Switch (den jeg forhåndsbestilte fra platekompaniet og kom uka etter). Svogern min som nærmer seg 50 er på leit etter Switch for Zelda og onkelbarna som ikke har nostalgiske følelser ovenfor serien skjelver når de ser Link løpe fra laserstråler. Dette spillet er uten tvil beste spillopplevelsen jeg har hatt på leeeenge.
Er det en logikk i hvordan man kommer til Dekutreet? Første gang jeg var der susa jeg bare rundt og ble fanget av tåka hele tiden, men når jeg kom tilbake etter noen dager klarte jeg det ganske fort, dog uten å vite helt hvorfor. Spiller egentlig ingen rolle om jeg får vite det siden jeg har tatt alle shrinsa der inne og kan teleportere meg inn. Er dog litt for svak for mastersverdet ennå (har 12 hjerter).
Ellers har brodern gått til innkjøp av Switch (den jeg forhåndsbestilte fra platekompaniet og kom uka etter). Svogern min som nærmer seg 50 er på leit etter Switch for Zelda og onkelbarna som ikke har nostalgiske følelser ovenfor serien skjelver når de ser Link løpe fra laserstråler. Dette spillet er uten tvil beste spillopplevelsen jeg har hatt på leeeenge.
Yes. Men vet ikke om jeg anbefaler å bruke det, de går fra å være spillets erkefiender til å bli pusekatter.
Når det gjelder master swordet hater jeg å spoile noe i et spill med spoiler på størrelse med dette
...
Derfor ble spoileren skrevet på denne måten tidligere, men det hadde altså med det å gjøre.
Når det gjelder master swordet hater jeg å spoile noe i et spill med spoiler på størrelse med dette
...
Derfor ble spoileren skrevet på denne måten tidligere, men det hadde altså med det å gjøre.
Zelda er et spill som anmelder veldig bra. På de 20-30 timene som de fleste kritikerne har på å rekke deadline så gjør de vel main questene, nok shrines til å få Master Sword, sampler litt utforskning, kommer over noe Koroks, og opplever AI-oppførselen. De første dusin timene er klart de beste. Etter dette begynner repetisjonen å slå inn. Jeg spilte hele helga og aktiverte kanskje to tårn totalt, oppdaget tre nye landsbyer, fikk Master Sword, og to nye great fairies (ok, litt usikker på den ene "feen"). Gjorde ingen main quests og snakket ikke med noen plot-NPCs.
Jeg er enig i mye av det som Jim skriver, men ikke Gamer-anmeldelsen som klager over grafikken i spillet og nevner Dark Souls fire ganger.
Jeg er enig i mye av det som Jim skriver, men ikke Gamer-anmeldelsen som klager over grafikken i spillet og nevner Dark Souls fire ganger.
Har ikke lest det Jim har skrevet, men er akkurat ferdig med gamer-anmeldelsen, og den var ræl.
Et utdrag av min kommentar på anmeldelsen:
"Selv mener jeg at anmelder sammenligner for mye med en forutinntatt holdning til hva open-world sjangeren skal inneholde, synliggjort i anmelderens latterliggjøring av Miyamoto og Aonuma.
Spillet prøver ikke å gjøre alt alle andre spill gjør, bare bedre. Spillet kaster vekk en del unyttige ting andre spill gjør, og har en egen tolkning på hva et open-world -spill kan bety - og jeg elsker det!
Ser bare ut som om anmelder setter seg for mye fast i at hesten hans ikke kan klatre bratte fjell, at våpen knuser lett og at landskapet er for vakkert for det blotte øyet, uten forsøk på å forstå hvorfor spillet er slik."
Vet ikke helt hvor mye tid jeg har brukt i spillet, men må være noen titalls nå. Har tatt alle tårna, tatt 3 dungeons, 45 shrines og føler likevel trangen til å utforske mer. At spillet er fantastisk de første 30 timene er jo ingenting å forakte, har fremdeles til gode å se det dabbe av med det første for min del. I spill jeg kan sammenligne med er de første timene dørgende kjedelige med avanserte systemer man må lære seg før moroa starter (hvis den noensinne gjør det, hopper som regel av før det skjer). I Zelda begynner moroa med en gang du innser at en trepinne ikke er nok til å ta ned en goblinleir.
