Hva spiller du for tiden?

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Ligg unna VATS på starten av Zion!

Men ja, jeg er litt overraska over hvor godt jeg liker New Vegas. Fallout 3 ble fort ganske dølt, men New Vegas har jeg nå spilt mer, og finner igrunn bare mer artige saker. Obsidian, ass.
For reals? Er det fordi fraksjonene appellerer mer til deg? Jeg synes det i retrospekt mangler mye av friheten, ensomheten, muligheten til å approache det på forskjellige måter.

Jeg har plukka frem Age of Empires II igjen, og storkoser meg fortsatt med det. Har blitt litt flinkere til å spille det kjapt og med kamp om ressursene i større grad, fremfor å bare vente til jeg når Imperial og så bygge opp en kolossal hær og bare rive fra hverandre motstanderen. Når jeg kommer til et sted med stabil internettoppkobling (den er litt homo hos mamma, med mindre jeg finner ut at det funker greiere med kabel fremfor trådløst) hadde dte vært kult om noen hadde hatt litt lyst til å spille det med meg. Den stakkars laptopen min er for kjip til å spille de nyere RTS-a :/ prøvde demo til både Napoleon og Empire og Shogun 2 fra Total War, alt knela bare i menyen omtrent. Jeg mistenker riktignok at ikke alt av hardwaren min har det fantastisk for tida, må bl.a. skifte batteriet som er nede i ca. fem-ti minutter uten å ha ledning i. Vet incidently noen om noen kjekke måter å sjekke hvor bra komponentene har det uten at jeg skal prøve å leke geni og skru fra hverandre dataen (gidder liksom ikke ringe Dell og være helt DataMartin og bare øøøeeh mulig noe er galt med dataen min, men vet isåfall ikke hva)?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
For reals? Er det fordi fraksjonene appellerer mer til deg? Jeg synes det i retrospekt mangler mye av friheten, ensomheten, muligheten til å approache det på forskjellige måter.
Surely you jest. I går fant jeg endelig han som plugga meg i skolten på starten av spillet; siden jeg spiller som dame og har Black Widow-perk kunne jeg prate ham til sengs og skjære av'n huet mens han sov. Liker også Wild Wasteland; plutselig møter du en bande med tre eldre damer som angriper deg med kjevle, eller ser et lasteskjermtips som informerer deg om at Mo'jave innebærer mo'problems. Spilte Fallout 3 omtrent like mye som jeg har spilt New Vegas til nå, det var aldri i nærheten av å gripe meg like mye med tanke på interessante og/eller morsomme historier.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Ferdig med Aranu Wakaru. Bedre ending enn forventet, veldig Donnie Darko-ish men det er lov. Likte spesielt at Space Oddity ble spilt mens rulleteksten holdt på.

Remedy må lage flere spill, helst et uten at Microsoft puster dem i nakken.
 
Tror ikke Remedy hadde blitt ferdig med Alan Wake med mindre MS pustet dem i ryggen, gitt. Har de noensinne brukt mindre enn fem år på levere et produkt som ikke lever opp til forventningene?
De har ikke gitt ut så mange spill da, Max Payne 1 og 2 kom ut med ganske kort mellomrom og siden da har de vel bare pusla med Alan Wake i en halv evighet. De har vel ikke noe å gjøre med Max Payne 3?
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
En ting jeg digget med Alan Wake var hvor mye det egentlig minte meg om Max Payne. Spesielt alle TV-ene med artige programmer på, og da spesielt denne her.


Det er også en liten nod til painkiller-bruken til Max.
 
