Duke Nukem 4 ever! SG-tråd nummer 496
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Wired har en artikkel om Duke Nukem Forevers historie som Vaporware.
De har også anmeldt spillet: Duke Nukem Forever Shoulda Stayed Vaporware.
1UP gir laveste karakter, F: Duke Nukem - What a douche
De har også anmeldt spillet: Duke Nukem Forever Shoulda Stayed Vaporware.
1UP gir laveste karakter, F: Duke Nukem - What a douche
Litt old (ihvertfall på Spillegal-skalaen) men en av gutta som driver PR for Duke dreit seg litt ut på Twitter
Slettet twittene og la ut unnskyldninger men The Redner Group gjør ikke lenger PR for 2K Games, lese hele saken her.
Slettet twittene og la ut unnskyldninger men The Redner Group gjør ikke lenger PR for 2K Games, lese hele saken her.
Greit, du har rett; dette er ikke noe jeg skal komme unna med bare å glatte over.
Du har også helt rett i at noen av Dukes kommentarer er smakløst sjåvinistiske.
Spørsmålet er; hva betyr det? Jeg er ikke Duke. Duke er figuren jeg styrer, men jeg har ikke kontroll over områdene han skal gjennom eller tingene han sier. Jeg har ingen forpliktelse eller tildragning til å empatisere med, leve meg inn i Duke; og det er ikke det spillet primært legger opp til heller. Spillet er etter mitt syn grunnleggende sett en harselas med hvor ubeskrivelig tåpelig Duke er, noe som er tydelig fra første sekvens og hele veien gjennom.
Samtidig er det naturligvis på mange måter en feiring av hvor tøft det er å være Duke, og det er vel her dette blir komplisert. I det ene øyeblkket moser jeg alien-hjerne med hagle og gliser, i det neste ser jeg to nesten nakne kvinner eksplodere mens Duke sier 'You're fucked.'
Det valget jeg har som spiller er da enten å fortsette, i håp om at spillet ikke derfra spiralstuper ned i avgrunnen, men i stedet tar seg opp igjen – eller jeg kan slutte å spille. Så vidt jeg vet sluttet heller ikke du å spille, så hvor kommer din moralske suverentitet fra?
Jeg har forsvart DNF. Grunnlaget er først og fremst spillteknisk, fordi jeg synes mange av skytekampene og de ulike ideene (krympegeværet, mini-duke-banene, interaktive objekter, bossene, våpnene, sparkinga) er genuint morsomme. Det er et spill fylt med intense feider (i hvert fall på 'come get some'), og mange av kampene har gitt meg stor tilfredsstillelse å overvinne.
I tillegg har jeg forsvart Duke fordi jeg har latt meg underholde av at det er så til de grader over the top som det er; ikke ulikt No More Heroes, for eksempel. Både Duke og Travis er mannssjåvinister med tvilsomt kvinnesyn og peniskomplekser. Forskjellen er at Duke i tillegg til å være sjåvinist også forteller vitser om det, og at spillet har muligheten til å drepe nakne kvinner. (I en relativt kort sekvens av et ganske langt spill, men likevel). For meg, som blasert, distansert, postmoderne spiller er det interessant å se hva som kommer på neste brett, interessant å se hva 3D Realms mente DNF burde være, og hva slags humor eller forsøk på satire de har puttet inn. Det er med andre ord delvis nettopp fordi spillet er smakløst og frådsende i redneck-klisjeer og sjåvinisme at det får en voyeuristisk appell. Ikke ulikt titusenvis av biter shizzle folk her på SG har hatt interesse av tidligere, for eksempel.
Men det er selvsagt ikke dermed sagt at det er etisk frikjent.
Hva gjelder rent psykopatisk potensiale er det lite som skiller Duke Nukem Forever fra Hitman: Blood Money, Manhunt, eller Grand Theft Auto. Leflingen med å ha et kunstnerisk uttrykk som dreier seg om noe som ville være totalt forkastelig i virkeligheten deler spillet med Eminem i låter som 'Kill You' og 'Bonnie and Clyde 97'. Selve Hive-brettet er en pastisj over Aliens; hvis ikke Duke hadde gjort seg de kommentarene han gjør hadde det dessuten vært nær identisk med Duke Nukem 3D, om, igjen, med ekstra detaljerte pupper.
Igjen, dette betyr ikke at det er etisk frikjent, men det betyr at det beveger seg stort sett innenfor rammer som allerede er etablert.
Det det koker ned til, er med andre ord spørsmålet om hvorvidt jeg må stå til ansvar for hva Duke gjør og sier. Duke hater kvinner. Betyr det at jeg, som elsker kvinner, ikke lenger kan nyte (store deler av) spillet?
For å koke ned: Jeg er helt enig i at underholdning ikke er etisk fristilt og uansvarlig. Jeg er ikke enig i at voldsfantasier som Call of Duty, hvor krig og drap er underholdning, nødvendigvis er fastere etisk grunn enn DNF, hvor voldtekt er underholdning (i de sekundene de vitsene varer). Det har du vel heller ikke sagt; men din reaksjon på nettopp DNF fordrer at man må trekke skillelinjer mot andre ytringer i dette enkelt problematiserbare mediet vi driver og sysler med.
Ni tiendeler av tiden er DNF et morsomt actionspill med en komplett idiot i hovedrollen. Når spillet så skjærer ut i strippeklubb og alien-voldtekt er det kanskje smakløst og problematisk, og fordrer en fullstendig avstandtagen – eller er det simplethen umulig å ta på alvor?
DNF har gjort meg mer pinlig berørt enn opprørt; det er ikke en overbevisende nok fantasi til at jeg setter meg fore å bli voldspsykopatisk mannssjåvinist, og i stedet avfeier jeg de teiteste delene som nettopp det.
