I sin tid når Bethesda mekka sitt første skikkelige spill, Arena så starta det som no helt annet. Som det lyder av navnet skulle det egentlig handle om å være gladiator og fighte i diverse arenaer. Underveis la de til features som at man kunne utforske byene disse kampene skulle foregå i og etterhvert også villmarken rundt. De kom fram til at de kunne random generere en hel jævla verden så da skifta de over til å mekke et friform action-RPG istedetfor no FPS med gladiatorer. I farta glemte de desverre å legge til en eneste jævla Arena, men beholdt navnet siden de allerede hadde brukt spenn på reklame osv. Så ja, Beth har alltid vært ganske hurf durf.
[Multi] Elder Scrolls V: Skyrim
- Trådstarter Lodin
- Startdato
yetipants: joda, men ingen av spilla deres har noensinne kjørt perfekt på maskinene som eksisterer ved release av deres spill, og det til tross for at ingen av spilla ser så bra ut rent teknisk.. skyrim ser bra ut, og skjønner jo hvorfor med tanke på størrelsen på spillen. det er bare det at det alltid er noe kluss med spillene deres.
Halla dere. Hvor blir det av hjelpere når de stikker av gårde og ikke gidder å sitte mannekeng i det tomme huset ditt lengre? Skulle gjerne hatt tilbake no armourings.
Og: Markarath er den stiligste byen. Jeg vil ha huset. Tror buggen som gjør at optionen om å kjøpe huset forsvinner fra NPCen. Noen som har gjort det nøyaktige questet som gjør at huset blir ledig, og vil spoile dette for meg? Finner det ikke på wikien.
Og: Markarath er den stiligste byen. Jeg vil ha huset. Tror buggen som gjør at optionen om å kjøpe huset forsvinner fra NPCen. Noen som har gjort det nøyaktige questet som gjør at huset blir ledig, og vil spoile dette for meg? Finner det ikke på wikien.
Patchen patches. Jeg fnes.
Edit: Jeg sliter virkelig med å ha det moro med Skyrim nå. Dette spillet har mer eller mindre null rollespillaspekter som virkelig betyr noe. Man kan velge hva slags direksjon man vil ta i kamper, men det betyr lite når kampsystemet ikke er spesielt bra i det hele tatt. Det er ingen betydelige grener å velge mellom i hovedhistorien og sideoppdrag har så godt som aldri noen alternative metoder å utføre dem på. Nå og da kan man ta en snarvei eller velge å drepe en person istedetfor å la vær om man har lyst til å føle seg som en moralsk batman. Jeg savner også karakterer med litt dybde, og karakterer man kan bry seg om i det hele tatt. Det kan være at jeg er litt skjemt bort av New Vegas, hvor valgene jeg tok i løpet av spillet faktisk føltes som om de gjorde en rolle. Og jeg er klar over at Elder Scrolls aldri har vært så fokusert på valg, men kanskje det burde begynne å bli det, for jeg synes virkelig at Skyrim er et voldsomt tynt spill, selv om det prøver å være det totalt motsatte.
Edit: Jeg sliter virkelig med å ha det moro med Skyrim nå. Dette spillet har mer eller mindre null rollespillaspekter som virkelig betyr noe. Man kan velge hva slags direksjon man vil ta i kamper, men det betyr lite når kampsystemet ikke er spesielt bra i det hele tatt. Det er ingen betydelige grener å velge mellom i hovedhistorien og sideoppdrag har så godt som aldri noen alternative metoder å utføre dem på. Nå og da kan man ta en snarvei eller velge å drepe en person istedetfor å la vær om man har lyst til å føle seg som en moralsk batman. Jeg savner også karakterer med litt dybde, og karakterer man kan bry seg om i det hele tatt. Det kan være at jeg er litt skjemt bort av New Vegas, hvor valgene jeg tok i løpet av spillet faktisk føltes som om de gjorde en rolle. Og jeg er klar over at Elder Scrolls aldri har vært så fokusert på valg, men kanskje det burde begynne å bli det, for jeg synes virkelig at Skyrim er et voldsomt tynt spill, selv om det prøver å være det totalt motsatte.
Jeps, dette. Jeg spiller ikke Elder Scrolls fordi det gir store muligheter for å rollespille og oppleve en fantastisk historie; med unntak av noen øyeblikk i Morrowind har de tre siste Elder Scrolls-spillene hatt skikkelig råtne manus (med forbehold om at Oblivion muligens blir fantastisk etter tidenes minst lovende start). Cluet er at jeg synes Bethesda er drivende gode på å mekke digre, varierte områder det er artig å utforske. Selv liker jeg å bare dille rundt og se hva jeg ramler over, men hvis du krever en engasjerende historie er rett og slett ikke Elder Scrolls for deg.