Nærmer meg endelig slutten i Darksiders, etter å ha utsatt det så altfor altfor lenge. Har nettopp fått meg
Armageddon Blade
og skal rundjule
THA DESTROYAA/Abaddon
.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Surely you jest. I går fant jeg endelig han som plugga meg i skolten på starten av spillet; siden jeg spiller som dame og har Black Widow-perk kunne jeg prate ham til sengs og skjære av'n huet mens han sov. Liker også Wild Wasteland; plutselig møter du en bande med tre eldre damer som angriper deg med kjevle, eller ser et lasteskjermtips som informerer deg om at Mo'jave innebærer mo'problems. Spilte Fallout 3 omtrent like mye som jeg har spilt New Vegas til nå, det var aldri i nærheten av å gripe meg like mye med tanke på interessante og/eller morsomme historier.
Det er litt alt det våset der som gets to me. Fallout 3 har en sånn deprimerende følelse hvor alt egentlig er varierende grader av dritt og du gjør ditt ytterste for å fjerne de mest bedritne delene. Ingen solskinnshistorier, ingen uten dugelige dysfunksjoner, og ofte fikk jeg et litt ambivalent forhold til selv de "snille" rundt meg. I New Vegas ble det fort litt gammalt nytt at alle et eller annet grumsete ved seg, men at slemminga var overtydelig slemme i valget av fraksjoner å forholde seg til. At de hadde flere morsomheter er vel og bra, men føler på mange måter at det ødela stemninga en post-apokalyptisk drittverden skal ha. Ha ha, en bande gamle kjerringer. Jeg skyter fortsatt av dem hodet i den samme teite lille forstaden hvor alle områdene føles i varierende grad meningsløse. Jeg veit ikke, i 3 så connecta jeg mer med den følelsen av historie hvert område hadde, hvor alt hadde en grunnleggende tristesse (om enn tragi-komisk) og en slags resignert overlevelsesånd. Jeg tror kanskje det som gjorde meg mest grinete i NV var partiet med hun ... Betty? Hun snipern på flybasen som hadde blitt voldtatt av Cook Cook. Det var ingenting ved henne eller han derre rookien som egentlig rokket ved det traumet det egentlig ble lagt opp til å være, og etter du bare halla snakk med en psykolog så er de bare jaja ok så kult a. I 3 så kunne du på ingen måte endre adferden til folk, de forble deprimerende dysfunksjonelle, men du kunne endre deres oppfatning i forhold til ting som egentlig bare var deg selv gunstig. Den eneste gangen jeg virkelig følte meg dritt i NV var da jeg ikke hadde nok snakkis til å ordne fullstendig opp med han soldaten som stjærte supplies i håpløscampen, og fikk ham sendt i kakebua selv om jeg lovte å prøve å ordne opp. Altså blabla, den deprimerende og litt håpløse vibben jeg fikk av 3-ern kom aldri i NV, alt ble litt fjasete og halvmorsomt og det appellerte bare ikke til meg. Jo, også ble jeg litt deppa da jeg prøvde meg som snikefar med bra meleevåpen og sniping og det bare ikke funka. Kanskje jeg var litt udugelig sjæl, men det var overraskende få ting det gikk an å stealthe rundt på.
Martin: Begynn å spill Age of Empires Online da vel. Det er gratis.
Ågud. Jeg fikk litt noia av hvor gresselig sida så ut. Troller du eller er dette artig?
 
Siden jeg ble ferdig med de siste ti minuttene i Darksiders (nå er det bare å vente til Darksiders II kommer ut og på salg på Steam), så tenkte jeg at jeg endelig skal komme meg gjennom en klassiker eller to. Valget føler jeg faller på Doom, men jeg har to versjoner på Steam lista mi, og det er Ultimate Doom og Final Doom. Hva er forskjellen, hvilket bør jeg gå for?
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
The Ultimate DOOM. Final DOOM er no fanprosjekt, eller noe i den duren, som endte opp med å bli slengt ut i en egen pakke. I TUD får du originale DOOM pluss noen ekstra brett.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Martin: Veit ikke ass, for meg virker det som om jeg har spilt et annet Fallout 3 enn deg. Greit nok, jeg ga opp etter litt under tjue timer, men det jeg husker av Fallout 3 er da jeg tusla ut i ødemarka og fant Super Mutants nesten med en gang, samt den byen hvor det var en gærning som hadde minelagt hele faenskapen. Den eneste questen jeg husker at jeg har gjort, er den hvor jeg skulle finne noen kannibaler/vampyrer/ett eller annet nedi en t-banestasjon, og jeg husker at han kisen som var lederen prata om at "ja ja greit nok så er vi vampyrer men er det egentlig så gæærnt" så valgte jeg "nei ok" og så var det quest completed. Jeg husker at Speech egentlig var et annet navn for "100% ekstra caps i quest reward". Og, vel, New Vegas har i det minste mer varierte omgivelser enn Fallout 3, for pokker. Husker at jeg var innom Megaton tjue ganger og fortsatt ikke klarte å finne stedet jeg skulle til uten prøving og feiling. Ja faen, husker de der ørkesløse Wasteland Survivor's Handbook-questene. Dæven snekre jeg hata dem.

