Jeg kjenner litt av fenomenet, men jeg sier som en av våre større samtidspoeter: Jeg forlanger rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrenhet!!
Jeg er drittlei av enkle spill som forsøker å gjøre seg selv komplekse (StarFox Adventures og denslags, og sikkert fjørten spill på X-Box og PS2, men de har jeg så lite med å gjøre ...). Jeg er blitt dødelig kresen på design etterhvert; jeg vil at alt skal være fokusert. Jeg er nådeløs dersom et spill våger å dra på altfor mange bærturer. Wind Waker var et spill jeg nesten ble forbanna på fordi det gjorde for mye ufokusert.
Jeg vil at spillet skal presentere deg med dine muligheter fra begynnelsen av, eller iallefall introdusere dem radig gjennom den første delen av spill, slik som i Viewtiful Joe. Jeg liker "enkle" spill, det vil si spill med enkel, men dyp design. Det er for eksempel derfor jeg liker Metal Gear-serien bedre enn Splinter Cell, for der slipper jeg i det aller minste å få wannabe-realisme trykket ned halsen. Samme grunn til at Unreal Tournament for alltid vil bli mer morsomt enn Raven Shield: Jeg liker å hoppe omkring mens jeg dreper folk i øst og vest, jeg vil ikke krype som en mark i halvannen time før jeg blir skutt av en tulling med falkeblikk og en snikskytterrifle.
De spillene jeg har kost meg mest med i år har vært Max Payne 2, Beyond Good & Evil, Painkiller, Far Cry og en hel bråte retro-saker, samt Ikaruga. Nå er det ikke alle disse spillene som følger den malen jeg har satt for hva jeg liker, men når jeg får et spill i hendene, foretrekker jeg om det er lett å sette seg inn i, ikke prøver å redefinere sin genre gjennom overflod (nå om dagen er det vel heller de små ting som kan revolusjonere) og istedet holde fokusen på hva spillet forsøker å få deg til å gjøre.