Ja, det er det. Og... jeg var litt stoked, fordi det så jo sinnssykt bra ut, ikke sant? Viser seg at det er det eneste jeg virkelig kan si at jeg liker med spillet. Altså, hadde det blitt gitt ut på den tida som grafikken indikerer at det burde, da hadde det vært verdens beste spill, uten problemer. Nå? Næh. Skyting, løping, kjøring, oppdrag, historie, minigames... alt har en ting til felles, og det er at de mangler finesse. Skytinga er en regresjon tilbake til kuleslalåmen som var kul før shmups fant ut at de skulle bli interessante, løping og kjøring føles henholdsvis for tungt og for lett, oppdragene er like spennende og varierte som havregraut, historien ble mest sannsynlig laget ved å plukke ting fra en eller annen "Top 50 Engrish Videogames"-liste, oooooooog minigames er klønete og alt for vanskelige og ensformige til at jeg gidder. Kommer sikkert til å finne det fram igjen (det er jo så PENT), men Retro City Rampage vekker ingen sterke følelser i denne gutten iallfall.
[Vita] PSVita - med touch både her og der!
- Trådstarter sagosen
- Startdato
Tenkte bare å skrive en kort post om min erfaring med Vita nå som jeg har hatt'n i et par måneder, og erfaringen min er (trommevirvel) at dette er en utrolig fin liten spillkonsoll. Den er ikke større enn at den passer fint i de fleste vesker, skjermen er finfin, spillutvalget er temmelig snasent, ikke minst når man tar med i betraktning at den spiller alt av PSP-titler hvis du handler digitalt fra PSN.
Den største ulempen er egentlig pris—en ting er prisen for selve boksen, men den havner ikke i eliteserien før du påkoster i hvert fall 16, ideelt 32 GB med minnepinne, og Sony tar seg fett betalt for den moroa. Når man først har skaffet seg mer lagringsplass er den imidlertid fantastisk—få ting er bedre enn å kunne pakke med seg en 8-9 fulle spill + diverse minis og Super Crate Box i én og samme pakke.
Spillmessig er det litt hummer og kanari—Gravity Rush er veldig fint å se på, men ikke det helt store spillmekanisk, Uncharted er innmari flott å se på, og det Uncharted-spillet hittil som er mest preget av eventyr vs. klønete skyting, Rayman er brukandes, men litt krampeaktig, Wipeout er orntli fine greier, som alltid, Persona 3 er ordentlig kult så langt, og til og med Final Fantasy Tactics, som var slitsomme greier på PSP, begynner å skinne når man fjerner lastepausene. Assassin's Creed Liberation er ganske tvilsomme greier, med masse totalt unødvendig eksposisjon og gå-hit-oppdrag, men dyrt nok og ambisiøst nok til at det er litt artig å følge med likevel—lyddesignen især er veldig fin. Ridge Racer er på sin side dritlekkert, men totalt blottet for innhold—dessverre. Heldigvis støtter maskinen også ting som Ridge Racer Type 4 og PSP-utgaven av Ridge Racer, så abstinensene er under kontroll.
Et par andre ting som jeg setter stor pris på med Sony er at a.) diverse ting jeg har handlet tidligere, slik som PSX-spill for eksempel, stort sett bare funker, uten å betale noe ekstra. Det gjør meg langt mer interessert i å investere i en digital Sony-samling (eneste skår i gleden er spøkelset rundt hvorvidt Sony kommer til å eksistere som spillselskap om noen år).
Ting b.) er av alle ting PlayStation Plus. 40 dollar er litt for stivt for min smak for spill jeg bare er halvveis interessert i, slik som Uncharted og Gravity Rush, men derimot å betale 5 dollar i måneden for tilgang til mange av dem over tid er faktisk ikke en så grisegæren deal. (Så langt: Uncharted, GR, LittleBigPlanet, Wipeout, FFT, Retro City Rampage, Chronovolt, Crush, og på PS3: Bioshock 2, Infamous 2, LBP2, pluss diverse andre som jeg ikke husker i farten.) Det passer spesielt bra for en fyr som sjelden spiller ferdig noe som helst, men har stor glede av å ha prøvd det meste som rører seg av videospill.
Ting c.) som er overraskende fint og bra med Vita-en er batterifunksjonaliteten. Maskinen lever VELDIG lenge i sovemodus—jeg kan la den ligge i hvert fall en uke, så skru den på igjen uten nevneverdig tap av batteri, og i løpet av omtrent to sekunder (!) være tilbake i midten av filmsekvensen jeg satte på pause i Uncharted. Det imponerer meg—på 3DS tappes batteriet langt raskere i sovemodus, og på iPad tar det ofte lengre tid å komme igang igjen med spill som er langt mindre krevende enn Uncharted. Batterilevetiden generelt er ikke all verden, men den varer stort sett hakket lengre enn 3DS-en, og lenge nok til at jeg får en del togtur-økter ut av hver ladning.
Så, ja. Hvis denne maskinen dør fordi markedet har beveget seg videre så er det litt trist—på mange måter er Vitaen den hyggeligste overraskelsen jeg har hatt siden Wii.