Nei altså greit nok, jeg ser den med at folk er annerledes i Mojave men det er også meninga. Sivilisasjonen har kommet litt lengre der, liksom, og den optimismen folk har er i stor grad knyttet til en av de tre store fraksjonene og du skal ikke spille så lenge for å skjønne at det er reint bedrag uansett hvem du ser opp til. Jeg synes manus minner mer om gamle-Fallout enn Fallout 3 gjorde (mange bra ting å si om Bethesda; at de er gode til å skrive interessante figurer er ikke blant dem), og Obsidian har skrevet inn såpass med unike muligheter til f.eks. Black Widow og Cherchez la Femme at det er perks som er vits i å ta også for folk som spiller for historiens skyld, og ikke bare vil ha 10% damage bonus. Speech bruker jeg titt og ofte, ikke bare for å slippe å ta en fetch quest eller få mer caps men også for å få mer info, nye quests og alternative måter å løse konflikter på. Det føles litt mer som et rollespill hvor du faktisk kan bruke dine sterke sider for å få en opplevelse som er tilpasset deg, i langt større grad enn Fallout 3 (eller de fleste andre rollespill, for den saks skyld).

Sånn ellers ble jeg endelig ferdig med Dead Money i går, og... hm. Det er en interessant historie, men ikke så veldig; stjernene er de folka du rekrutterer til å dilte etter deg for å komme inn i kasinoet, og hovedmomentet er rollene de spiller i opprullinga av plottet etter at man har kommet seg dit samt noen artige setpieces. Da er det litt synd at 2/3 av spilletida går med på å vase rundt i drit kjedelige og drit stygge møkkaområder utafor kasinoet hvor du må gjennom bedriten møkkaslåssing mot noen spøkelsesfolk hvis eneste interessante karakteristikker er negerhøy DT og at du må lemleste dem for at de skal dø. Brenn.

Er ikke så veldig farlig om man står over Dead Money, egentlig. Selv om jeg dinga som en helt i løpet av pakka; gikk inn som level 20, er nå level 28.
 
Dead Money er jeg i gang med og jeg syns det suger. Møkk kjedelig å gå rundt i tåka for å slåss mot de spøkelsesgauderne mens jeg knapt har noen våpen, ammo eller stimpack. Har
rekruttert de tre folka og er i ferd med å gjøre den questen rett etter det
, er jeg ferdig snart enda? Har alltid hatet denne typen quester i Fallout så jeg håper bare det er over snart så jeg kan get the hell outta there og begynne på de andre DLCene.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Kan si det sånn at du skal gjøre den questen etter det, og så er det inn i casinoet og sette i gang med selve hovedquesten. Den går litt mindre ut på bare å gønne ned spøkelser, men det er ikke de helt store greiene. Åpner seg litt opp når du kommer inn i Sierra Madre, men skru forventningene lavt. En ting som irriterer meg er at jeg lukta at det var en bedre historie som lå og lurte hos hu berta du rekrutterer, men jeg hadde for lav Perception til å få tak på det. Gnurr.

Men ja: Hvordan klarer du å ha lite ammo og stimpacks? Er bare å samle chips (eller tobakk og gamle klær), og så bytte dem mot søpplais på de der automatene som står sånn cirka overalt.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Tryggve: Jeg gønna ganske hardt på speech, så jeg fikk noen ganske lange samtaler og graving i shit og ulike valgmuligheter i forhold til hvor forståelsesfull eller rasshøl jeg ville være. Det hadde ikke så mye å si utover "jeg dreper/jeg dreper ikke disse gutta", men utifra RPG-elementet, altså samtalen, så syntes jeg det ble interessant nok. Og flere caps er alltid nice. Der jeg merka det mest var ironisk nok vampyrene (man kan jo broker en hel del med dem, både i forhold til guttungen og til deres forhold til Arefu), og det questet med han androiden. Enig i at Black Widow-jazzet var litt ræv, at Megaton var vanskelig å få oversikt over, og at Wasteland Survival var helt nigger kjedelig (bortsett fra da jeg SPOILER knuste drømmen til Moira og følte meg oppriktig kjip); men igjen - jeg liker at det er en skitten og bedriten ødemark, hvor alt er grått og brunt og tidvis umulig å forstå seg på.