Derfor jeg er bitter. Jeg vil ha en svær episk vikingverden som de har skapt her, med de minneverdige karakterene og interessante og ofte nervepirrende historiene vi ser i Obsidian sine spill. Jeg hadde håpet at Bethesda ville plukke opp litt fra Obsidian etter at de viste dem hvordan Fallout (og rollespill generelt) skal gjøres, men nei. Jeg føler til slutt bare at jeg spiller et mer polert og tilgjengelig Oblivion om igjen. Igjen, det er sløst potensial når en så stor og imponerende verden (for akkurat her synes jeg Bethesda har gjort en strålende jobb) bare ender opp som et sted man har litt "sandkasse"-moro istedetfor å bli et involverende spill med en impaktfull historie som kan rivalisere gode bøker.
De dicksa i Bethesta har sendt Skyrim til alle de ansatte i Shinji Mikami sitt nye selskap Tango Gameworks, så da blir hva enn de jobba på utsatt.
Tror dette har mye med dine forventninger å gjøre. Bethesda har aldri vært flinke til å skrive gode spillhistorier, dette vet alle som har spilt spilla deres. Det de virkelig briljerer på er å bygge verdener på makronivå. At de nå også har latt level-designerne go nuts med de forskjellige ruinene og hulene i Skyrim gjør underverker sammenlignet med de copy-pastede lokalene jeg sikkert så tusen ganger i Oblivion. At områdene nå er litt mer varierte og "eksotiske" enn Cyrodiil gjør dem nok også et par tjenester. Det som gjorde Morrowind så kult var at det var så fjernt fra generisk fantasy, noe de delvis har klart å gjøre i dette spillet.
At New Vegas var annerledes er som du selv sier på grunn av Obsidian. Jeg synes NV var mye mer sann til Fallout-universet og den gode Fallout-følelsen enn det sukkersøte manuset til Fallout 3. Men jeg digga fremdeles å vandre rundt i Capital Wasteland, i likhet med at jeg elsker å utforske det enorme Skyrim. Hvis du vil ha en velregissert spillopplevelse med masse komplekse valg, plot-twists og dype rollefigurer bør du nok se andre steder.
Når det er sagt, så finnes det som regel et par gode forfattere også i Bethesda, men de blir som regel gjemt vekk og må ta til takke med å skrive deadra-questene, Dark Brotherhood og Thieves Guild, noe ikke alle spillere kommer borti i løpet av sine timer in-game. De var glatt de kuleste historiene i Oblivion, og det ser ut til å være akkurat det samme i Skyrim.
Dersom man utforsker litt, ramler man titt og ofte helt tilfeldig over noe fett. Det er det som gjør meg hekta på disse spillene hver jævla gang. Selv om Oblivion var en ganske skuffende affære, har jeg sikkert klokka femti timer i det. Skyrim vil nok få langt flere.
At New Vegas var annerledes er som du selv sier på grunn av Obsidian. Jeg synes NV var mye mer sann til Fallout-universet og den gode Fallout-følelsen enn det sukkersøte manuset til Fallout 3. Men jeg digga fremdeles å vandre rundt i Capital Wasteland, i likhet med at jeg elsker å utforske det enorme Skyrim. Hvis du vil ha en velregissert spillopplevelse med masse komplekse valg, plot-twists og dype rollefigurer bør du nok se andre steder.
Når det er sagt, så finnes det som regel et par gode forfattere også i Bethesda, men de blir som regel gjemt vekk og må ta til takke med å skrive deadra-questene, Dark Brotherhood og Thieves Guild, noe ikke alle spillere kommer borti i løpet av sine timer in-game. De var glatt de kuleste historiene i Oblivion, og det ser ut til å være akkurat det samme i Skyrim.
Dersom man utforsker litt, ramler man titt og ofte helt tilfeldig over noe fett. Det er det som gjør meg hekta på disse spillene hver jævla gang. Selv om Oblivion var en ganske skuffende affære, har jeg sikkert klokka femti timer i det. Skyrim vil nok få langt flere.
Ja, jeg er enig i alt du sier, og jeg hadde egentlig ikke forventet at det ville bli noe annerledes med Skyrim. Jeg mente virkelig et vagt håp om at Bethesda hadde skjerpet seg litt. Jeg sier bare at jeg elsker hva Skyrim prøver å være, men jeg hater hva det faktisk er. Store rollespill er få, store rollespill som er godt skrevne er enda færre. Derfor skulle jeg ønske at når Bethesda først skulle satse stort på å lage et skikkelig svært spill som Skyrim kunne de gjort en bedre innsats på historien, hyrt inn noen gode skrivere og liknende, og dermed sørget for at dette var mulig å nyte fullt ut både for de som bare vil ha et enkelt og morsomt eventyr men også for de som har lyst på et omfattende og troverdig epos om jeg får lov til å bruke det ordet.
*Spoilere følger*
Hva jeg likte med Morrowind var at mye av historiefortellingen gikk nettopp på makronivå; man ble gitt følelsen av at den eneste måten man kunne komme under huden på den verdenen man fungerte i, og ens rolle i den, var gjennom egen oppdagelse: Man leser bøker, hører på folk fortelle om de siste politiske intrigene eller den historiske rollen til et bestemt område eller by. Selv om spillet var langt mer statisk enn Oblivion og Skyrim, opplevde man en større grad av innlevelse fordi det var lett å innbille seg at mer ting pågikk enn det faktisk gjorde. Isteden for at et episk narrativ drar deg etter nesen, handlet mye av spillet om å utforske på egen hånd, og selv skape de forbindelser som knytter deg til den større sammenheng. Selv fant jeg det interessant at Nerevarine-profesien er selvoppfyllende; du er ikke skjebnebestemt til å bli Nerevarine, men har de egenskapene som skal til for å bli det, men at du faktisk ender opp som Nerevarine skyldes innsatsen du legger inn.
Her ble jeg særlig skuffet over borgerkrigsoppdragene, som er en serie angrep på ulike festninger ispedd litt dungeon-crawling og bestikkelse, som ender med at du dreper Ulfric Stormcloak og får et sverd av Tullius. Det mest interessante er egentlig hvordan jarlene du har fordrevet fra Riften og Dawnstar sitter rundt langbordet i Windhelm, bitre for å ha valgt gal side i konflikten. Men det er ingen kroningsseremoni, intet studie rundt forholdet mellom imperiet og Jarl Elisif, og ei heller noen innblanding fra Thalmor, som jeg jo vet bruker Ulfric som et maktmiddel. Spillet trenger ikke en gang å leve ut alle de politiske intrigene; det holder at jeg får et lite innblikk i hva som foregår, så ordner fantasien resten.
I tillegg er de fleste guild-oppgaver og lignende ikke så mye knyttet opp til et strengt narrativ som er nødvendig for å gjøre det episk nok, men snarere er temmelig trivielle. Du skal ikke redde verden fra Mannimarco, The King of Worms, men gjør ditt for å stige i hierarkiet til du til slutt kan duellere med erkemagisteren om tittelen. I prosessen lærer du litt om intrigene innad i guilden, samt forholdet til eksempelvis Telvanni-huset, hvilket inspirerer deg til å skrive egne historier om hvilke endringer din inntreden som Arch-Mage innebærer.
Sånn sett føler jeg at skaperne av Morrowind har skjønt noe som man ikke utlevde i hverken Skyrim eller Oblivion: En open-world RPG er ikke en roman, og spilleren skal ikke drives frem av et narrativ på samme måte en leser drives frem av romanens narrativ. Snarere bør det være spilleren selv som driver narrativet, og for å oppnå dette holder det å lage en rik verden full av lore og kule figurer (Crassius Curio), og la det være opp til spilleren selv å oppdage denne rikdommen gjennom utforskning, isteden for å presse det på ham når han forsøker å tjene nok penger til å kjøpe livseliksir.
Og, ja, spillet kunne vært bedre balansert. I Morrowind kunne man spille femti timer uten å ha nok penger til å kjøpe noe særlig storslått, før man kom over det punktet der ting som glass og Daedric ble tilgjengelig for deg, og man hadde likevel ikke penger til å få 100% Magic Resistance på kappen sin. I Skyrim er det eneste man egentlig trenger å spare opp penger til hus, hest og hund, særlig hvis man spiller som mage.
Jeg tok et mission hvor man skal snike seg inn på en fest nå og for å gjøre det må man gi fra seg alt stæshet sitt så ikke vaktene merker no, men mens jeg stod der i borggården og frøys kom det en drage og jeg hadde ikke på meg mer enn klærne mine så jeg skreik litt og magia litt på den mens vaktene pila den og når så en av dem døde bøffa jeg greiene hans og så fighta jeg dragen på bakken og det var awesome og så døde den og jeg fikk sjela dens. 