Det var sikkert konge, hvis man aldri hadde vært borti skytespill før på den tida.
Når det er sagt tror jeg ikke så veldig mange vil synes Duke Nukem Forever er konge, selv om man aldri har spilt noen skytespill før. Har vært på demningen og dengt den første bossen i spillet to ganger til, og nå driver jeg og lusker rundt nedi en kraftstasjon. Skal snart få kjøre gaffeltruck lover navnet på brettet, så vi får se hvordan det blir.
Edit: Der ja, da har man jaggu fullført Duke Nukem Forever. Hva skal man si? Noen sekvenser var artige, men så kom det jaggu noen undervannsbrett og fullstendig rævkjørte hele dealen. Og hvis noen vil ha et hint til hvordan sistebossen er, så forestill dere bossen helt på starten av spillet (eller i demoen), bare at han må gølves tre ganger.
Så. Dette er, på alle måter det har noe å si, Call of Duke. Det finnes ikke mulighet for å bli overraska av noe som helst i dette spillet, og Duke Nukem-personaen blir så jævla slitsom i lengden. Eneste gangen jeg flirte av en vits var da Duke stemte i med "America, fuck yeah" etter at noen sa "America is counting on you" og det sier vel hvor lista ligger. Ja, og det var en Donkey Kong-vits jeg likte uten at jeg lo av den.
Så. Dette er en gangbar miks av gammalt og shooter du jour-materiale, og det er noen steder det er skikkelig tydelig at ting er stifta sammen ettersom de holdt på. Alt det kjipe til tross blir det aldri fullstendig krise; mye på grunn av at våpenspillet er såpass overdrevet (jfr. det jeg skrev tidligere med for kraftige våpen), og at spillet har en grei sans for pacing. Tenker jeg gir det 5/10, legg på valgfritt antall poeng hvis du føler trangen til å fistpumpe når Duke kommer med en oneliner eller sprenger noe (mao. en gang annethvert minutt sånn rundt regnet).