The Binding of Isaac er da ute og dette er akkurat så grimt som jeg håpa på. Introen fortelles da på eventyrvis og omhandler Isaac og mora hans. Hu er nyfrelst og blir etterhvert mer og mer nyfrelst og får til slutt beskjed om å ta livet av stakkars Isaac for å bevis hvor mye hu elsker Gud. Her er det slett ikke fyren som tegna grafikken til Meatboy som tar oppgjør med gæren kristen familie, neida.

Isaac stakkars rømmer ned i kjellern og der treffer han alle brødrene og søskenene sine. De vil såklart gjøre unevnelige ting med ham så han må slåss tilbake med bare tårer som skytevåpen.
Ihvertfall er gameplayet som duengeons fra Zelda 1 bare at de er random genererte som i en roguelike med tilfeldig layout, loot, fiender og bosser. Nok en gang koselig å se at noen prøver seg på sjangeren i noe annet enn ASCII og krav om tre års utdannelse i gameplay. Kontrollen gjøres på keyboardet med WASD til gåing og piltaster til gråting. Man kan ikke skyte skrått, noe som er jævlig, men jeg regner med at dette er for å være jævlig. Det gjør at man stresser selv mot småfluer.
I mitt første run greide jeg å drepe en boss og fant en boks hundemat som ikke gjorde noe, et avrevet hode jeg kunne kaste som en bombe og et tarotkort som gjorde meg om til en magisk robotenhjørning som alltid vil bli hos deg og late som med deg. Dette er en awesome spille. Nå skal det mappes litt knapper til gamepad med joytokey.