[Vita] PSVita - med touch både her og der!
- Trådstarter sagosen
- Startdato
Ja, fillern, en ting til jeg testa var betaen av PlayStation Mobile SDK. Det du gjør er å laste ned noe stæsj på PC-en (en ha33a versjon av MonoDevelop med en del ekstra ruskomsnusk), legger inn en app på Vitaen, og så er det bare å programmere i vei og koble til Vitaen før du trykker Build så får du det du har mekka over på den. Ganske artig egentlig, og det er rimelig streit C# så hvis du kan litt fra før (eller kanskje spesielt XNA, det var veldig mye likt) er terskelen rimelig lav.
Så, ja, regner med alle springer ut og kjøper seg Vita og lærer seg å programmere i C# nå.
Så, ja, regner med alle springer ut og kjøper seg Vita og lærer seg å programmere i C# nå.
Våknet idag og var igang med morgenrutinen da jeg så Vitaen ligge og blinke sakte blått fra PS-knappen. Lyste i fem sekunder og var mørk i fem sekunder omtrent. Trodde da jeg slo den av igår så trykker på power-knappen. Ingenting skjer. Trykker på PS-knappen, holder på knappene, ingenting skjer. Ops.
Googler litt og finner ut at det ikke er så uvanlig at Vitaen henger seg på den måten. Løsningen er å holde inne power-knappen ganske lenge, type 20 sekunder, så starter den i safe-mode. Der har man tilgang til noen alternativer som å gjenopprette databasen, formatere osv. Jeg valgte å bare restarte Vitaen fra den menyen, og det fungerte greit. Startet uten problemer. Så, aner ikke hva som egentlig skjedde, men dette er visst en ting som skjer innimellom. Så vet man det.
Googler litt og finner ut at det ikke er så uvanlig at Vitaen henger seg på den måten. Løsningen er å holde inne power-knappen ganske lenge, type 20 sekunder, så starter den i safe-mode. Der har man tilgang til noen alternativer som å gjenopprette databasen, formatere osv. Jeg valgte å bare restarte Vitaen fra den menyen, og det fungerte greit. Startet uten problemer. Så, aner ikke hva som egentlig skjedde, men dette er visst en ting som skjer innimellom. Så vet man det.
Japp, har skjedd meg også. Andre ting som har skjedd er at berøringsskjermen plutselig har begynt å glitche konstant, til den grad at det ikke er mulig å låse opp Vitaen siden skjermen ikke klarer å registrere trykking lenge nok til at du får bladd vekk låseskjermen. Akkurat den løste seg av seg selv da jeg lot den ligge i noen timer, men det var hella irriterende.
Jaggu. Har gønna gjennom første del av historien nå (som i de forrige er det først da du får lov til å mekke brett) og kikka litt på de andre greiene i spillet, og her er Wot I Think.
Så, joda, dette er LittleBigPlanet på (for det meste) godt og (ikke så veldig mye) vondt. Alt du har vært borti fra tidligere spill kommer i reprise, inkludert alt du var borti i LBP til PSP; siden Vita-en ikke har fullt så mye saft å skilte med som PS3-en, kommer den samme begrensningen som på PSP til syne når du mekker egne brett; siden det koster mye mer prosessorkraft å simulere fysikk på alle objekter, må du nå velge om ting du mekker skal være dynamiske eller statiske (statiske koster mindre så du kan ha mer av dem, men de rører aldri på seg, så klart). Hadde et bittelite håp om at du kunne spille enkelte av brettene fra LBP1/2 i Vita-utgaven, men det går så klart ikke an. Du starter med en blank måne, og det eneste innholdet du kan overføre fra konsollspillene dine er eventuelle kostymer du har kjøpt. Etter hvert da, PSN-sjappa har ikke fått med seg at LBPV eksisterer ennå. Og, joda, det er fortsatt begrensede checkpoints på de aller fleste brettene; spillet har (som i begge de to som kom ut etter det første) evig liv-checkpoints, men de brukes bare i de første brettene, teit nok. Moroa ligger ikke i å MÅTTE spille brettene om igjen fra start, liksom.
Og det var vel alt det negative så langt. Eller, en ting til, men den kommer seinere.
For resten er så jævla overveldende fett atte hjælp. Du får ikke gripekloa, paintballgeværet eller andre morsomme leketøy som ble lagt til i LBP2 eller DLC-pakkene (iallfall ikke i starten av spillet), men det du får er nye materialer som reagerer på berøringsskjermene. Du kan dytte enkelte klosser inn og ut av lagene ved å klasse på skjermene, eller trekke opp flippersprettere ved å fysisk trekke dem opp. Det er bittelitt kronglete i starten, men det tok to forsøk før jeg deisa gjennom et race fullt av manuelle trekkopplattformer uten å bryte komboen i det hele tatt. Det er samme moroa som med gripekloa i LBP2, og jeg elsker'e.
Temaet i LBPV er at kloden Carnevalia blir beleiret av The Puppetmaster og hans hær av hule marionetter, og dermed er det et skrudd sirkus/karnevaltema, komplett med balkan/klezmer-musikk og hele pakka. Det er typisk LBP-estetikk på den måten at det høres skikkelig jalla ut når du får høre om det, og så opplever du det og så er det bare fett. Spillet er laget av svenske Tarsier Studios (for det meste, etter hva jeg har skjønt), men brettdesignen så langt står ikke tilbake for de kuleste brettene i LBP2 (som sier ganske mye).
Nytt av året er at ekstrabrettene (dvs. småspillene) nå i langt større grad er spesialmekka greier (ofte må du snu på Vita-en for å se spillbrettet riktig), og at de ENDELIG har mekka en egen scorefunksjon som gir mer mening for småspill. Nå er det tre poenggrenser du får, og de er implementert i metastrukturen istedenfor at hvert brett må ha sin egen belønningsautomat. Så, tre stjerner på alle småspill er nå et gull-Trophy istedenfor de grønnjævlige trofeene som krever at hundre millioner mennesker spiller brettene dine og liker dem. Takke faen. Så, da er det den siste negative tingen så langt: Av de fire minispillene jeg har spilt så langt, var tre av dem halvkjipe kopier av eksisterende spill og den siste en ganske ålreit plattform-challenge. De tre spillene som ble kopiert var da Towerbloxx (eller hva originalen til det konseptet var) bare med Tetris-klosser istedenfor kuber og ikke noe kombosystem, Pipedreams (eller, igjen, hva nå enn originalen var der) bare med masse ekstra kompliserte regler som ikke ga noe spesielt til formelen annet enn at jeg måtte være jævlig kjapp på labben for å få tre stjerner, ooog hælvetes satans Whack-A-Mole. Twisten der var at det var Sackboys og ikke moldvarper jeg måtte trykke på.
Så: Ikke noe kjempefeil med noen av de småspillene, og de er godt laget, men... æh. Det er ikke sånt drit jeg vil spille i LBP. Plattformchallenges er faktisk å foretrekke da. Uansett, kan godt hende det blir bedre etter hvert (det er også en egen Arcade-seksjon med mye mer utførlige småspill, Pipedreams-kopien var blant dem).
Så, vel, litt småskuffende at det ikke er mer crossover på DLC-fronten; jeg skjønner at ikke LBP2-levelpacks kan kjøre uten videre på en Vita, men hva med å bruke om materialer, klistremerker og lyder? De burde gå an å bare smekke rett inn uten porting. Dog, jeg kjenner vel på gikta at det kommer en pakke med greatest hits fra PS3-utgavene som kan bli min for bare hundre kroner.
Uansett er det mest småplukk å utsette på dette; grafikken er beyond sinnssyk, med de samme effektene som på PS3; vel, lavere oppløsning på alpha, lavere polycount og lavere oppløsning på teksturer, men vis meg det mennesket (bortsett fra meg) som legger merke til det på Vita-skjermen. Historiemodusen er faktisk friskere og mer umiddelbart engasjerende enn den i LBP2 (klarte aldri å bry meg noe om noe som skjedde der), og kontrollsystemet er akkurat som før (med andre ord kommer folk fortsatt til å klage over at hoppinga er "floaty"). Vel, jeg synes fortsatt LBP er en briljant oppskrift, og brettredigeringsverktøyet er nå bedre å bruke enn noensinne takket være super-responsiv berøringskontroll (du kan så klart fortsatt bruke knapper og stikker til de operasjonene som passer mye bedre til det), så det er null problem å skrive "Kuk" med din egen håndskrift etter å ha brukt redigeringsmodusen i ti sekunder. Så, ikke over all forventning altså, men dette er fortsatt et LBP-spill som føles som om det hører hjemme på PS3 - bare at du kan spille det på dass. Smører til med en forsiktig 10/10 foreløpig.
Så, joda, dette er LittleBigPlanet på (for det meste) godt og (ikke så veldig mye) vondt. Alt du har vært borti fra tidligere spill kommer i reprise, inkludert alt du var borti i LBP til PSP; siden Vita-en ikke har fullt så mye saft å skilte med som PS3-en, kommer den samme begrensningen som på PSP til syne når du mekker egne brett; siden det koster mye mer prosessorkraft å simulere fysikk på alle objekter, må du nå velge om ting du mekker skal være dynamiske eller statiske (statiske koster mindre så du kan ha mer av dem, men de rører aldri på seg, så klart). Hadde et bittelite håp om at du kunne spille enkelte av brettene fra LBP1/2 i Vita-utgaven, men det går så klart ikke an. Du starter med en blank måne, og det eneste innholdet du kan overføre fra konsollspillene dine er eventuelle kostymer du har kjøpt. Etter hvert da, PSN-sjappa har ikke fått med seg at LBPV eksisterer ennå. Og, joda, det er fortsatt begrensede checkpoints på de aller fleste brettene; spillet har (som i begge de to som kom ut etter det første) evig liv-checkpoints, men de brukes bare i de første brettene, teit nok. Moroa ligger ikke i å MÅTTE spille brettene om igjen fra start, liksom.
Og det var vel alt det negative så langt. Eller, en ting til, men den kommer seinere.
For resten er så jævla overveldende fett atte hjælp. Du får ikke gripekloa, paintballgeværet eller andre morsomme leketøy som ble lagt til i LBP2 eller DLC-pakkene (iallfall ikke i starten av spillet), men det du får er nye materialer som reagerer på berøringsskjermene. Du kan dytte enkelte klosser inn og ut av lagene ved å klasse på skjermene, eller trekke opp flippersprettere ved å fysisk trekke dem opp. Det er bittelitt kronglete i starten, men det tok to forsøk før jeg deisa gjennom et race fullt av manuelle trekkopplattformer uten å bryte komboen i det hele tatt. Det er samme moroa som med gripekloa i LBP2, og jeg elsker'e.
Temaet i LBPV er at kloden Carnevalia blir beleiret av The Puppetmaster og hans hær av hule marionetter, og dermed er det et skrudd sirkus/karnevaltema, komplett med balkan/klezmer-musikk og hele pakka. Det er typisk LBP-estetikk på den måten at det høres skikkelig jalla ut når du får høre om det, og så opplever du det og så er det bare fett. Spillet er laget av svenske Tarsier Studios (for det meste, etter hva jeg har skjønt), men brettdesignen så langt står ikke tilbake for de kuleste brettene i LBP2 (som sier ganske mye).
Nytt av året er at ekstrabrettene (dvs. småspillene) nå i langt større grad er spesialmekka greier (ofte må du snu på Vita-en for å se spillbrettet riktig), og at de ENDELIG har mekka en egen scorefunksjon som gir mer mening for småspill. Nå er det tre poenggrenser du får, og de er implementert i metastrukturen istedenfor at hvert brett må ha sin egen belønningsautomat. Så, tre stjerner på alle småspill er nå et gull-Trophy istedenfor de grønnjævlige trofeene som krever at hundre millioner mennesker spiller brettene dine og liker dem. Takke faen. Så, da er det den siste negative tingen så langt: Av de fire minispillene jeg har spilt så langt, var tre av dem halvkjipe kopier av eksisterende spill og den siste en ganske ålreit plattform-challenge. De tre spillene som ble kopiert var da Towerbloxx (eller hva originalen til det konseptet var) bare med Tetris-klosser istedenfor kuber og ikke noe kombosystem, Pipedreams (eller, igjen, hva nå enn originalen var der) bare med masse ekstra kompliserte regler som ikke ga noe spesielt til formelen annet enn at jeg måtte være jævlig kjapp på labben for å få tre stjerner, ooog hælvetes satans Whack-A-Mole. Twisten der var at det var Sackboys og ikke moldvarper jeg måtte trykke på.
Så: Ikke noe kjempefeil med noen av de småspillene, og de er godt laget, men... æh. Det er ikke sånt drit jeg vil spille i LBP. Plattformchallenges er faktisk å foretrekke da. Uansett, kan godt hende det blir bedre etter hvert (det er også en egen Arcade-seksjon med mye mer utførlige småspill, Pipedreams-kopien var blant dem).
Så, vel, litt småskuffende at det ikke er mer crossover på DLC-fronten; jeg skjønner at ikke LBP2-levelpacks kan kjøre uten videre på en Vita, men hva med å bruke om materialer, klistremerker og lyder? De burde gå an å bare smekke rett inn uten porting. Dog, jeg kjenner vel på gikta at det kommer en pakke med greatest hits fra PS3-utgavene som kan bli min for bare hundre kroner.
Uansett er det mest småplukk å utsette på dette; grafikken er beyond sinnssyk, med de samme effektene som på PS3; vel, lavere oppløsning på alpha, lavere polycount og lavere oppløsning på teksturer, men vis meg det mennesket (bortsett fra meg) som legger merke til det på Vita-skjermen. Historiemodusen er faktisk friskere og mer umiddelbart engasjerende enn den i LBP2 (klarte aldri å bry meg noe om noe som skjedde der), og kontrollsystemet er akkurat som før (med andre ord kommer folk fortsatt til å klage over at hoppinga er "floaty"). Vel, jeg synes fortsatt LBP er en briljant oppskrift, og brettredigeringsverktøyet er nå bedre å bruke enn noensinne takket være super-responsiv berøringskontroll (du kan så klart fortsatt bruke knapper og stikker til de operasjonene som passer mye bedre til det), så det er null problem å skrive "Kuk" med din egen håndskrift etter å ha brukt redigeringsmodusen i ti sekunder. Så, ikke over all forventning altså, men dette er fortsatt et LBP-spill som føles som om det hører hjemme på PS3 - bare at du kan spille det på dass. Smører til med en forsiktig 10/10 foreløpig.
Og nå, da? Jo, nå har jeg testa demoen av Silent Hill: Book of Memories, som da er Diablo med Silent Hill-tapning. Det er utvikla av WayForward, og de har etter sigende lagt ned mye research for å få ting til å henge sammen med loren forøvrig, i tillegg til at det så klart er en egen plottlinje (den dreier seg om boka fra tittelen, som figuren din får i uventet bursdagsgave av den creepy lillebroren til Morgan Freeman og som lar han eller henne endre sitt eget liv ved å skrible i den. Kan umulig komme noe negativt ut av noe sånt) som spinner på samme type temaer som de andre spillene i serien. Ikke at man får noen særlig følelse for den i demoen; det virker som om det skulle vært en del mellomsekvenser innimellom som bare er kutta ut, og en del av mekanikkene som underbygger historien er med bare for å vise dem fram uten at det går an å skjønne hva de etter hvert vil lede fram til.
Men, ja. Kampsystemet er sånn at du flytter figuren din med venstrestikka, og så kan du ha ett våpen i hver hånd (eller bare ett i begge hvis det er et tohåndsvåpen). Kjørte ganske greit med komboen revolver og noe kalt "Hyper Spray" som ikke lot til å ha all verdens effekt, men revolveren veide opp kan du si. Du samler opp Artifacts, Karma (fra døde fiender) og Memory Residue, i tillegg til våpen, ammo, verktøysett (reparerer våpen) og førstehjelpsskrin. Det er ekstremt mye mindre fokus på loot enn i Diablo; våpnene er det vanligste, men i demoen fant jeg bare seks-sju forskjellige og det var ikke noen variasjon på samme type våpen. Artifacts er langt sjeldnere, men de gir statboosts til gjengjeld. Memory Residue = penger og Karma gir energi til spesialangrep (fikk verken noen spesialangrep eller nok Karma til å teste).
I hvert brett må du samle puslebiter; ikke bokstavelige puslebiter, men ymse gjenstander som skal brukes i en gåte du må løse for å få tilgang til neste brett. En negativ ting der var at du også må finne et hint ett eller annet sted; fant det ikke på andre brett, og da ble gåten bare rein gjetting. Det følger med en hintfunksjon, men den senker belønningen du får for å fullføre gåten.
Så, ja. Det er en ganske standard Diablo-klone med mye kjipere kampsystem (du kan dog dra ekstra harde slag ved å låse siktet på fiender, og du kan dra timede komboer ved å trykke akkurat idet slagene dine treffer; kombotreff indikeres ganske elegant ved at kameraet zoomer inn litt for hvert treff), og Silent Hill-grafikk som ser helt grei ut. Det er ålreit stemning ute og går, ikke ved at det er skummelt men ved at det er mye mystisk som foregår og innbyr til utforsking. På hvert brett får du en quest, og du MÅ ikke fullføre den, men den gir bonusvåpen eller -artifacts og siden alle de er unike gir det rom for nye gjennomspillinger for de som vil ha alle. Noen av sidequestsene hinter også om at det finnes forskjellige måter å gå gjennom historien på, og kanskje forgreninger i plottet underveis.
Førsteinntrykk, da? Vel, det er ikke dårlig, i det hele tatt. Det har den rette Silent Hill-stemningen med tanke på tematikk, design og historie, om ikke med tanke på skrekk og gru. Problemet er bare det at for å få fullt utbytte så må du ha spilt en god del Silent Hill, og det spørs om Silent Hill-fans er veldig interesserte i å kjøpe en helt OK Diablo-klone for å få en ny historie satt til universet. Jeg ble litt frista, men er litt skeptisk med tanke på at det var MYE grinding bare i demoen. Så... tjah.
Men, ja. Kampsystemet er sånn at du flytter figuren din med venstrestikka, og så kan du ha ett våpen i hver hånd (eller bare ett i begge hvis det er et tohåndsvåpen). Kjørte ganske greit med komboen revolver og noe kalt "Hyper Spray" som ikke lot til å ha all verdens effekt, men revolveren veide opp kan du si. Du samler opp Artifacts, Karma (fra døde fiender) og Memory Residue, i tillegg til våpen, ammo, verktøysett (reparerer våpen) og førstehjelpsskrin. Det er ekstremt mye mindre fokus på loot enn i Diablo; våpnene er det vanligste, men i demoen fant jeg bare seks-sju forskjellige og det var ikke noen variasjon på samme type våpen. Artifacts er langt sjeldnere, men de gir statboosts til gjengjeld. Memory Residue = penger og Karma gir energi til spesialangrep (fikk verken noen spesialangrep eller nok Karma til å teste).
I hvert brett må du samle puslebiter; ikke bokstavelige puslebiter, men ymse gjenstander som skal brukes i en gåte du må løse for å få tilgang til neste brett. En negativ ting der var at du også må finne et hint ett eller annet sted; fant det ikke på andre brett, og da ble gåten bare rein gjetting. Det følger med en hintfunksjon, men den senker belønningen du får for å fullføre gåten.
Så, ja. Det er en ganske standard Diablo-klone med mye kjipere kampsystem (du kan dog dra ekstra harde slag ved å låse siktet på fiender, og du kan dra timede komboer ved å trykke akkurat idet slagene dine treffer; kombotreff indikeres ganske elegant ved at kameraet zoomer inn litt for hvert treff), og Silent Hill-grafikk som ser helt grei ut. Det er ålreit stemning ute og går, ikke ved at det er skummelt men ved at det er mye mystisk som foregår og innbyr til utforsking. På hvert brett får du en quest, og du MÅ ikke fullføre den, men den gir bonusvåpen eller -artifacts og siden alle de er unike gir det rom for nye gjennomspillinger for de som vil ha alle. Noen av sidequestsene hinter også om at det finnes forskjellige måter å gå gjennom historien på, og kanskje forgreninger i plottet underveis.
