Tenkte å komme med noen kjappe anbefalinger:
Først og fremst vil jeg si at Fast: Racing League eller hva det heter, som kom på WiiWare forrige uke, er temmelig bra. Framtidsracere er jo en sjanger hvor det meste utenom Wipeout og F-Zero er bæsj malt på stake, men her er det verdt å ta en titt. Romskipet ditt har svart og hvit modus (Ikaruga sier hei), og når du er hvit kan du bruke hvite boostpads, hoppe på hvite hopp og suge deg fast i hvite tak, og vice versa med svart. Aberet er at du kan ikke skifte så mye du vil; for å skifte farge må du bruke energi, og energi samler du fra kuler spredt rundt på brettene. Dermed får man et ganske interessant ressurshåndteringssystem på toppen av den ellers kanskje noe basale racinga, og jeg har i hvert fall de første timene hatt mer enn nok å henge fingrene i.
Spillet har vel noe sånt som 12 baner sånn i starten, grafikken er generisk, men skamlekker, kontrollene er gode og kjørefølelsen har rappet nok fra nevnte Wipeout/F-Zero til at det er moro. Kanskje ikke helt klassikertakter, men vel verdt en titt. Spillet har også støtte for delt skjerm for opp til fire personer, men det kommer med en viss bilderatekostnad. Spiller man alene er spillet imidlertid silkemyk vare.
Spiller også Half-Life 1, og det er mulig jeg ser dette med rosenrøde briller, men fy faen for et spill. Elsker de raske kontrollene, den detaljerte kroppskontrollen, mangelen på usynlige vegger, våpenlydene, skremmetaktikkene, og så videre. Spiller på "hard" og det er vanskeligere enn Half-Life 2 på hard, men siden spillet har hurtiglagring så kan man naturligvis omgås det meste med litt tålmodighet. En ting som overrasker er hvor fort jeg kan avansere denne gangen; jeg forstår at jeg sannsynligvis var enda mer vettaskremt sist (i 1998), for jeg opplevde hvert kapittel den gangen som en liten reise i seg selv. Nå er de unnagjort på en halvtime førti minutter, i hvert fall de to første, og akkurat det tar kanskje fra dem litt av alvoret. Uansett, jeg vet det er gammelt nytt, men dette, altså. Den ugne følelsen av at spillet hater deg, at du er i dyp dritt, vel, den brytes kanskje litt opp av menneskene rundt deg som sier ting som leder tankene til 50-talls-sci-fi-schlock, men likevel. Orker ikke spille for mye av gangen.
