Hva spiller du for tiden?

Hardmangel på gaming den siste tiden, men gjorde meg omsider ferdig med første gjennomspilling av Dino Crisis i går. Tidvis svakt soundtrack, mangel på ordentlig stemning og ikke nok variasjon på fiendene gjør at det ikke havner på noe høyere enn en grei firer.Vanvittig kjip og uoversiktlig måte å lagre items på for øvrig. I Resi 2 hadde man i hvert fall full oversikt over hva man hadde. Bedre puzzles da. Blir vel å ta seg en ny runde og se om Gail-endingen er bedre.

Jeje.
 
Morsomt, holder på med det selv, sånn nå og da siden det ikke er så ufattelig bra og orker bare i korte mengder. Det er mye enklere enn hva jeg husker.
 
Nei, det blir hakket for enkelt da man har på det meste kun har to fiender på skjermen.
De eneste situasjonene man tildels må ty til pilene, er jo kun når de maser seg inn på et rom du skal utforske(men her kan man som regel bare jogge rundt og utforske og ta det man trenger og slippe unna uansett). Eller hvis to dinosaurer har lina seg opp slik at man ikke kan løpet forbi. Mye av spenninga forsvinner jo på det at man alltid kan ta med seg noen resuscitations og at man i tillegg har continues. Eneste plassen jeg døde et par ganger på var kampen mot t-rexen utenfor rommet med radaren.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Det har vært særdeles lite spilling på meg de siste månedene, grunnet diverse flytting osv. I dag på jobb så ble det en del dødtid, og da fant jeg ut at jeg skulle sjekke ut et av de forhåndsinnstallerte spillene på mobilen min:



Et kjipt mobil-dritt-bilspill?

Faktisk ikke. Her snakker vi om noe så enkelt som en NFS: HP-klone, bare at det kom ut lenge før NFS: HP :eek:

"jammen, hva med de gamle NFS-spillene da?"

Nei, dette her har faktisk store likheter med det seneste HP, i form av alt fra politi og røver-opplegg, boosting, drifting og takedowns (ja; det heter takedown i spillet). Grafikken er på nivå med et godt, gammelt PlayStation-spill, og det er ganske imponerende, mtp. at mobilen min ikke er av de nyeste (frameraten dropper riktignok litt i det meste laget når man kjører de raskeste bilene). Biler, ja. Her er det et relativt greit utvalg av biler man låser opp etterhvert, fra Mini til Bugatti Veyron. Motorsykler har det også, men det var ikke like cash som biler.

Man får penger for bra plasseringer i løp, samt diverse greier man gjør i løpet (mose motstandere, drifte, plukke opp pengebonuser osv.), og disse kan man bruke på.. damer. Disse gir deg bonuser som mer boost eller mindre snut. Man kan også oppgradere alt mulig på bilene, men dette bare unlockes underveis, og føles mer som arbeid enn belønning. men men.

Kontrollen er noe stiv, men det skyldes vel egentlig mest tastene på telefonen, og ikke selve spillet.

Desverre opplevde jeg crash to desktop to ganger, og raeg-quitta heile driden, så da blir det nok maks 2/10 her.

men bortsett fra det hadde jeg det gøy. Bare synd man unlocker alle bilene før man har fullført 30 % av spillet (med mindre det er hemmelige biler)
 
Har akkuratt startet med Rage, er vel et par timer inn i spillet. Skal finne meg en ny defibrilator. Etter jeg brukte litt tid for at alt skulle funke som det skulle på PC så er jeg fantastisk fornøyd. Er et nydelig spill med våpen som føles fantastiske ut. Kan ikke vente på å dykke dypere ned i Rage historien og se hva mer den har å by på :)
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Spiller en del ting omhverandre nå. Ikke det lureste, da de fleste spillene er ting man bør sette seg ordentlig inn i.

Infamous 2: Som forventa. Hopp rundt og skyt lyn fra både hue og ræva. Grei underholdning, men føler aldri noe driv til å gjøre missions. Hopper rundt på hustaka, sparker Jason-kloner i nøttene og finner krystaller og griller duer. Ikke kommet godt i gang i det heletatt, noe som faktisk er historien og mangel på driv sin skyld...