Et utdrag av min kommentar på anmeldelsen:
"Selv mener jeg at anmelder sammenligner for mye med en forutinntatt holdning til hva open-world sjangeren skal inneholde, synliggjort i anmelderens latterliggjøring av Miyamoto og Aonuma.
Spillet prøver ikke å gjøre alt alle andre spill gjør, bare bedre. Spillet kaster vekk en del unyttige ting andre spill gjør, og har en egen tolkning på hva et open-world -spill kan bety - og jeg elsker det!
Ser bare ut som om anmelder setter seg for mye fast i at hesten hans ikke kan klatre bratte fjell, at våpen knuser lett og at landskapet er for vakkert for det blotte øyet, uten forsøk på å forstå hvorfor spillet er slik."
Vet ikke helt hvor mye tid jeg har brukt i spillet, men må være noen titalls nå. Har tatt alle tårna, tatt 3 dungeons, 45 shrines og føler likevel trangen til å utforske mer. At spillet er fantastisk de første 30 timene er jo ingenting å forakte, har fremdeles til gode å se det dabbe av med det første for min del. I spill jeg kan sammenligne med er de første timene dørgende kjedelige med avanserte systemer man må lære seg før moroa starter (hvis den noensinne gjør det, hopper som regel av før det skjer). I Zelda begynner moroa med en gang du innser at en trepinne ikke er nok til å ta ned en goblinleir.
Føler det var hvordan Gamer.no kunne være da jeg vokste opp ... Det går litt mye i 9/10-anmeldelser av alle JRPG-er han ene som skriver nynorsk gidder spille nå, og så han nye med luen som jeg litt ofte føler nærmer seg reklamesjangeren, spesielt med AAA-spill. Resten er grusomt kjedelig og a dime a dozen. Synes jeg da!
Har bare spilt Zelda i noen timer så jeg er fortsatt i den 20 timer lange hvetebrødsfasen anmelderen beskriver, men jeg lurer på om han har vært litt for analytisk eller spilt litt for mye på altfor kort tid og blitt irritert på spillet. Spill er jo mer enn hva som rent konkret er der. Selv om sideoppdragene kanskje er ensformige hvis man tvinger seg selv til systematisk å gå gjennom dem, eller det har færre funksjoner enn mange lignende spill, synes jeg ikke det har så mye å si hvis man med disse virkemidlene i mange timer klarer å skape en følelse av frihet og eventyr som kanskje overgår alt i spill med mindre subtile og organiske design. Jeg registrer faktisk en generell ufølsomhet for mye av Nintendos subtilitet når han for eksempel klager på hestene. Akkurat som Nintendo-kontroller gjerne er litt klumpete og har knudrete knapper, og dermed gir spillene mer enn for eksempel en nøytral Sony-kontroll gjør, synes jeg (ut ifra mine erfaringer med dem hittil) de litt umedgjørlige hestene og hvordan ridningen går i rykk og napp egentlig er livligere, bedre design enn "bilhesten" i Witcher 3.
Skulle ønske jeg også kunne lese Jim Sterling, men siden hans er DDoS-et eller noe, lol.
Har bare spilt Zelda i noen timer så jeg er fortsatt i den 20 timer lange hvetebrødsfasen anmelderen beskriver, men jeg lurer på om han har vært litt for analytisk eller spilt litt for mye på altfor kort tid og blitt irritert på spillet. Spill er jo mer enn hva som rent konkret er der. Selv om sideoppdragene kanskje er ensformige hvis man tvinger seg selv til systematisk å gå gjennom dem, eller det har færre funksjoner enn mange lignende spill, synes jeg ikke det har så mye å si hvis man med disse virkemidlene i mange timer klarer å skape en følelse av frihet og eventyr som kanskje overgår alt i spill med mindre subtile og organiske design. Jeg registrer faktisk en generell ufølsomhet for mye av Nintendos subtilitet når han for eksempel klager på hestene. Akkurat som Nintendo-kontroller gjerne er litt klumpete og har knudrete knapper, og dermed gir spillene mer enn for eksempel en nøytral Sony-kontroll gjør, synes jeg (ut ifra mine erfaringer med dem hittil) de litt umedgjørlige hestene og hvordan ridningen går i rykk og napp egentlig er livligere, bedre design enn "bilhesten" i Witcher 3.
Skulle ønske jeg også kunne lese Jim Sterling, men siden hans er DDoS-et eller noe, lol.
Sist redigert: