Siste spill du fullførte

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Judgment-1.jpg

Nytt år, nytt spill satt i Kamurocho. RGG Studio påstod at dette ikke skulle ha noe tilkobling med Yakuza-serien og jeg fant heller ingen annet enn Tojo-klanen (det er en enorm klan med mange underfamilier og tusenvis av medlemmer). I Judgement, som er et utrolig kjedelig navn så jeg liker å kalle det ved sitt japanske navn Judge Eyes, spiller du Takayuki Yagami. For tre år siden var han forsvarsadvokat for Genda Law Offices og klarte å få en kar frikjent for mord, men etter noen uker dro denne karen hjem en kveld og knivstakk kjæresten sin og satte fyr på leiligheta deres. Dette fikk Yagami til å si opp jobben og heller begynne å jobbe som privatdetektiv. Og det er vel ikke noe bedre påskudd for et open world-spill enn å være privatdetektiv som tar en masse småsaker og aldri har tvungen kontortid!

Yagami blir fort viklet inn i en sak som involverer en bestialsk seriemorder som dreper yakuza og stikker ut øynene deres. Vil dette vise seg å ha tilknytning til saken fra tre år siden? Du kan også plukke opp en hel haug privatdetektivsaker på si' som spenner fra å bevise utroskap til å stoppe en gal bombemann ved å løse gåter, til å redde ei dame fra blotteren Giant Impact. Du kan samle hele 50 venner som kan hjelpe deg i kamp, gi deg rabatt i butikker, eller gi deg tilgang til den hemmelige menyen i restauranten. Du har krimforfatteren som du forteller om dine eventyr til, en amerikaner som går rundt i ninjakostyme, en eiendomsmegler som introduserer deg til appen Quickstarter, og den mislykkede vertinnen Madoka med de svære muggene, kjent blant folk som Madonkadonk.

The-Mystery-Writers-Gambit.jpg


Minigames er mange av de samme som før men flere er helt nye. Arkadespillene i dette er gjengangerne Space Harrier og Fantasy Zone, pluss Virtua Fighter 5 som også var i Yakuza 6. Nye retrospill er Fighting Vipers fra 1995, Motor Raid fra 1997 og et nyere Puyo Puyo som er helt umulig å vinne uten guddommelige puzzleskills. De har og laget et nytt spill; Kamuro of the Dead, hvor du skyter zombier og monstre i Kamurocho i House of the Dead-stil. Det er to nye større minigames. Dice & Cube, et VR-spill hvor du kaster terning for å komme deg gjennom et spillbrett og kan tjene fett med penger hvis du planlegger litt. Du kan dessverre ikke spille dette ubegrenset, men må ha play passes som kan droppes av fiender eller vinnes i annen gambling. Det andre er Drone Racing, hvor du kontrollerer en flyvedrone du kan oppgradere med skrapdeler du finner på gata for å vinne turneringer.

Slåssinga er enda mer polert enn i Yakuza Kiwami 2, med to kampstiler for Yagami, teamup-angrep, og 60 fps selv med masse fiender på skjermen (på PS4Pro). Men jeg ble veldig forvirret første gang jeg møtte fiender med kniver, sverd og pistoler og Yagami ikke kunne plukke opp disse våpnene. Litt research viste at dette var grunnet Takuya Kimura som spiller Yagami: Det er dårlig for imaget hans at noen med hans likhet knivstikker og skyter folk. Buuu.