Nier: Etter å ha kasta spillet i den mentale søppeldunken, plukka jeg det opp igjen til en ok penge. Beit tenna sammen og banna for meg selv over gameplayet jeg følte var løst og sloppy, samt at jeg ikke likte stilen. Men plutselig så satt det strammere enn backhanden og bakenden til Anna Kuornikova, og jeg falt pladask. Et av de merkeligste spillene i moderne tid, men oh so amazing! Måtte gi det en god stund før det satt ordentlig.

Mass Effect 2: Et spill jeg hater. Pga det er såpass bra, samt at det er så mange småting jeg skulle ha hatt annerledes, men som ikke kunne blitt bedre i den pakka. Hittil føler jeg det er mer et skytespill/ actionspill med rpg-elementer, ikke omvent. Blir uansett å klokke inn flere timer. (fake edit: Siden Hazen er så fan og har mast på meg lenge om at jeg må skaffe den spillen har jeg gjort det. Hevnen er som følger: Der Hazen er innbitt på at det er Mr. snille Shepard som er hovedpersonen, er jeg en sint, rettferdig og borderline psykotisk lesbe)

No More Heroes: Heroes Paradise: Hakk og Kutt med genial visuell stil og humor. Liker spillen, men blir litt for mye til tider. Hat å slaffe cash for å drepe sære leiemordere. Heftig kudos for t-skjortestyret i spillet, og designet ser bra ut.

Oblivion: Ikke begynt ordentlig ennå. Bare testa i type 20min. Spilte det for mange år siden, føles fortsatt sweet

Rage: Etter at "wow"-faktoren ga seg, ga lysta seg. Ja, er våpen som smeller, ja, det ser pent ut. Men det gir meg ingen verdens ting. Repiterende og mmjaaaaa på sitt beste, facepalm på sitt værste. Men, god underholdningsverdi til tider. Er heller et spill som har mye utappa potensiale enn noe annet.

Catherine: 2.gjennomspilling. Blodsært og nydelig. Uten tvil årets beste spillopplevelse hittil.

Yakuza 4: Nydelig moderne jrpg med mye brawlerelementer som funker fett. Er noe eget å spille bordtennis der man zoomer inn på virtuelle bryster, samt en glitrende karaokedel som får Rock Band-spillene til å virke utdaterte.

Dead Island: Stas! Likte det, selv med sine feil. Fikk en god stemning og når spillet får meg til å tenke meg om to ganger før jeg utforsker et hus, gjør det noe bra. Kudos for sideoppdrag der man halshugger en kid. Trodde ikke jeg skulle se det i et spill med det aller første.

RECENTLY RETIRED:

Duke Nukem Forever : hva kan man si? Glad 2K pusha det ut omsider, kunne gjerne vært et nedlastbart spill. Likte en del av detaljene, men spillbarheten var forferdelig, spillet var grisekort, og i bunn og grunn var det to forskjellige typer fiender.

Portal 2: Nydelig, uten tvil. Ser bra ut, scriptet er bra, etc. Ps3'en knela før jeg ble ferdig, ikke orka å starte opp igjen.

Brink: fet nok manneskyter med parqour-elementer som funker fett. Vil spille online med kjente, ikke 13åringer.

Ninja Gaiden Sigma 2: Jeeeeeees! Ikke annet å si. Er noe eget med den japanske tankegangen om å bryte historien så man kan leke seg med ei dame i lakk og lær, med maskingevær og en gedigen hammer. Veldig viktig st dette ikke har så mye med historien å gjøre, sånn i tilfelle at det å drepe gigantiske statuer begynner å gi mening. Knallfett og grisevanskelig spill
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Vel, på tide å skrible litt om DS-tidtrøyen jeg ruller om dagen.

