Førsteinntrykk: GTA San Andreas med bedre grafikk og skuespillere. Og Stardust: Music Sounds Better With You på soundtracket (og, ja, Modjo). Terningkast 7.
Min morsomme historie er forøvrig fra da jeg fant en Stranger/Freak og det viste seg å være min asiatiske ricer/gateløpentusiastkompis. Det ble gateløp vettu, og 'n Fetthesten klinka inn en perfekt førsterunde før runde to (av to) kom og ting gikk til hælvete i ei handlekorv. Kutta et hjørne litt for kvast (detta ække Gran Turismo) og bilen letta, spant fem ganger rundt, spratt en gang midt oppå en murvegg og landa mirakuløst nok på hjula i en bakgård. Jeg prøvde desperat å lirke det som var igjen av bilen tilbake i løpet (Franklin satt og kjente godt på blåsten med tanke på at han verken hadde vinduer eller dører igjen, og hjula sto på skrå etter feil akse) bare for å havne i... kø for rødt lys. Jeg banna og sto i mens jeg prøvde å dulte vekk noen kjerrer sånn at jeg kunne kjøre videre, eneste problemet var at akslingen knakk under påkjenningen sånn at jeg ble stående. Idet jeg prøvde å karre meg ut av vraket, kom en kis og slo meg ihjæl. Mens jeg fortsatt satt inne i bilen. Kan ikke med god samvittighet påstå at det var helt ufortjent.
Ja, og jeg landa på den uferdige skyskraperen ved siden av sjappa til Simeon med luftskipet. Skuffelsen var stor da jeg ikke fant noen fallskjerm der oppe, men i det minste fant jeg ei heisekran jeg kunne balansere langs noen ti centimeter brede ståldragere for å nå. Franklin kom seg cirka en halv meter bortover før han falt tre tusen meter ned til bakken, det var artig i seg selv.
Men ja, fikk låst opp 'n Mikkel før jeg måtte slå av og oppdraga hittil har vært stor kos. Lamar som gjengstra det opp i hvite tennissokker og kjippkjapper tok kaka.