En ting jeg savnet litt var griseriene fra Yakuza-serien. I likhet med våpensituasjonen kan det være at Kimura passet på imaget sitt. Kjæresteeventene ender ikke med å implisere sex som i Kiryu sine spill, eller engang et kyss. Også buuu. Alle disse spilla har enklelte irritasjonsmomenter og her var det veldig høy tetthet av fiender i de senere kapitlene. Innimellom vil byen også bli invadert av en gjeng, og da vil frekvensen for kamper være enda høyere helt til du banker opp minibossene og senker Danger-prosenten til 0 igjen. Men det som irriterte meg mest i spillet var at en av vennene krever at du kan spille Mahjong. Du må gjøre tre events for henne for å bli venner. Første to gangene er det bare å spille ferdig en hel Mahjong-runde, men siste gangen må du vinne i tillegg. Jeg har prøvd mahjong i alle Yakuza-spillene så langt, og med dette har jeg endelig begynt å skjønne hvordan spillet fungerer. Jeg var ganske fornøyd da jeg endelig hadde klart å samle fire serier og et par … men likevel vant jeg ikke? Vel det viser seg at du kan ikke ha tilfeldige serier og par, du må ha en kombinasjon! Etter en stund til klarte jeg å samle en kombinasjon, men da viste det seg at hånden ikke telte fordi jeg hadde samlet dem fra andre spilleres forkastede brikker, og regelen som tillot det kunne man ikke skru på i akkurat denne salongen! (Det er tre faens salonger dedikert til mahjong i dette spillet.) Jeg endte opp med å bruke 10 000 XP (det er jævla mye) på å kjøpe et jukse-item bare så jeg kunne fullføre denne delen.

Så dette er standard kamurochoing som tidligere, men med et helt nytt cast og en historie som går i en annen retning enn jeg er vant med syntes jeg dette føltes litt mer fresht. Jeg vil kanskje si at det er mitt favoritt RGG-spill etter Yakuza 0. De har kosta på seg en engelsk dubb, men den hørte jeg ikke et sekund av.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Dette er en av de hardere platinumene du kan ta, så dette er et stolt øyeblikk. Jeg har nå spilt dette i minst hundre timer over de siste tre månedene og har faktisk blitt ganske god, og det må du være for å klare noen av de vanskeligste greiene her. Den største utfordringen er time trials mot hovedbossen Nitros Oxide, som i god Crash-ånd er av veldig varierende vanskelighetsgrad. Noen baner er det bare såvidt mulig å slå han, mens på andre kan du nesten nå han igjen med en runde. På den bana bildet er fra er tiden hans 2:40:79. Jeg har riktignok ikke fullført spillet helt enda, siden jeg mangler 101% på Hard, men det jeg har igjen der er enkelt i forhold til det jeg har vært gjennom. Og ja, det er en føkkings hagegnom jeg spiller som. Det er over hundre forskjellige skins til alle karakterene og noen av dem er ganske humoristiske.

Så, når skal noen av dere kjøpe dette så jeg kan gruse dere online?

vlcsnap-2019-09-27-08h26m02s027.jpg
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Greitt med alt som er gjort, si.

chrome_2019-09-30_08-51-03.png

chrome_2019-09-30_08-51-19.png
chrome_2019-09-30_08-51-30.png

Så, ja. Link's Awakening er ute på Switch, og det kom vel ikkje som nokon overrasking at eg skaffa meg akkurat det spelet. Klinka inn Hero Mode utan å døy på laurdag, så eg kjenner meg kvalifisert til å seie noko om det.

Så: Kva var det eg ønska meg då denne nyutgåva vart annonsera? Skal me sjå:

