Spilte akkurat Westerado: Double Barrelled for første gang. Spilte gjennom hele greia også. Whoah! Elendig smell for hjorten da eller?!
Vel, nei. Det kosta tjue kroner. Og det jeg gjorde, var å fullføre hovedhistorien - en av mange. Greia er at Westerado er et kåbbåjspill hvor du ikler deg rollen som den eneste overlevende etter at en bangditt dreper familien din og brenner ned ranchen deres, og dermed starter jakten på nevnte bangditt. En helt briljant greie er at du ikke veit hvordan han så ut, så du må ut og prate med folk, fullføre oppdrag, utforske byene i det ville vesten og finne hint, og gradvis forske fram hvordan han ser ut. Så må du finne og knerte ham. En ting jeg vil si, er at jeg har lest en artikkel om spillet hvor forfatteren bare plutselig så kisen stå ved siden av seg på togstasjonen og gønna ham rett ned - ikke gjør det. Konfronter ham med udåden først. Det er verdt det.
Uansett, hva gjør en ensom kåbbåj i en åpen vill vest? Ganske mye faktisk! Dette er ikke en enorm åpen verden; når du har prata med onkelen din rett etter at du har overlevd angrepet på starten, har du utforska 7% av den. Jeg gjorde fem-seks oppdrag før jeg tok bangditten og havna over 80% utforska. Men det fine med Westerado er at der store åpne spill fyller verdnene sine med drøssevis av filleroppdrag som i bunn og grunn er identiske, har dette spillet færre, men unike oppdrag. Selvfølgelig kan du rane (eller beskytte) en diligence! Selvfølgelig kan du rane toget! Du skal kåbbåje bøfler! Og så klart er det masse, masse, masse revolverdueller. Eller rifledueller. Eller hagledueller. Eller... øh, bolo-dueller. Du veit, sånne tau med kuler på som gjør at folk ikke kan stikke av. Det er masse å finne ut av, og bare ved å sose rundt og undersøke steder som virker kule finner du noe nytt, et hint eller et oppdrag som gir deg en ny innfallsvinkel på en annen situasjon. Jeg klarte for eksempel å lure en bangdittgjeng til å bli med meg på å rane en diligence, samtidig som jeg tok oppdraget for den som eide diligencen med å beskytte den. Dermed fikk jeg spenn for oppdraget, samtidig som jeg ble kvitt bangdittene som hadde okkupert et område jeg trengte å få tilgang til. Herlig.
Skytinga er litt småkompleks samtidig som den er veldig forenklet; du må trekke børsa, spenne hanen og trekke av manuelt, og så klart må du lade med flere patroner - en og en - når du er tom. Til gjengjeld kan du bare skyte enten rett til venstre eller rett til høyre. Det høres kanskje litt jalla ut, men når du blir vant til det sitter det som et (heh) skudd. Livsystemet er også fabelaktig; du har med deg tre hatter, når du blir truffet mister du en og tar på deg neste, og når alle er skutt av blir du drapsmyrda av neste treff. Du kan så klart også skyte av andres hatter og ta dem på deg så du får mer liv, eller bare kjøpe nye, unike hatter med egne egenskaper.
Så hvis du har tjue kroner så anbefaler jeg dette, da. Med mindre du ikke liker kåbbåjer. Og det gjelder vel ingen.
Vel, nei. Det kosta tjue kroner. Og det jeg gjorde, var å fullføre hovedhistorien - en av mange. Greia er at Westerado er et kåbbåjspill hvor du ikler deg rollen som den eneste overlevende etter at en bangditt dreper familien din og brenner ned ranchen deres, og dermed starter jakten på nevnte bangditt. En helt briljant greie er at du ikke veit hvordan han så ut, så du må ut og prate med folk, fullføre oppdrag, utforske byene i det ville vesten og finne hint, og gradvis forske fram hvordan han ser ut. Så må du finne og knerte ham. En ting jeg vil si, er at jeg har lest en artikkel om spillet hvor forfatteren bare plutselig så kisen stå ved siden av seg på togstasjonen og gønna ham rett ned - ikke gjør det. Konfronter ham med udåden først. Det er verdt det.
Uansett, hva gjør en ensom kåbbåj i en åpen vill vest? Ganske mye faktisk! Dette er ikke en enorm åpen verden; når du har prata med onkelen din rett etter at du har overlevd angrepet på starten, har du utforska 7% av den. Jeg gjorde fem-seks oppdrag før jeg tok bangditten og havna over 80% utforska. Men det fine med Westerado er at der store åpne spill fyller verdnene sine med drøssevis av filleroppdrag som i bunn og grunn er identiske, har dette spillet færre, men unike oppdrag. Selvfølgelig kan du rane (eller beskytte) en diligence! Selvfølgelig kan du rane toget! Du skal kåbbåje bøfler! Og så klart er det masse, masse, masse revolverdueller. Eller rifledueller. Eller hagledueller. Eller... øh, bolo-dueller. Du veit, sånne tau med kuler på som gjør at folk ikke kan stikke av. Det er masse å finne ut av, og bare ved å sose rundt og undersøke steder som virker kule finner du noe nytt, et hint eller et oppdrag som gir deg en ny innfallsvinkel på en annen situasjon. Jeg klarte for eksempel å lure en bangdittgjeng til å bli med meg på å rane en diligence, samtidig som jeg tok oppdraget for den som eide diligencen med å beskytte den. Dermed fikk jeg spenn for oppdraget, samtidig som jeg ble kvitt bangdittene som hadde okkupert et område jeg trengte å få tilgang til. Herlig.
Skytinga er litt småkompleks samtidig som den er veldig forenklet; du må trekke børsa, spenne hanen og trekke av manuelt, og så klart må du lade med flere patroner - en og en - når du er tom. Til gjengjeld kan du bare skyte enten rett til venstre eller rett til høyre. Det høres kanskje litt jalla ut, men når du blir vant til det sitter det som et (heh) skudd. Livsystemet er også fabelaktig; du har med deg tre hatter, når du blir truffet mister du en og tar på deg neste, og når alle er skutt av blir du drapsmyrda av neste treff. Du kan så klart også skyte av andres hatter og ta dem på deg så du får mer liv, eller bare kjøpe nye, unike hatter med egne egenskaper.
Så hvis du har tjue kroner så anbefaler jeg dette, da. Med mindre du ikke liker kåbbåjer. Og det gjelder vel ingen.