Siden jeg har rundet tredve husker jeg godt et av mine favorittspill fra NES, Snake Rattle'n Roll. [...] Avansert worms er vel en grei beskrivelse...
Mener du Snake, eller? Men ja, Slange Rist og Rull var rimelig fett, selv om det nok var litt for ambisiøst for sitt eget beste. Uansett var det utrolig hvor tettpakka med hemmeligheter og snusk det spillet kunne være ettersom det var i en slags jukse-3D. Kanonvanskelig også, mener jeg å huske. Og bare for å skryte: Jeg har BWADESCH OF SCHTEEW på original NES-kassett.
Men ja, det kan være på tide å anbefale en spillserie jeg faktisk liker (til forskjell fra den obskure undergrunnstittelen Final Fantasy VII):
Thief-serien
...Som da består av Thief: The Dark Project, Thief 2: The Metal Age og ikke minst Thief 3: Deadly Shadows. Enn så lenge, går rykter om at Thief 4 er under utvikling men ikke hold pusten. Uansett, hvis du tror Splinter Cell og Metal Gear Solid er det ypperste innen snikespill så vil du få protester fra de som har spilt Thief. Som tittelen så subtilt antyder spiller du som en innbruddstjuv, nærmere bestemt mestertjuven Garrett. Kort fortalt skal du snike deg inn i steder hvor det er phat lewt å finne, robbe kåken for alt av verdi og snike deg ut igjen, helst uten å bli oppdaga. For hvis du blir det, er det lite som skal til for at du blir drept; selv om du kan kjøpe drøssevis med forskjellig artig utstyr er det omtrent ingenting av det som kan skade vakter og andre som kan ødelegge opplegget ditt, fokus er på å unngå å bli oppdaget i utgangspunktet ved å bruke fiffige redskaper til å skape gjemmesteder og fluktruter. Du har riktignok noen våpen: Sverd (kniv i Deadly Shadows), en klubbe du kan slå folk i svime med og pil og bue, men hvis du blir ferska av to vakter og de begynner å hakke løs på deg er du så godt som ferdig. Dermed er du pukka nødt til å finne og studere kart, planlegge ruta di og vurdere hvor du kan snike deg usett rundt.
Thief bruker noen av de samme mekanikkene som Hitman-spillene, bare at du ikke kan forkle deg; isteden har du piler til bua di som kan slokke fakler, lage et lyddempende mosedekke på bakken, sette opp et tau du kan klatre i og annet slikt fiksfakseri. Som du kanskje skjønner foregår ikke Thief i vår tid, og dette er noe av det jeg liker best med spillene. Verdenen Thief foregår i er en slags steampunk/fantasy-variant av middelalderen, med digre borger, mystiske spøkelseshus og ukoselige grotter fulle av monstre og illgjerningsmenn. Noe av det som definerer Thief-opplevelsen er nemlig hvordan utviklerne har klart å bygge opp en større verden rundt det du foretar deg; i hvert spill blir Garrett etter hvert rekruttert av en av fraksjonene som kjemper om makta i byen, for å hindre en av de andre fraksjonene i å gjøre noe som ville vært temmelig kjipt for resten av verden. Vil ikke røpe noe mer fra historiene enn det, men bare stol på meg når jeg sier at det er høy klasse over sakene. Dessuten har Thief-serien noen av de mest stemningsfulle og skumle øyeblikkene jeg har vært borti: The Cradle i Deadly Shadows er smått legendarisk, men det oppdraget hvor du skal stjele noe fra en forlatt kirke i The Dark Project og det viser seg at noe er alvorlig galt et sted er heller ikke noe for sarte sjeler.
Thief-spillene er langt fra perfekte, kontrollsystemet i de to første er unødig komplisert og knotete, og spesielt eneren lider av litt... varierende kvalitet på områdedesignen (noe som kan forklares med at spillet i utgangspunktet bare var lagt opp som en serie frittstående oppdrag uten noen historie som bandt det sammen). Likevel vil det være en bommert å overse Thief-spillene hvis du liker stemningsfulle spill, sniking og en god historie. Kan også nevne at Thief 3 var ett av de første spillene som benyttet seg av normal-mapping for å rendre "realistiske" lys og skygger (samme stil som Doom 3), og det har ført til at grafikken i akkurat det spillet fortsatt er en fryd å se på (selv om ikke polycount er all verdens). Anbefales på det sterkeste.
Et par bilder:
Thief: The Dark Project
Thief 2: The Metal Age
Thief: Deadly Shadows