Jeg har ikke spilt de to første Fallout (jeg veit, kanskje jeg burde ta meg sammen og gjøre noe med det), men i forhold til mine preferanser til post-apokalyptiske visjoner, så foretrekker jeg langt på vei bildet F3 maler fremfor NV. Med fraksjonene så får du selvsagt mange forskjellige historieløp, men jeg satt igjen med følelsen av at ingen av dem egentlig passa meg. De legger jævlig opp til at moralen skal være "det løser seg aldri helt ingen politiske systemer er perfekte men noen offer er kanskje verdt det" når jeg veit jeg kan gå rundt og pensnakke og skyte meg til en langt bedre ordning hadde jeg blitt gitt muligheten til det. Kanskje jeg er litt for glad i FPS-mentaliteten hvor man skal rydde bort slemmegutta og være snill mot snillegutta.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Med fraksjonene så får du selvsagt mange forskjellige historieløp, men jeg satt igjen med følelsen av at ingen av dem egentlig passa meg. De legger jævlig opp til at moralen skal være "det løser seg aldri helt ingen politiske systemer er perfekte men noen offer er kanskje verdt det" når jeg veit jeg kan gå rundt og pensnakke og skyte meg til en langt bedre ordning hadde jeg blitt gitt muligheten til det. Kanskje jeg er litt for glad i FPS-mentaliteten hvor man skal rydde bort slemmegutta og være snill mot snillegutta.
Dette er nok en viktig forskjell, tenker jeg. Jeg er også glad i å fikse ting når jeg spiller, men det er aldri sånn at alt kan bli helt bra for alle. Synes New Vegas gjør en god jobb med å få fram hvordan ting du gjør ett sted har konsekvenser andre steder, istedenfor at du bare rusler rundt og 100%-er alle byene du kommer over og så er du ferdig med det. Hva fraksjonene angår så faller det meg naturlig å bare bunche opp med de som har omtrent samme verdier som meg, og så satser jeg på at det ikke fører til noe voldsomt gæli. NCR fyller den rollen i New Vegas; ja, de er de kjedeligste, men ikke faen om jeg støtter noen som driver med slaveri. Jeg veit ikke, jeg bare synes det er naturlig å jobbe for at de minst kjipe skal få makta og så innretter jeg meg. Har fått en drøss med quests som går ut på å styrte House og ta kontrollen over New Vegas også, jeg har egentlig ikke lyst. :p

Så derfor kasta jeg meg på den nyeste DLC-pakka isteden, Old World Blues. Har bare såvidt kommet meg ut i startområdet, til tross for at jeg har spilt i nesten en time. Det som har skjedd så langt er at jeg har tatt en prat med folka som brakte meg til Big MT (som da er krateret pakka foregår i), og tusla rundt i noen få minutter. Med andre ord: Old World Blues starter med en samtale som varer i en halvtime. De gode nyhetene er at Old World Blues er komikvelden i New Vegas, så den samtalen er ganske morsom. Forestill deg stemmeskuespill i omtrent denne klassen så er du ikke så langt unna:


Så, jepp. Hvis det høres ut som noe du vil like, skaff deg Old World Blues. Hvis ikke, styr unna. Det jeg fikk da jeg skulle ut og queste var en "Cyberdog Rifle", som er akkurat hva det høres ut som (altså, ei børse som består av deler av en robothund). Kan også si, uten at jeg har fått sjekka så mye, at Big MT virker mye mer åpent enn satans Dead Money. Og ingen jævla giftig tåke eller spøkelsesjøder i sikte.