Solatorobo: Red the Hunter er navnet, og det er så anime at det halve kunne vært nok. Kort fortalt så er du reven Red og prøv å gjette om han er en ungdommelig, sassy, tanketom dusørjeger med et hjerte av gull'a. Han og søstra Chocolat (som er ei... katte, how does that work) kaprer noe dritt akkurat idet en diger demon angriper noe faenskap og så er de belemra med Elh, nok ei katte som joiner mest for å være en åpenlys plot device (og yte litt fanservice) og en medaljong som - hvem skulle trodd - har makt til å redde verden. Eller ødelegge den GJETT HVA SOM SKJER og hvis du gjetter "en bande badguys inkludert den ennå mer ungdommelige, sassy og tanketomme dusørjegeren som har et hjerte av grådighet, fem-dom-berta med store pupper og nedlatende holdning, den digre, brautende, tanketomme voldsfetisjisten og en kvartdimensjonal mastermind hvis onde plan involverer å ødelegge verden mens han ler ondt dukker opp" så har du... HELT RETT. Cue samle masse greier som skal redde verden men å nei det skjer en plottwist som innebærer at badguysa kidnapper dama di og krever greiene som løsepenger (gisp). Plottet kunne knapt vært mer klisjé, og det er til tider vel slitsomt. Moro for unga sikkert, for det er langt mellom "jeg er ikke sterk nok til å gjennomføre dette..."-scenene (bare en så langt) og kort mellom teite stereotyper og flåsete replikker. Ja, og alle er enten bikkjer eller katter.

Så, over på det som gjør at jeg faktisk har klokka inn åtte timer på dette skvælet. Grafikken er megabra til DS å være, takket være sånn ca. alle triksene i DS-trikseboka (ryktene vil ha det til at grafikken er litt boosta på DSi siden den har mer jiggahertz, ikke at jeg har giddet å stappe spillet i DS-en for å sjekke om det ser styggere ut). Red og fiendene er i full 3D, omgivelsene er stort sett 3D med noen fete perspektivtriks (og statisk kamera) for å klemme inn noen 2D-billboards som legger til masse detaljer. Spillet går ut på litt lett utforsking og dungeoncrawls i typisk action-JRPG-stil, så at det visuelle ser stilig ut har en del å si. Verdt å nevne at det er kutta ned på noen ting for å få plass til alt; lyden er downsampla så grønnjævlig at alt har en kjip, metallisk klang, og siden det er DS er ikke akkurat oppløsningen noe å slenge gamla i veggen for. Har lite å si når spillet trekker ut realtime cutscenes over begge skjermer i full 3D, men resten av tida må du la fantasien fylle inn litt.

Og så var det selve spillet. Du bruker lite tid på å finne loot og oppgradere greiene dine; Red rir rundt på en diger kamprobot hvis definerende egenskap er at den er rasende god på å... løfte ting. Og kaste dem. Og det er alt (bortsett fra at den også kan fly innimellom og fiske (du fisker kreps på størrelse med små øyer som ofte har store øyer eller fregatter på ryggen sånn forresten, ja dette er anime)). Dermed faller det til kampsystemet å utgjøre kjøttet i spillsmørbrødet, og det er artig nok. Trikset er å unngå angrepene til fiendene og finne det svake punktet (hint: Prøv å løfte dem bakfra), sånn at du kan slenge dem veggimellom og på andre fiender. Prosjektiler kan også plukkes ut av lufta og kastes tilbake, noen fiender har minions du må plukke og kaste osv. Det funker bedre enn det høres ut, og et kombosystem (kort fortalt: Kast en kis i lufta, plukk ham opp og kast ham i lufta igjen) gjør at kampene aldri blir treige og dølle saker. Ting du finner faller inn under en av tre kategorier: Penger du kan kjøpe deler for, krystaller som gir mer plass til deler, og collectibles som ikke har en dritt å si med mindre du liker å se på mangabilder eller høre på musikken i spillet (som er helt OK). Oppgraderingssystemet er litt artig, for du har et skrin som i starten stort sett er låst, og du må betale med krystaller (som er loot du finner rundt omkring) for å åpne nye paneler. Hver oppgraderingsdel booster ett av fem aspekter ved roboten din (angrep, forsvar, mobilitet, hydraulikk (som gjør at du løfter raskere) eller Revive (som gir mer liv hvis du dør (hint aldri kjøp en sånn del, jeg har ennå ikke vært i nærheten av å dø))), og alle delene har ulik form, som gjør at du må være taktisk med hvilke paneler du låser opp, hvilke deler du kjøper og hvor du plasserer dem. Dyrere deler gir mer boost men har gjerne ukurant form og tar dritmye plass.

