Den mellomstore indietråden

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
:eng: Det er bare UG som kan treffes. Folka man bærer på er usårbare.
Reint pølsesludder, kisen du bærer på kan treffes og hvis du slipper'n kan du treffes selv.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Enig i at det kunne vært tightere, men dette er tross alt en tilnærmet two man job, og pixelarten i seg selv er verdt en gjennomspillings.
Her da. Her kan man se da.

Edit: Hvis det over her var et hint om at Cave Story ikke tilfører noe nytt og ikke byr på noe interessant så kan det bare bety at man ikke har spilt Cave Story.
og min respons var at cave story, som er fantastisk, er en One Man Job. Tha th th thaat's all folks.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Ahaaaa. ^^

Mer Da. Akkurat ferdig med andre gjennomspilling av Bastion, som lett er årets indie hittil her i gården. Litt skuffa over at det ikke kom en ny slutt andre gang, siden det blir hinta kraftig til underveis. Men! Bastion er fortsatt et spill som briljerer på alle måter: Action-RPG-mekanikkene sitter som ei kule, med drøssevis av våpen som hver for seg er interessante og fete å bruke. Fiender som alle er godt designet, og som krever at du tilpasser alle elementene du har i arsenalet etter hva du møter. Grafikken og musikken er helt krem, og måten historien fortelles på gjør en ganske standard fortelling levende.

Noe særlig mer gidder jeg ikke å si, siden mye av spillet er å finne ut av saker selv. Last ned demo på Live Arcade eller Steam og hvis du ikke kjøper det så er det deg det er noe galt med. ^^
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Skulle du ha sett, ny demo av et av spilla til Charlie (han som lagde Space Phallus). Scoregasm heter det, og det er like classy som navnet antyder. Hvis du har spilt noen av spilla til Charlie før så veit du at han stort sett lager ganske enkle skytespill, med noen få artige twists. Twisten denne gang er at du får et Geometry Wars/Mutant Storm-aktig arena-skytespill, men så er målet å holde komboen gående på hvert brett sånn at du får Frenzy Mode og kan låse opp flere brett. En artig vri på Mutant Storm-konseptet, og ikke like ballevanskelig. Ellers: Bøttevis av monstre, ymse powerups, sedvanlige britiske ordspill og blødmer, og - tradisjonen tro - grafikk som overhodet ikke ligner grisen. Litt Jeff Minter, bortsett fra at han i det minste har en halvveis interessant estetikk å bringe til bordet; Charlie, not so much. Jeg liker musikken, dog (som er laga av en annen kis), litt fordi den er så fæl. Den passer bra. :)

Så, ja. Verdt å sjekke ut for skyter-fans.

 

Jante

privileged CIS shitlord
I dag testa jeg Wasteland Angel, en liten post-apokalyptisk shoot em up hvor man må redde teite sivile fra å bli kidnappa av wastelanders, renegades og redneck-mutanter ved å sprenge de Mad Max-styla bilene deres på mange forskjellige måter. Grei underholdning i et par timer, fås for 8 eurodollaz på damp og har vel en demo der også.

 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Hallo, "indie" betyr "jeg får gratis spill og sutrer når jeg ikke får det", ikke "folk lager det de vil og selger det til folk som er villige til å betale"! Fy faen, jeg blir så sinna!
 
Skjønner ikke helt poenget med artikkelen uansett. Som så mange kommenterer etterpå så har forfatteren bomma helt på hva begrepet "indie" betyr.

Er det fortsatt sånn at de som betalte 10 dollar for Minecraft for evigheter siden fremdeles får alle oppdateringer og alt som kommer ut? Klarer ikke forstå meg på de folka som klager på det der, avliv hele gjengen.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Poenget med artikkelen er at han som skrev den er en faens sutrefrans som er misunnelig på Notch som klarer å lage bra spill som selger, i motsetning til ham selv som lager ræva spill som ikke selger.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Her er det enorme mengder misunnelsesbutthurt ute og går ja. Brenn.
 

Lodin

Der Waaaah
Han lager ikke bra spill, han skriver om dem. På bloggene sine.
I’m a writer, through-and-through. I started my road to blogging back in February 2007 when my interests in gaming finally met up with my passion in writing. I co-wrote for a blog known as flagshipped.com that covered the general fiasco of Hellgate: London. During that time I also ran a blog on the same subject. It’s a long story. After that went under I eventually went on to gameriot.com on December 2008 to start up my own blog under Caveat Emptor. Wrote for about six months, achieved some notoriety, and eventually left. Now I’m back on my own terms to do my own things.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Aha, såpass. Antok at siden han skrev om Hellgate: London hadde han vært med på å mekke det, i det minste. :p
 
Meh, trolling fortjener i utgangspunktet ikkje oppmerksomhet ein gang, men det er sikkert ein del folk der ute som tenker det samme og trenger passet sitt påskrevet. Med stempel fra Israel.
 

Lodin

Der Waaaah
The Binding of Isaac er da ute og dette er akkurat så grimt som jeg håpa på. Introen fortelles da på eventyrvis og omhandler Isaac og mora hans. Hu er nyfrelst og blir etterhvert mer og mer nyfrelst og får til slutt beskjed om å ta livet av stakkars Isaac for å bevis hvor mye hu elsker Gud. Her er det slett ikke fyren som tegna grafikken til Meatboy som tar oppgjør med gæren kristen familie, neida. =D
Isaac stakkars rømmer ned i kjellern og der treffer han alle brødrene og søskenene sine. De vil såklart gjøre unevnelige ting med ham så han må slåss tilbake med bare tårer som skytevåpen.
Ihvertfall er gameplayet som duengeons fra Zelda 1 bare at de er random genererte som i en roguelike med tilfeldig layout, loot, fiender og bosser. Nok en gang koselig å se at noen prøver seg på sjangeren i noe annet enn ASCII og krav om tre års utdannelse i gameplay. Kontrollen gjøres på keyboardet med WASD til gåing og piltaster til gråting. Man kan ikke skyte skrått, noe som er jævlig, men jeg regner med at dette er for å være jævlig. Det gjør at man stresser selv mot småfluer.
I mitt første run greide jeg å drepe en boss og fant en boks hundemat som ikke gjorde noe, et avrevet hode jeg kunne kaste som en bombe og et tarotkort som gjorde meg om til en magisk robotenhjørning som alltid vil bli hos deg og late som med deg. Dette er en awesome spille. Nå skal det mappes litt knapper til gamepad med joytokey.

 

Lodin

Der Waaaah
De kaninene er fra det forrige spillet deres, Lugaru. De laga det før de fant ut hva en furry var for no svineri og de har i grunn valgt å flippe dem fuggern. Det gjør jeg og for Overgrowth blir å eie.
 
Jeg er så glad for at noen nevnte Owlboy her. Møtte gutta på raptus, bra gjeng, utrolig flinke. De har et spill som heter vikings on trampolines som ser utrolig vittig ut. Multiplayerspill som de vant en pris for på en konvensjon. Jeg føler også Eternal Daughter må nevnes her. Gammel platformer, utrolig vanskelig, men episk.

Link.

Derek yu games