  • Bossene: Vi starter med det viktigste først, nemlig at spillet lider under at absolutt alle bosser og minibosser er så enkle at du nesten kan ta dem i søvne. De aller fleste bossene har bare en fase, tåler bare fire-fem slag og er i det hele tatt ekstremt lite tilfredsstillende som punktum på en ofte lang og arbeidsom dungeon (som hører med til de absolutte høydepunktene i spillet). Toppen av kransekaka er sistebossen, som er laget slik at hvis du kaster boomerangen inn i øyet dens så dør den umiddelbart. Selv om ingen andre bosser er like tafatte er det et par hvor taktikken for å ta dem, hvis du skal ta med alle eventualiteter, nyanser og mulige utfall for å være ekstra grundig, uansett blir "stå midt i rommet og bruk bomber til han dør". Majora's Mask 3D redesignet alle bosskampene til det bedre, så jeg håper dette er en av tingene de har pusset opp.
  • Hintsystemet: Det originale Link's Awakening (til Game Boy, Game Boy Color-versjonen er som kjent den første nyutgivelsen av spillet) hadde et hintsystem hvor du fant leirtavler og plukka opp manglende biter for å få en enkelt gåte som du ofte måtte grunne litt på for å skjønne, men som ga et fint hint til et av de sentrale puzzlene i hver dungeon. I DX-utgaven er det uglestatuer og nebb isteden, og det er minst tre tusen statuer i hvert brett (muligens en liten overdrivelse) som ofte bare sier rett ut hva du skal gjøre. Jeg skjønner at dette er for å slippe å ha en Navi-aktig hjelper, men øh kanskje det kan bli en liten mellomting? Ikke bare skrive ting rett ut, for eksempel. Eller gjøre om de mest åpenbare hintene til didaktisk dekor eller noe, mye mer rom for å gjøre det på Switch enn på Game Boy.
  • Ting å gjøre på Koholint: Link's Awakening var det første Zelda-spillet med en trade sequence, altså at du plukker opp en ting som du bytter i en annen og så bortetter og så bortetter, og til slutt fikk du en diger payoff som måtte til for å fullføre spillet. Det har også to sekvenser hvor du må ha med deg en NPC for å komme videre, en episode hvor du må redde ei kidnappa bikkje, og ellers...? Ikke en døyt. Etter at du har fått tak i Bird Key til level 7 skjer det ingenting mer på Koholint overhodet så du bare rusher gjennom de siste dungeonene og egget og så er du ferdig. Jeg for min del ønsker meg at de mange mulighetene for setpieces og andre ting som skjer blir tatt mer tak i. Jeg kan for eksempel se for meg at flere bosetninger eller rett og slett bare NPC-er som av og til er ute på tur kan være med på å gjøre spillet mer levende i siste akt.
  • Bedre inventory: Link's Awakening var også det første spillet hvor du kunne ha mer enn ett hjelpemiddel framme til enhver tid, ved at sverdet ditt også var et verktøy på linje med alt det andre rusket du plukka opp, og det er en veldig stor del av spillet å bytte mellom verktøy. Bare... gjør det mindre knotete å bytte mellom ting, plz. Det er løst omtrent så godt som det kunne blitt løst på en Game Boy i originalen, men det flyr ikke lenger i 2019.
  • Sømløs scrolling på verdenskartet: Vææææær så snill, ikke tving oss til å oppleve Koholint skjerm for skjerm lenger! La hvert område være et stort, sammenhengende kart som man kan gå fritt rundt på! Ønsket om å kunne se hele øya samtidig var årsaken til at jeg gadd å spille gjennom hele greia på emulator og klippe skjermbildene sammen til ett stort kart. Og ja jeg har sett at andre har gjort det samme så det i grunnen var bortkasta. Til mitt forsvar la jeg inn spøkelset, et par monstre og Link du kunne leite etter hvis du kjeda deg.
  • Gjør om Color Dungeon til noe som ikke er ræva: Bare det, egentlig.
Vi tek det etter tur.

Bossane har faktisk vorte oppgradera! Det er ein smule hardare å knæse dei fleste no (med unntak av den første, som eg trur har vorte bittelitt lettare utan at eg har sjekka det nøye). Sistebossen er ikkje like udugeleg, og dei fleste andre har fått små justeringar som gjer dei mykje artigare å slåst mot. Topp!

Hintsystemet er det same. Jaja. Om ikkje anna er musikken i telefonkioskane enno meir fantastisk i ny utgåve.

