Ble ferdig med
BioShock 2 (PC), og min skepsis om at dette egentlig er en veldig unødvendig oppfølger ble ikke knust akkurat, men det var da fortsatt ganske morro.
Når jeg tenker med om gjør det egentlig ikke noe bedre enn sin forgjenger, men fokuset er helt klart skifta en del. Alt virka veldig mye mer lineært her av en eller annen grunn, og mesteparten av områdene var mer som glamorøse korridorer som leder til neste objective enn enerns større åpne arenaer du kunne angripe som du ville.
Min største gripe er fortsattt (som i enern) at gunplayet føles skikkelig ass ut. Det handler liksom mer om hvilket våpen/ammo du bruker, enn hvor godt du faktisk treffer med det. Sure, headshot er way mer effektiv enn å treffe andre steder, men når siktet ditt er like stort som en tjuekroning føles det mer som flaks enn skill hvis du tar ned en dude på under magasinet. Kanskje denslags flyr bedre på slarkete konsollstikker, men på en PC FPS synes jeg egentlig ikke det er veldig holdbart.
Storien var rimelig meh, det var ingen virkelig gode moments ala twisten i enern, og heller ingen av de nye karakterene som ble introdusert var noe særlig å skrive hjem om. De nye områdene var greie, men ikke veldig interessante (hva med å hvertfall PRØVE å få til en ny Fort Frolic a 2k...

) og jeg følte ikke at noen av dem ga noen som helst form for mulighet til exploration. Mulig rett og slett alt av Raptures wow-faktor forsvant for meg etter enern... =/
På plussiden synes jeg fortsatt det var ace å kuke rundt med plasmids (sjønt de blir litt vel overpowered på slutten), planlegge (og forhåpentligvis gjennomføre) superintrekate Big Daddy takedowns, samt å drepe horver av uventende splicers med hacka security dill. Det er også gledelig å endelig se ett spill som forstår det at slutten ikke nødvendigvis må være dritvanskelig og frustrende for å være bra. Her er det praktisk talt godmode, men noen ganger er det bare digg å cruise over mållinja...