Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Start? Du velger jo selv hvor du ønsker å gå og hvilken quest du ønsker å starte på. Jeg tok de tre andre før jeg bega meg ut på Redcliffe og det angrepet var latterlig enkelt. Jeg har spilt på normal hele tiden og det har tidvis gitt en utfordring, men det største problemet til nå har utelukkende vært enkelte bosser, spesielt den siste i dverge-questet. Spillet lar deg jo nettopp endre vanskelighetsgrad for at ikke slike partier skal hindre deg i å komme deg videre. Ingen av trophiene krever å runne spillet på en viss vanskelighetsgrad (det er bare jeg som er sta og prøver om og om igjen til jeg fikser det).
Jeg får tilstå at jeg feide unna zombiene på null komma svisj, men da jeg måtte av gårde til den vesle fjellandsbyen og slåss mot
, måtte jeg slå ned på Easy. Det mest skuffende da var at spillet gikk fra "fysisk umulig" til "jeg trenger ikke å se på skjermen engang". Var liksom ikke noen mellomting, men jeg hørte vel også at den første patchen gjorde sånn at Easy ble litt mer Easy så der har vi det nok. Det var forøvrig den ene kampen hvor Zhevran var verdt å ha med seg. Flere enn meg som bare ikke klarer å finne ut hvordan spillet beregner evne til å dirke opp låser? Jeg tror Zhevran har klart å dirke opp totalt fire kister så langt, og jeg har fått ham til å prøve å dirke opp minst det tidobbelte. "Insufficient skill", ja. På en JÆVLA ROGUE.
Sånn ellers har jeg lite imot spillmekanikken i Dragon Age, det er tydelig at de har latt seg inspirere av D&D men sparka det opp et par hakk. Dermed er det faktisk veldig fett å spille som Mage siden du tidlig får mulighet til å låse opp noen vilt kraftige magier. Petrify, Stonefist, Fireball og Inferno blir mye brukt her i gården. :mafia:
trollmannen som beskytter seg mot all magi samtidig som fem Drakes kommer og leker bajas
Sånn ellers har jeg lite imot spillmekanikken i Dragon Age, det er tydelig at de har latt seg inspirere av D&D men sparka det opp et par hakk. Dermed er det faktisk veldig fett å spille som Mage siden du tidlig får mulighet til å låse opp noen vilt kraftige magier. Petrify, Stonefist, Fireball og Inferno blir mye brukt her i gården. :mafia:
Spiller mage jeg og, men jeg kjører diverse ice-spells for å fryse, mind blast, paralyze (nå også mass paralyze) og "virulent walking bomb" som gjøre skade over tid og får fienden til å sprenge og infisere andre fiender. Jeg holder stort sett kontroll på fiendene mens de andre denger dritten ut av dem.
Ahh. Ferdig. Nå har jeg fått opplevd HL2 eventyret. Og det har vært en meget fin tur. Må påstå at episode 2 var absolutt mest underholdende. Mye episk med lite til ingen dødtid, uten at det ble rushet. Absolutt ett av de bedre spillene jeg har vært bortpå, men ikke nødvendigvis ett av de gøyeste. Det er historien og stemningen som driver spillet, og ikke gameplayet, så å spille det omigjen senere er ikke så utrolig fristende, selvom jeg kunne tenke meg å oppleve det på nytt.
Awesome.
Men de må gjøre noe med den AIen til episode 3.
Awesome.
Men de må gjøre noe med den AIen til episode 3.
En festlig detalj jeg har lurt litt på er hvem det var som bestemte at man ikke kan forandre på reisefølget etter at man har gått inn i en grotte. Gitt at jeg ikke har noen forutsetning for å vite hva som venter meg bak sløret, virker det ekstra døvt at jeg ikke skal kunne bruke alle egenskapene jeg har tilgjengelig i totalteamet?
Jeg synes også det er mange andre steder hvor man antar at spilleren bare gjetter på at hun kommer til å trenge så-og-så-mange helsedrikker, magidrikker osv. Igjen, er det meningen at dette skal være en god ting? At ødelagtheten ved første gjennomspilling liksom skal gjøre så man blir fristet til å spille på nytt, nå som man faktisk er i stand til å planlegge litt?
Jeg spilte ferdig Mage's Circle i går, morsom og veldesignet sisteboss (så lenge man er klar over på forhånd at man må ha en healer med seg inn, jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært uten). Driver og skal ta kverken på noen leiemordere nå, det er jo festlig at helt vanlige folk kan være mer utforende enn "Satan sjøl fra magihælvete". Men slik går nu dagan.
Også festlig at massevis av de besvergelsene jeg ellers bruker hele tiden (forfrosning, åndefengsel, osv) plutselig slutter å funke mot de digre fiendene – det føles litt som et slags anti-Zelda. Vanligvis ville jeg forvente at en veldesignet boss krevde at man brukte det man hadde lært i kombinasjon, eller på litt kreative måter, ikke at spillet kort og godt gjorde mine opparbeidede kunnskaper verdiløse. Men det er mulig det er jeg som har pussige forventninger.
Edit: Den greia med Redcliffe er forresten et godt eksempel. Ikke en eneste figur i spillet hadde fortalt meg før jeg fikk valget om hvor jeg skulle, at det kanskje ikke var så innmari glupt å begynne i Redcliffe. Er det sånn med vestlige rollespill at hinting om hva som er farlig er litt fy-fy?
Jeg synes også det er mange andre steder hvor man antar at spilleren bare gjetter på at hun kommer til å trenge så-og-så-mange helsedrikker, magidrikker osv. Igjen, er det meningen at dette skal være en god ting? At ødelagtheten ved første gjennomspilling liksom skal gjøre så man blir fristet til å spille på nytt, nå som man faktisk er i stand til å planlegge litt?
Jeg spilte ferdig Mage's Circle i går, morsom og veldesignet sisteboss (så lenge man er klar over på forhånd at man må ha en healer med seg inn, jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært uten). Driver og skal ta kverken på noen leiemordere nå, det er jo festlig at helt vanlige folk kan være mer utforende enn "Satan sjøl fra magihælvete". Men slik går nu dagan.
Også festlig at massevis av de besvergelsene jeg ellers bruker hele tiden (forfrosning, åndefengsel, osv) plutselig slutter å funke mot de digre fiendene – det føles litt som et slags anti-Zelda. Vanligvis ville jeg forvente at en veldesignet boss krevde at man brukte det man hadde lært i kombinasjon, eller på litt kreative måter, ikke at spillet kort og godt gjorde mine opparbeidede kunnskaper verdiløse. Men det er mulig det er jeg som har pussige forventninger.
Edit: Den greia med Redcliffe er forresten et godt eksempel. Ikke en eneste figur i spillet hadde fortalt meg før jeg fikk valget om hvor jeg skulle, at det kanskje ikke var så innmari glupt å begynne i Redcliffe. Er det sånn med vestlige rollespill at hinting om hva som er farlig er litt fy-fy?
Jeg begynte i Redcliffe, eneste som var stress var de dragene og magikeren, som nevnt. Vel vel.
oerhört: Det er litt søtt at du kritiserer det faktum at du må forberede deg på å bli skadet og sånt. Spesielt i The Fade, hvor du faktisk får en Spirit Healer (som har Mass Resurrect) gratis. Planlegging er liksom en del av moroa i sånne spill. Velg ut folk som har de egenskapene du kan tenke deg at fungerer bra sammen, og bruk dem. Og når du blir skada, må du enten ha lasta opp med Health Poultices, eller så må du ha med deg en healer. Det er liksom sånn det funker. Enten det, eller så kan du satse på å brøyte gjennom folk med en millimeter helse igjen, og så bare bli frisk igjen automatisk. Jeg synes systemet funker helt greit; hvis du ikke liker tanken på å måtte ha med deg en healer, spill på Easy eller noe.
I bunn og grunn handler Dragon Age - som alle andre rollespill - om ressurshåndtering. Utforsk hvilke begrensninger og regler verdenen har, og administrer dine tilgjengelige ressurser slik at du har størst mulig evne til å takle mulige utfall i enhver tenkt situasjon. Det er det samme opplegget som i f.eks. Demon's Souls, eller de fleste andre rollespill jeg har vært borti.
oerhört: Det er litt søtt at du kritiserer det faktum at du må forberede deg på å bli skadet og sånt. Spesielt i The Fade, hvor du faktisk får en Spirit Healer (som har Mass Resurrect) gratis. Planlegging er liksom en del av moroa i sånne spill. Velg ut folk som har de egenskapene du kan tenke deg at fungerer bra sammen, og bruk dem. Og når du blir skada, må du enten ha lasta opp med Health Poultices, eller så må du ha med deg en healer. Det er liksom sånn det funker. Enten det, eller så kan du satse på å brøyte gjennom folk med en millimeter helse igjen, og så bare bli frisk igjen automatisk. Jeg synes systemet funker helt greit; hvis du ikke liker tanken på å måtte ha med deg en healer, spill på Easy eller noe.
I bunn og grunn handler Dragon Age - som alle andre rollespill - om ressurshåndtering. Utforsk hvilke begrensninger og regler verdenen har, og administrer dine tilgjengelige ressurser slik at du har størst mulig evne til å takle mulige utfall i enhver tenkt situasjon. Det er det samme opplegget som i f.eks. Demon's Souls, eller de fleste andre rollespill jeg har vært borti.
Ble just ferdig med det første Riddick-spillet (Escape from Butcher Bay) nå. I motsetning til den gamle xboxversjonen, som gikk rett tilbake i hylla etter noen timer, synes jeg PC-versjonen var en ren fornøyelse hele veien gjennom. Sure, til tider er det ikke mer enn et greit FPS, men når det virkelig funker er det utrolig bra. Spesielt liker jeg den oversimplifiserte stealth-mekanikken hvor du bare kan skyte ut lyspærene, trykke på dukkeknappen og plutselig bli helt usynlig, det gjør det lett og gøyalt å kuke rundt med AIen... 
Men nå erre rett over til Assault on Dark Athena, som forhåpentligvis er like bra...
Men nå erre rett over til Assault on Dark Athena, som forhåpentligvis er like bra...
Jeg jobber på listen min, og siden jeg får byttet Killzone 2 senere med Fallout 3, så kjører gjennom KZ2 nå. Og det er .. ett FPS spill. Jeg har vel ikke spilt så veldig mye av denne type spill de siste årene, forutenom CoD:MW/WaW/MW2 og .. hmm. Jeg merker det ikke er en verden jeg er så vandt med. Historien er ikke helt klar for meg da jeg ofte blir så distrahert over den tåpelige dialogen og den alpha male aktige oppførselen til noen av personene. Så jeg prøver å fokusere på spillet.
Gameplayet er fint. Jeg liker hvordan våpenene føles i kontrolleren, og hvordan man beveger seg rundt. Hoppingen er litt rar, samt måten man løper med pistolen, men ellers er det fett. Sixaxisen brukes til å plante D-charges (C4 lignende greier) og i snipingen. Mener å huske at folk har nevnt at sniper greien var kjip, men jeg merker bokstavlig talt ingenting av sixaxisen når jeg sikter, siden jeg holder kontrolleren i fanget og bruker kun fingre og tomler til å trykke med - det kommer ingen bevegelse i kontrolleren som kan forstyrre siktingen. Om ikke den rumbler av en eller annen grunn (granat, scriptet eksplosjon, ect).
Grafikken er strøken, om det er grått, brunt og grønt som er paletten gjør ikke så altfor mye. Man er jo tross alt på en annen planet som er preget av krig og eksplosjoner og greier, samt dette tullet med styring av elektrisitet. Det er litt morsomt at når man står face to face med noen av de på ditt eget lag at du er sånn 20 cm mindre enn dem
Det var ganske kjedelig til å begynne med, hadde alt spilt 1 time før - for 3-4 måneder siden, så første 30 minuttene var ganske kjipern. Det har dog tatt seg opp, og følelsen av at man er med på en skikkelig krig er ganske tilstede. I MW 1 og 2 var det litt for .. små setpieces til at det ble mer enn en følelse av respawn sentere, mens her føles det mye mer ut som forsterkninger og det ligger mer naturlig.
Multiplayer spilte jeg en del for noen måneder siden, og det funket greit. Ikke på langt nær like avhengighetsdannende som MW1 og 2, men fett nok. Jeg fikk ikke levlet så utrolig høyt opp som jeg har på MW spillene, og challengene var en god del vanskeligere pga mer .. uvant kontroller.
Andre sammenligninger med MW er vel at dødvinkelen der våpenet er, er mye større på KZ enn MW. Ikke at jeg syns det gjør noe, våpenene er store og tar plass. Det gjør CQC mer kaotisk, men det går fint om en bare holder roen.
Gameplayet er fint. Jeg liker hvordan våpenene føles i kontrolleren, og hvordan man beveger seg rundt. Hoppingen er litt rar, samt måten man løper med pistolen, men ellers er det fett. Sixaxisen brukes til å plante D-charges (C4 lignende greier) og i snipingen. Mener å huske at folk har nevnt at sniper greien var kjip, men jeg merker bokstavlig talt ingenting av sixaxisen når jeg sikter, siden jeg holder kontrolleren i fanget og bruker kun fingre og tomler til å trykke med - det kommer ingen bevegelse i kontrolleren som kan forstyrre siktingen. Om ikke den rumbler av en eller annen grunn (granat, scriptet eksplosjon, ect).
Grafikken er strøken, om det er grått, brunt og grønt som er paletten gjør ikke så altfor mye. Man er jo tross alt på en annen planet som er preget av krig og eksplosjoner og greier, samt dette tullet med styring av elektrisitet. Det er litt morsomt at når man står face to face med noen av de på ditt eget lag at du er sånn 20 cm mindre enn dem
Det var ganske kjedelig til å begynne med, hadde alt spilt 1 time før - for 3-4 måneder siden, så første 30 minuttene var ganske kjipern. Det har dog tatt seg opp, og følelsen av at man er med på en skikkelig krig er ganske tilstede. I MW 1 og 2 var det litt for .. små setpieces til at det ble mer enn en følelse av respawn sentere, mens her føles det mye mer ut som forsterkninger og det ligger mer naturlig.
Multiplayer spilte jeg en del for noen måneder siden, og det funket greit. Ikke på langt nær like avhengighetsdannende som MW1 og 2, men fett nok. Jeg fikk ikke levlet så utrolig høyt opp som jeg har på MW spillene, og challengene var en god del vanskeligere pga mer .. uvant kontroller.
Andre sammenligninger med MW er vel at dødvinkelen der våpenet er, er mye større på KZ enn MW. Ikke at jeg syns det gjør noe, våpenene er store og tar plass. Det gjør CQC mer kaotisk, men det går fint om en bare holder roen.
Jeg spiller bare MW2: Multiplayer på datamasking og det er artig. Det føles litt ut som krig til tider og det er stas. Vanvittig mye våpen å prøve seg fram med og challenges som driver deg framover med å gi deg deilige oppgraderingsmuligheter. Blitt særdeles glad i TAR-21 som jeg bruker med Riot akimbo fordi jeg er homo og jeg liker å utnytte fordeler. Har ikke orket å røre kampanjen mer en såvidt i 2 player. Hvor gidde når multiplayeren er så solid som den er. Rank 50-60, har ikke tatt så fryktelig lang og jeg merker jeg er elendig og spiller med for høy DPI.
En dårlig uvane fra TF2. Som jeg dessverre har spilt litt for mye etter at min favoritt-class fikk en oppdatering (Soldier).
Spilt litt Plants vs Zombies og det er stas. Ble litt for komplekst til å bruke som avslapning. Dumt at det ikke går ann å sette ned vanskelighetsgraden underveis.
En dårlig uvane fra TF2. Som jeg dessverre har spilt litt for mye etter at min favoritt-class fikk en oppdatering (Soldier).
Spilt litt Plants vs Zombies og det er stas. Ble litt for komplekst til å bruke som avslapning. Dumt at det ikke går ann å sette ned vanskelighetsgraden underveis.
MW2 er et knakende godt spill, men vil ikke akkurat prise det for sin solide multiplayer-del enda. Det er for mye bajas med hosting og NAT-problemer som kan ødelegge en fin gaming kveld for deg og dine. Men når det er sagt så er det ekstremt gøy og har god spillbarhet. Er vel på lvl 20 på første prestige. Angående prestige er det en frisk måte å holde spillet gående mye lenger enn det ville ha gjort. Kjipe delen er jo at ak-47 som er et diggbart våpen får man på lvl 70, altså en lvl for oss som vil over på prestige. Også model-1887 hagla med akimbo på lvl 67 som eier så hardt.
Nå er det light machine guns som skal testes og RDP'en er et fantastisk våpen det også.
Liker heller ikke å se dem tysker-kidsa som er blitt lvl 70 på siste prestige, da vet man at dem har blitt boosta/cheata seg opp til toppen.
Plants vs Zombies er like genialt som det er enkelt. Tror det 1-2 ganger hvor jeg måtte sett meg slått av zombiene og måtte starte bana om igjen. Utenom et så ble det litt for lett. :/
Nå er det light machine guns som skal testes og RDP'en er et fantastisk våpen det også.
Liker heller ikke å se dem tysker-kidsa som er blitt lvl 70 på siste prestige, da vet man at dem har blitt boosta/cheata seg opp til toppen.
Plants vs Zombies er like genialt som det er enkelt. Tror det 1-2 ganger hvor jeg måtte sett meg slått av zombiene og måtte starte bana om igjen. Utenom et så ble det litt for lett. :/