Auda. Det er på political machinations på *feil* plan? De har fokusert på storpolitikk som bare føles ut som en hel bunt med politikerlingo som får alle avgjørelser og alle intriger til å føles som genuine stortingsmøter?
Da får jeg skru ned forventningene mine. Og selvsagt er det poppis å snipe FF-fans, akkurat som det er poppis å snipe power metal og prog rock fans, eller for den saks skyld skikkelige filmnerder, som nekter å se på Schindlers Liste fordi den ikke er regissert av en troverdig kis. Isolert sett er FF helt greit, for all del, hatt det mye moro med de spillene oppgjennom årene, men nå klarer jeg ikke ta dem alvorlig lenger. Mellom de ultraklisjerte homodesignene til Tetsuya Nomura og de stadig mer sausete plottene som aldri er noe mer enn en billig fortelling om "umulig kjærlighet" satt mot en bakgrunn bestående av verdens undergang forårsaket av noen som tilfeldigvis også er en farsskikkelse for hovedpersonen, eller kjæresten til hovedpersonen. Det er masse annet som foregår der også, selvsagt, men det er stort sett underordnet. Og det er ofte som Yetipants pratet om: Gå til By 1. Oj, der ble vi angrepet. Fise avgårde til By 2. Angrepet igjen?! Vi får stikke til By 3. Lurer på hva som skjer der.
Fortellingene er veldig endimensjonale fordi de bare spiller på den ene muligheten spilleren har for å delta i konlikten (nemlig kamp), siden resten av spillopplevelsen er så rigid lineær. Final Fantasy ville vært langt bedre om det bare var litt mer levende, men nå er det virkelig dødt, for du kan bare interagere med omgivelsene, ikke foreta meningsfylte valg og dermed påvirke hendelsene. Derfor synes vi FF er døvt; fordi det ikke har rikket seg en centimeter fortellermessig siden lista ble lagt for nesten ti år siden. Og vi er blitt voksne siden da, med et bredere spekter av erfaringer. Sammenlignet med mye av det andre vi har opplevd de siste ti årene, blekner Final Fantasy-spillene.
Så, det er ingen som hindrer dere i å digge FF-spillene så mye dere vil. Det er bare litt vennskapelig sniping mot folk som gjør det. Litt på samme måte som en universitetsprofessor som av en eller annen grunn er helt hekta på curling. Det finnes så mye mer spennende ting her i verden en smart og interessant fyr som en professor kunne brukt fritida si på, men han her liker curling. Det er umulig å holde det i mot ham, men samtidig ... man kan ikke la ham helt i fred heller. Det er for latterlig til det.