Så, ja. En annen viktig greie er at spillet er skikkelig lett å spille. Ikke bare er kampene pissenkle (hvis du har litt peiling), men alt av quests er tydelig markert hele tida. Når det er sagt er questene greit varierte selv om de alltid går ut på å finne noe og løfte noe annet, men det er alltid en fjollete historie rundt det som f.eks. transvestitt-homobikkja som stadig gir en motvillig Red oppdrag fordi han vil få på no yiffings. Hver story-quest innebærer at du får flere sidequests, og begge deler er separat markert så du kan gjøre unna sidequests før du går videre. Det er massevis av minigames som stort sett går ut på slåssing eller kappløp (protip: Kappløpene er dritræva og klønete laget), så med andre ord er det nok å gjøre.

Så, vel, hvis du er ute etter et skikkelig pent og veldig animete action-JRPG å rilækse med på DS-en er ikke Solatorobo noe dårlig valg. Det havner i kategorien "spill jeg ikke egentlig anbefaler til andre, men som er chill på sin egen måte".
 
Spiller for tiden Angry Birds.
 
Gjorde meg ferdig med run 2 i Dino Crisis, og det var ikke akkurat en massiv forandring
i spillet, men var i hvert fall en kulere ending om ikke noe annet. Dreit meg selvfølgelig på at jeg ikke lagde en backup-save på slutten av spillet, for da kunne jeg sikkert fått den tredje slutten og uten å måtte gå igjennom hele spillet på nytt. :penga:
 
Syns å huske at Dino Crisis 2 var ganske mye kulere enn enern, men også langt mer actionfokusert. I kjent Capcom-stil tar det ikke lengre enn en litt lang kveld å runne det heller.
 
Spiller Game dev story , tredje runde. Desverre bugger det ut når du starter runde 3, da du kun får 20 poeng og bruke på realism, gameworld,polish osv statsene (ville gjerne maxe ut alle) . men men. 59mill er top scoren min (mushroom spill :] ).. må .. slås..
Noen som veit om det kommer en oppfølger til GDS?
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
59 mill på andre runde? Jeg fikk 1,6 mrd. Det ble bare noen hundre mill første runde. På et eller annet tidspunkt blir det spillet ren rutine, siden man utelukkende lager Hall of Famers uansett hva man trykker på..

Kairosoft har tre spill til ute, prøv deg på en av de.

Grand Prix Story der du styrer et racingteam. Bygg biler med et begrenset utvalg deler, men utvid og tune de med et stort utvalg ekstradeler. Tren opp teamet og sjåføren din, delta i løp som går av seg selv men som er overraskende artig og spennende å se på, vinn litt penger og research points du bruker på å forbedre utstyr og team. Rinse and repeat. Gjenspillingsverdien er ganske stor, man får bare ta med seg to biler og/eller deler med til neste game (dvs man beholder oppgraderingene) og ellers er det å starte fra scratch. Dermed har man fortsatt en god utfordring samtidig som man føler man gjør det en del bedre, både fordi man kjenner spillet bedre og fordi man har et litt bedre utgangspunkt.
grand_prix_story_android_1-1.jpg
grand-prix-story-3_334x480.jpg


Pocket League Story der du styrer et fotballag, og dette er selvsagt vesentlig bedre enn Fotball Manager noensinne har vært. Hvorfor? Fordi dette har jævlig sjarm. Velg hvilket system du vil spille, velg fokus på offensivitet, defensivitet eller et sted imellom, plasser spillerne dine på de respektive posisjoner og kjør. Vinn penger, kjøp bedre spillere siden alle spillere har et makspotensial de ikke kan trenes over, og kjør fokusert trening (statsbyggende) på spesifikke spillere. Bygg treningsrom, løpebaner, svømmehall, merchandisebutikk og annet rundt banen, oppgrader banen for bedre trening, oppgrader stadion for flere betalende fans i kampene dine, rinse and repeat. Det er ikke til å ta feil av, dette er laget av Kairosoft. Til tider skulle man tro utviklerne aldri har sett en kamp før, men det er artig å se på fordi det er så herrens fullt av sjarm. Det finnes ikke røde eller gule kort, folk må belage seg på SPEED- og BODY-verdiene for å være først til ballen og ikke være den som ligger på bakken etter å ha kranglet om ballen. Så har du TECH- og KICK-verdiene som bestemmer din evne til å løpe med ballen og sentre godt til andre, samt skyte.