Ting å gjere på Koholint: Vel! Trendy Game er litt annleis no og krev meir finesse pluss at det er fleire ting å vinne, så det er fett. Du kan ôg finne fleire konkylier og hjartebitar, og eit par av karakterane på øya har fått litt meir dialog. River Rapids har litt meir du kan gjere no (men berre litt), oooog i staden for fotosjappa med kameramusa har du no skuret til Dampé, gravaren frå mellom anna Ocarina of Time. Der kan du pusle saman dine heilt eigne fangekjellarar og spele gjennom dei, for heder og ære og litt andre påskjøningar. Og fiskespelet er meir interessant og tek litt lenger enn to minutt å gjere ferdig. Det skjer framleis like lite etter Bird Key, meeeen resten er gode greier.

Betre inventory: Check. Som i, du har skjoldet permanent på R/ZR, turboskoa på L/ZL og armbanda som let deg løfte tungt på A. Men! Dette har den konsekvensen at du går gjennom halve spelet utan noko å bruke X/Y-knappane til sett bort frå bomber og hoppefjøra. Ikkje at det er ein stor greie, det berre slo meg at var litt stussleg. Men altså dette er flisespikking de luxe.

Sømlaus scrolling: Check, til dei grader. Heile Koholint er berre eitt digert område no og eg elskar det.

Color Dungeon er framleis ræva. Men sidan eit par av bossane no er blitt justert, er det ikkje like ræva.

Og elles? Eg har aldri gått lei av Link's Awakening sidan det vart gjeve ut for snaaart tredve år sidan, og er ikkje lei no heller. Denne nyutgåva fiksa kanskje ikkje alt eg har irritera meg over med spelet, men det klarar i det store og det heile å bevare essensen i spelet utan at det vert like krøkkete å spele som i hine hårde. Til dømes er no Manbo's Mambo mykje nyttigare (kan teleportere til alle teleporteringspunkt i staden for berre pytten, og det er fleire punkt å finne), sekretkonkyliene er fleire og lettare å kome over med eit nytt hjelpemiddel, oooog sååå...

...grafikken! Og musikken! Fantastisk. Tilt-shift-effekten og designen passar perfekt til spelet, og gjer at det ser ut som eit innmari forseggjord modellsett. Når det gjeld musikken har ingenting vorte spara på, så her har du endeleg Ballad of the Wind Fish i full orkesterutgåve og den nydelegaste fløytefelekomboen du kan tenke deg på temamusikken i Mabe Village. Eg merka meg rett nok at musikken i fjerde fangekjellar nok vart litt for simpel for dei som skulle komponere den nye versjonen (vanskeleg å vere ueinig der), så dei berre lagde noko nytt og smalt inn klimpringa frå Game Boy-utgaven midt inni. Heilt greitt.

Så, ja. 10/10, så klart.

Så slik er nok det.

Men men.

Berre noko eg tenkte på: Kva om Nintendo sette seg føre å lage ei nyutgåve av The Legend of Zelda? Dei kunne vel berre ha brukt denne grafikkmotoren og gønna på?

Jau, på eit vis kunne dei nok ha gjort det. Men eg trur ikkje det hadde vorte det heilt store. Det første spelet i serien er meir av ein prototyp for ein heil sjanger som var godt i gong då Link's Awakening vart utgjeve, og mange av mekanikkane og tropene som gjer sistnemnte spel så minneverdig er ikkje til stades i The Legend of Zelda i det heile. Eg vonar at Nintendo heller legg inn nokre referansar til spelet i komande spel i staden; kor artig hadde det ikkje vore å sjå att nokre av stadene frå The Legend of Zelda i Breath of the Wild 2?