Men ja, du har rett; det er deler av DNF som er reint søppel.
Du har også helt rett i at noen av Dukes kommentarer er smakløst sjåvinistiske.
Spørsmålet er; hva betyr det? Jeg er ikke Duke. Duke er figuren jeg styrer, men jeg har ikke kontroll over områdene han skal gjennom eller tingene han sier. Jeg har ingen forpliktelse eller tildragning til å empatisere med, leve meg inn i Duke; og det er ikke det spillet primært legger opp til heller. Spillet er etter mitt syn grunnleggende sett en harselas med hvor ubeskrivelig tåpelig Duke er, noe som er tydelig fra første sekvens og hele veien gjennom.
Samtidig er det naturligvis på mange måter en feiring av hvor tøft det er å være Duke, og det er vel her dette blir komplisert. I det ene øyeblkket moser jeg alien-hjerne med hagle og gliser, i det neste ser jeg to nesten nakne kvinner eksplodere mens Duke sier 'You're fucked.'
Det valget jeg har som spiller er da enten å fortsette, i håp om at spillet ikke derfra spiralstuper ned i avgrunnen, men i stedet tar seg opp igjen – eller jeg kan slutte å spille. Så vidt jeg vet sluttet heller ikke du å spille, så hvor kommer din moralske suverentitet fra?
Jeg har forsvart DNF. Grunnlaget er først og fremst spillteknisk, fordi jeg synes mange av skytekampene og de ulike ideene (krympegeværet, mini-duke-banene, interaktive objekter, bossene, våpnene, sparkinga) er genuint morsomme. Det er et spill fylt med intense feider (i hvert fall på 'come get some'), og mange av kampene har gitt meg stor tilfredsstillelse å overvinne.
I tillegg har jeg forsvart Duke fordi jeg har latt meg underholde av at det er så til de grader over the top som det er; ikke ulikt No More Heroes, for eksempel. Både Duke og Travis er mannssjåvinister med tvilsomt kvinnesyn og peniskomplekser. Forskjellen er at Duke i tillegg til å være sjåvinist også forteller vitser om det, og at spillet har muligheten til å drepe nakne kvinner. (I en relativt kort sekvens av et ganske langt spill, men likevel). For meg, som blasert, distansert, postmoderne spiller er det interessant å se hva som kommer på neste brett, interessant å se hva 3D Realms mente DNF burde være, og hva slags humor eller forsøk på satire de har puttet inn. Det er med andre ord delvis nettopp fordi spillet er smakløst og frådsende i redneck-klisjeer og sjåvinisme at det får en voyeuristisk appell. Ikke ulikt titusenvis av biter shizzle folk her på SG har hatt interesse av tidligere, for eksempel.
Men det er selvsagt ikke dermed sagt at det er etisk frikjent.
Hva gjelder rent psykopatisk potensiale er det lite som skiller Duke Nukem Forever fra Hitman: Blood Money, Manhunt, eller Grand Theft Auto. Leflingen med å ha et kunstnerisk uttrykk som dreier seg om noe som ville være totalt forkastelig i virkeligheten deler spillet med Eminem i låter som 'Kill You' og 'Bonnie and Clyde 97'. Selve Hive-brettet er en pastisj over Aliens; hvis ikke Duke hadde gjort seg de kommentarene han gjør hadde det dessuten vært nær identisk med Duke Nukem 3D, om, igjen, med ekstra detaljerte pupper.
Igjen, dette betyr ikke at det er etisk frikjent, men det betyr at det beveger seg stort sett innenfor rammer som allerede er etablert.
Det det koker ned til, er med andre ord spørsmålet om hvorvidt jeg må stå til ansvar for hva Duke gjør og sier. Duke hater kvinner. Betyr det at jeg, som elsker kvinner, ikke lenger kan nyte (store deler av) spillet?
For å koke ned: Jeg er helt enig i at underholdning ikke er etisk fristilt og uansvarlig. Jeg er ikke enig i at voldsfantasier som Call of Duty, hvor krig og drap er underholdning, nødvendigvis er fastere etisk grunn enn DNF, hvor voldtekt er underholdning (i de sekundene de vitsene varer). Det har du vel heller ikke sagt; men din reaksjon på nettopp DNF fordrer at man må trekke skillelinjer mot andre ytringer i dette enkelt problematiserbare mediet vi driver og sysler med.
Ni tiendeler av tiden er DNF et morsomt actionspill med en komplett idiot i hovedrollen. Når spillet så skjærer ut i strippeklubb og alien-voldtekt er det kanskje smakløst og problematisk, og fordrer en fullstendig avstandtagen – eller er det simplethen umulig å ta på alvor?
DNF har gjort meg mer pinlig berørt enn opprørt; det er ikke en overbevisende nok fantasi til at jeg setter meg fore å bli voldspsykopatisk mannssjåvinist, og i stedet avfeier jeg de teiteste delene som nettopp det.
Men ja, du har rett; det er deler av DNF som er reint søppel.
Vi sitter på samme side her, føler jeg. Øh, det jeg reagerte på var ikke egentlig "ånei, nå har'n mista alle moralske skrupler her"; mer det at Bulletstorm starter tregt (noe det gjør, den første halvtimen er dønn kjedelig; resten av spillet? Ikke akkurat), og det er Utilgivelig i din bok. Duke Nukem Forever, som er det første spillet jeg har blitt støtt av på år og dag (ikke bare fordi det står på ennå mer sviktende etisk grunn enn Call of Duty, men også fordi det er mer nedlatende enn CoD), går fri fordi det bare er gjort på kødd. Det koker ned til at jeg blir opprørt over at jeg ikke helt klarer å svelge dette, ikke når det kommer fra deg. Men men.
