Håhåh, i anledning gårsdagen stakk jeg ut og kjøpte meg noe ny elektronisk underholdning. Valget falt lett på et forholdsvis nytt DS-spill ved navn
Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure!
Kort fortalt så er Hatsworth en engelsk gentleman som er medlem i Pretensiøse Eventyreres Klubb, og en dag finner han den magiske bowlerhatten som tilhørte dressen til THE GENTLEMAN; en legendarisk skikkelse som tok på seg jobben med å gå med verdens fineste dress for å holde monstrene fra Pusleverdenen borte. Gjett hva, da Hatsworth fant bowleren åpnet han døra til Pusleverdenen og dermed kom det masse monstre ut. Masse skatter også, siden Pusleverdenen tydeligvis var laget av monstre og skatter. Og pusleblokker. Spillet er akkurat så bånnseriøst som du forventer av coveret og den bakgrunnshistorien, og Hatsworth må sette av gårde for å befri ymse mystiske riker fra monstre og skatter med sabel og tekopp som eneste hjelpemiddel.
Twisten her er at Henry Hatsworth er en kombinasjon av et plattformactionspill og et puslespill, hvor du plattformer og denger monstre på den øverste DS-skjermen. Aberet er at hver gang du denger et monster så dukker det opp på pusleskjermen, og for å bli kvitt dem for godt må du renske dem ut derfra også. Til å begynne med syntes jeg det virka som om dette var et middels plattformspill teipa fast til et middels puslespill, for det eneste du gjør er å hoppe og denge monstre med sabel, og innimellom er du pukka nødt til å pusle litt for at ikke monstrene skal dukke opp igjen. Viste seg etter hvert at det var langt mer på ferde, heldigvis.
For det første så har spillet en kombomåler som gir deg stadig finere belønninger jo flere treff du har klart å få inn uavbrutt når du denger en fiende, og bare det åpner en ny taktisk dimensjon. Dessuten gir puslebrettet deg økte krefter; du bygger opp en puslemåler og når den er full blir Hatsworth yngre og sprekere, i tillegg til at du kan skyte med muskedunder som kan få større kraft hvis du pusler bra før skuddene treffer. Attpåtil kan puslemeteret bygges opp en gang til, og når så er gjort får du et superangrep som heter Tea Time. Når du bruker det tar Hatsworth seg en tepause, og en diger mecha-drakt dukker opp som du kan styre for å denge monstrene enda mer effektivt. Snekent.
Puslinga er av typen Tetris Attack/Puzzle League; det vil si at du må flytte brikker som sakte stiger oppover langs skjermen horisontalt for å få tre like farger på rad som så forsvinner, og når du har gjort det faller alle brikkene over de du fjernet nedover. Vendepunktet hvor jeg innså hvorfor dette var en god ide å koble sammen med plattformspillet kom seint i første verden, hvor vanskelighetsgraden virkelig trapper opp og du blir nødt til å pusle sammen komboer for å gi økt ildkraft til skuddene dine, samt tenke taktisk over hvilke fiender du slenger ned til pusleskjermen for å kunne bli kvitt dem på en effektiv måte. Bosskamper er også spennende saker; standard angrepsmønsterlæring får en ekstra boost når du må bedømme om du skal bruke puslekraft på å svi av noen saftige skudd eller spare til du kan gå berserk med mechaen.
Foreløpig ligger dette an til å bli en riktig så fin opplevelse; med pengene du tjener oppgraderer du Hatsworth, og hver boss (og nye klesplagg) gir deg nye evner, så det ser ut til at du får mange nye muligheter i løpet av spillet. Så klart er det også drøssevis med hemmeligheter og skjulte rom, så plattformfantaster burde også sjekke ut dette.
Så, anbefales, iallfall så langt. Ekstra bonus er at hele spillet har stemmeskuespill ved at figurene ytrer meningsløse, stereotype utsagn for hvert ord som blir skrevet opp på skjermen. Hatsworth selv sier mest "Ho!" "Harumph!" "Wot wot?!" og ikke minst "Good show!" på akkurat sånn erkebritisk posh-aksent som du forventer, og manus er ekstremt tongue-in-cheek. Gode tider.
Edit: Bonus!
Rot litt rundt på hjemmesida så kan du laste ned musikken fra spillet! Og den er bra, så gjør det.