(Disclaimer: Jeg har USA-Vita, vet ikke om PlayStation Plus er en like interessant deal i Norge.)
Den største ulempen er egentlig pris—en ting er prisen for selve boksen, men den havner ikke i eliteserien før du påkoster i hvert fall 16, ideelt 32 GB med minnepinne, og Sony tar seg fett betalt for den moroa. Når man først har skaffet seg mer lagringsplass er den imidlertid fantastisk—få ting er bedre enn å kunne pakke med seg en 8-9 fulle spill + diverse minis og Super Crate Box i én og samme pakke.
Spillmessig er det litt hummer og kanari—Gravity Rush er veldig fint å se på, men ikke det helt store spillmekanisk, Uncharted er innmari flott å se på, og det Uncharted-spillet hittil som er mest preget av eventyr vs. klønete skyting, Rayman er brukandes, men litt krampeaktig, Wipeout er orntli fine greier, som alltid, Persona 3 er ordentlig kult så langt, og til og med Final Fantasy Tactics, som var slitsomme greier på PSP, begynner å skinne når man fjerner lastepausene. Assassin's Creed Liberation er ganske tvilsomme greier, med masse totalt unødvendig eksposisjon og gå-hit-oppdrag, men dyrt nok og ambisiøst nok til at det er litt artig å følge med likevel—lyddesignen især er veldig fin. Ridge Racer er på sin side dritlekkert, men totalt blottet for innhold—dessverre. Heldigvis støtter maskinen også ting som Ridge Racer Type 4 og PSP-utgaven av Ridge Racer, så abstinensene er under kontroll.
Et par andre ting som jeg setter stor pris på med Sony er at a.) diverse ting jeg har handlet tidligere, slik som PSX-spill for eksempel, stort sett bare funker, uten å betale noe ekstra. Det gjør meg langt mer interessert i å investere i en digital Sony-samling (eneste skår i gleden er spøkelset rundt hvorvidt Sony kommer til å eksistere som spillselskap om noen år).
Ting b.) er av alle ting PlayStation Plus. 40 dollar er litt for stivt for min smak for spill jeg bare er halvveis interessert i, slik som Uncharted og Gravity Rush, men derimot å betale 5 dollar i måneden for tilgang til mange av dem over tid er faktisk ikke en så grisegæren deal. (Så langt: Uncharted, GR, LittleBigPlanet, Wipeout, FFT, Retro City Rampage, Chronovolt, Crush, og på PS3: Bioshock 2, Infamous 2, LBP2, pluss diverse andre som jeg ikke husker i farten.) Det passer spesielt bra for en fyr som sjelden spiller ferdig noe som helst, men har stor glede av å ha prøvd det meste som rører seg av videospill.
Ting c.) som er overraskende fint og bra med Vita-en er batterifunksjonaliteten. Maskinen lever VELDIG lenge i sovemodus—jeg kan la den ligge i hvert fall en uke, så skru den på igjen uten nevneverdig tap av batteri, og i løpet av omtrent to sekunder (!) være tilbake i midten av filmsekvensen jeg satte på pause i Uncharted. Det imponerer meg—på 3DS tappes batteriet langt raskere i sovemodus, og på iPad tar det ofte lengre tid å komme igang igjen med spill som er langt mindre krevende enn Uncharted. Batterilevetiden generelt er ikke all verden, men den varer stort sett hakket lengre enn 3DS-en, og lenge nok til at jeg får en del togtur-økter ut av hver ladning.
Så, ja. Hvis denne maskinen dør fordi markedet har beveget seg videre så er det litt trist—på mange måter er Vitaen den hyggeligste overraskelsen jeg har hatt siden Wii.
(Disclaimer: Jeg har USA-Vita, vet ikke om PlayStation Plus er en like interessant deal i Norge.)
Playstation-bloggen har avslørt at Soul Sacrifice, det nye Keiji Inafune-spillet, slippes 30. april.
zomg
zomg
Skal kjøpes etterhvert. Ganske nysgjerrig på om de har ødelagt eller fiksa det. De har gjort noen endringer utover ny grafikk. De har gjort det om til en twin-stick shooter for eksempel, Amiga hadde normalt bare én skyteknapp så i originalen kunne man bare skyte den veien man gikk. Og så har man vist tilgang til butikken når som helst nå, hvor man tidligere måtte finne en terminal. De har vistnok også balansert spillet på nytt for å ta høyde for disse endringene så det ikke skal bli for lett. Nå var originalen et barn av tidlig nittitall hvor man målte vanskelighetsgrader i hvor lyn forbanna spillerne ble, ikke om de hadde det gøy eller ikke. Spillet var drit vanskelig til tider, så vet ikke om det hadde gjort noe om det ble lettere. Ser fram til å prøve.
Hvis man skulle ville ta en titt på originalen så er thecompany.pl en veldig enkel måte å gjøre det på.
Hvis man skulle ville ta en titt på originalen så er thecompany.pl en veldig enkel måte å gjøre det på.