Så me får sjå kva som hender.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Ja, og: Dersom nokon lurer, så er Hero Mode akkurat som det plar vere i Zelda-spela: Vrient på starten og så berre alt for lett. Eg gløymde å nemne at eit anna tillegg i Switch-utgåva av Link's Awakening er at du no kan få tak i glasflasker som let deg ta med deg fear, kjend frå nesten alle dei andre spela i serien men ikkje opprinneleg ein del av Link's Awakening. Dermed er spelet ganske så hardt på dei to første fangekjellarane med mindre du er betre enn meg til å unngå skade (protip: Du kan lett få deg eit ekstra hjarte før du startar på første kjellar), og så har du den magiske salva til Personlegdomsforstyrra Tracy og fe-flasker til å redde ræva di kvar gong. Etter fffjerde (trur eg (E: Sjekka no og du kan ta han etter tredje)) kjellar kan du ôg halde ut gjennom Color Dungeon og få deg den blå rustningen så det vert enno lettare. Då eg lagra i egget til Vindfisken på Hero Mode sjekka eg når eg hadde lagra sist; det var utafor fjerde kjellar, altså eit halvt spel sidan. Hadde ikkje noko sterkt behov for å lagre på det strekket.

E: Eit anna protip for dei som ikkje har spela før er at når du finn den vesle radden som gjev deg meir magisk pulver, sei "nei" når han spør deg og så veljer du bomber eller pilar i staden for. Kven bryr seg om magisk pulver liksom. Viss du ikkje har bomber eller boga enno når du oppgraderar så får du berre maks antal når du kjøper dei i sjappa.
 
Sist redigert:

Lodin

Der Waaaah
Runna Leisure Suit Larry Wet Dreams Dont Dry i går og det var jaggu et spill. Hadde ekstremt lave forventninger, men det viste seg å være veldig bra skrivi og har noen ekstremt morsomme vitser. Stemmeskuespillet er også top notch med Jan Rabson tilbake som Larry og masse andre kjente stemmefolk. Grafikken var jeg først ikke kjempefan av, men den holder helt klart mål og gjør jobben sin.
Ihvertfall er dette en direkte oppfølger til det første spillet. Det forklares aldri hvordan, men Larry våkner opp i labben under Lefty's, baren fra det første spillet. Han har vært kryogenisk fryst siden 1987, men tar dette relativt greit. Det er såklart uendelig med vitser om interbutt og alt det bringer med seg og moderne tider generelt. Man får etterhvert en mobil med Tinder-parodi og målet i spillet er å få høyest mulig score sånn at man kan score med drømmedama. Dette fører såklart til masse teite quester hvor man må gjøre dritt for både menn og damer så de anbefaler ham.
Dette er da erketypisk pek og klikk med stort sett ganske lette pussler. Det er dog noen som er så ufattelig lite logiske at jeg starta å bruke en dårlig oversatt russisk guide. Når du endelig greier å fange ei rotte ved hjelp av
en kondom, en brukt dildo som lukter ost og en dorullhylse
innrømmer spillet med glede at dette er noe av det verste pisset innen sjangeren. Så medfølger det en vits som fikk meg til å skratte så da er det greit.
Det som overaska meg med dette er at det er ekstremt woke. På et tidspunkt blir Larry sjekka opp av en mannlig modell og jeg begynte å få bange anelser. Dette utvikler seg etterhvert til at du hjelper fyren med å bli sammen med eksen som er skapis. Det hele kuliminerer i at de blir gift i en sermoni styrt av en drag queen. Greia er dog at selvom det er masse homovitser så er det stort sett Larry det går utover og hele sekvensen er i grunn ganske søt.
Så kom jeg til en sekvens som ikke uventet fikk meg til å skratte mer enn noensinne. I en drøm våkner Larry på dassen fra første spillet med gammal grafikk og det hele. Etter litt pussling kommer man seg ut, men befinner seg plutselig i et veldig kjent kontor med en veldig kjent person.
Advarsel: visse brukere av dette forumet kan finne seg støtt av det neste jeg poster og bør ikke sjekke spoileren.
Jepp, de gikk der. =D
Så ja, dette eier. Kan ikke huske sist jeg spilte et genuint pek og klikk av den gamle skolen som var bra, men her er vi.
Terje nevnte at Al Lowe ikke er fan av spillet, men jeg nekter å tro at han ikke bare er grinete fordi noen tok over babbyen hans. Stakkars gamle boomer.
 
Topp