PLS.jpg
pocket_league_story6.jpg
PocketLeagueStory003.jpg


Hot Springs Story som er det første som skiller seg litt ut fra de andre ved at det ligner mer på et Theme-spill. Etter å ha har rundspilt de andre tre ihjel er det dette det går i rundt lalletid og på dass nå for tiden. Man styrer en Hot Springs Resort og må bygge østlige rom, vestlige rom, varme bad, restauranter, vareautomater m.m. og så planter man en bråte med busker, trær og steiner rundt for å øke scenery-verdien på ting. Scenery er veien til suksess i dette spillet og ytterst viktig for at din resort skal skille seg ut fra andres. Man velger hvilke typer gjester man markedsfører seg ekstra mot, f.eks. hiker, bizman og housewife, og blir de happy gir det deg ekstra fordeler ved f.eks. ekstra stemmer i hot springs-magasinenes kåringer, flere gjester som blir en ekstra dag og dermed gir deg ekstra inntekt, eller rett og slett øker selve gjestegruppens finansielle status ved at de jevnt over har med seg mer penger neste gang. Kjøp også items du kan bruke for å forbedre rommene dine, f.eks. vil sjampinjonger og bilder hjelpe restauranten, mens grønn te og melk er kjekt i salgsautomater. Får du nok penger kan du kjøpe mer av jordstykket og utvide hele området du kan bygge på. Etter hvert vil folk spørre om du vil investere i prosjektene deres, hvilket unlocker flere typer items, gjester, rom og butikker. Det er spillet jeg brukte lengst tid på før jeg knakk koden, men jeg storkoser meg. Det var også digg at det var et litt annerledes type spill siden jeg etter Game Dev, Grand Prix og Pocket League er smålei av statboosterspillene.

HSS1.png
iphone_game_hot_springs_story_3.jpg
 
Etter å ha spilt Amnesia og hatet/elsket det, måtte jeg se hva Penumbra hva for noe og begynte på Overture for noen få dager siden. Og jeg forstår ikke hvorfor folk flest har en "meh"-holdning til det, jeg syntes det var et voldsomt interessant spill, bortsett fra at de fleste fiender lett kunne drepes. Jeg foretrekker skrekk med uskadelige fiender slik Amnesia hadde. Gameplayet er ellers nesten nøyaktig likt Amnesia sitt, heldigvis, selv om våpenhåndteringen ble frustrerende og irriterende som et resultat av at de prøvde å gjøre det mer realistisk enn "klikk for å slå".

Og slutten var superbrå uten noen form for overgang (vent, spillet heter jo OVERTURE), og var mer eller mindre utviklerenes måte på å si "KJØP OPPFØLGEREN!!", noe jeg selvsagt skal gjøre.
 
På forskjellige spillforum har jeg merket flere si at Penumbra er "helt ok", akkurat som om det er et veldig forglemmelig spill.
 
Syns å huske at Dino Crisis 2 var ganske mye kulere enn enern, men også langt mer actionfokusert. I kjent Capcom-stil tar det ikke lengre enn en litt lang kveld å runne det heller.
Jeg måtte nesten lese noen anmeldelser da jeg så "mer actionfokusert", og det virker som at survival horroren ble ditcha i oppfølgeren. Masse ammo, lette puzzles og poeng på skjermen var ikke helt det jeg ville ha. <_<

Hva Penumbra gjelder så ga jeg meg iallfall et stykke inn i Black Plague, uten at jeg helt husker hvorfor. Så jeg er kanskje én av de meh-folka. Får se. Plukke det opp igjen en gang tenker jeg.