Førsteinntrykk, da? Vel, det er ikke dårlig, i det hele tatt. Det har den rette Silent Hill-stemningen med tanke på tematikk, design og historie, om ikke med tanke på skrekk og gru. Problemet er bare det at for å få fullt utbytte så må du ha spilt en god del Silent Hill, og det spørs om Silent Hill-fans er veldig interesserte i å kjøpe en helt OK Diablo-klone for å få en ny historie satt til universet. Jeg ble litt frista, men er litt skeptisk med tanke på at det var MYE grinding bare i demoen. Så... tjah.
Grunnen til at bare USA fikk RCR er at kisen som mekka det har bestemt at det slippes når det er klart til de respektive platformene. Europa tar da tydligvis lenger tid. Samme grunn til at det ikke er ute til 360 eller Wii forøvrig.
Men det kom panda, kenguru og krokodille til Tokyo Jungle i det minste.
Men det kom panda, kenguru og krokodille til Tokyo Jungle i det minste.
Velocity Ultra kommer til Vita, og det er... en HD-remiks av Velocity. Men hva er Velocity? Jo, det er en PlayStation Mini som absolutt ingen kjøpte fordi hallo hvem faen kjøper PlayStation Minis. Vel, altså, jeg har jo kjøpt det, men jeg er skadet? I hodet?
Uansett, greia med Velocity er at du styrer et lite romskip som må redde folk i kapsler og komme deg til enden av hvert brett GJEEEESP hehe ikke sant. Bare at... innimellom er det hindringer som må forseres, gjerne med litt presisjonsskyting og puzzling. Bare at... puzzlinga innebærer at du må teleportere gjennom vegger, noe du gjør ved å holde inne firkant og bruke venstrestikka. Bare at... du må være superkjapp og grisenøyaktig fordi alt går på tid. Så, det er et speedrun/shmup/racing/puzzle-spill. Det er helt herlig, og alle må kjøpe seg en Vita for å kunne kjøpe Velocity Ultra.
Uansett, greia med Velocity er at du styrer et lite romskip som må redde folk i kapsler og komme deg til enden av hvert brett GJEEEESP hehe ikke sant. Bare at... innimellom er det hindringer som må forseres, gjerne med litt presisjonsskyting og puzzling. Bare at... puzzlinga innebærer at du må teleportere gjennom vegger, noe du gjør ved å holde inne firkant og bruke venstrestikka. Bare at... du må være superkjapp og grisenøyaktig fordi alt går på tid. Så, det er et speedrun/shmup/racing/puzzle-spill. Det er helt herlig, og alle må kjøpe seg en Vita for å kunne kjøpe Velocity Ultra.
For meg vekker pixelgrafikk en følelse av nostalgi. Når musikk og lydeffekter følger de samme konvensjonene som i "gamledager" blir det enda bedre. Derfor synes jeg de fleste spill (hvertfall av denne typen) blir bedre med pixelgrafikk. Jeg hadde aldri spilt Jamestown f.eks. hadde det hatt generisk tegneseriegrafikk.
Shatter hadde ikke pixelgrafikk, men det var noe veldig Amiga over det spillet som gjorde at det forsterket opplevelsen. For meg er nostalgi et ganske effektivt virkemiddel som gjør disse spillene som har sine røtter fra 90-tallet noen hakk mer gøy å spille.
Det sagt, så gjelder det selvsagt ikke de mer moderne spillopplevelsene som Uncharted, Gran Turismo, Red Dead Redemption etc.
Shatter hadde ikke pixelgrafikk, men det var noe veldig Amiga over det spillet som gjorde at det forsterket opplevelsen. For meg er nostalgi et ganske effektivt virkemiddel som gjør disse spillene som har sine røtter fra 90-tallet noen hakk mer gøy å spille.
Det sagt, så gjelder det selvsagt ikke de mer moderne spillopplevelsene som Uncharted, Gran Turismo, Red Dead Redemption etc.
