Siste spill du kjøpte

Ble noen spill på meg denne uken også:

GameBoy
-32in1 uorginalt spill

Nintendo 64
1 stk konsoll m/Jumper pak
2 stk kontroller (1 grå og 1 blå)
1 stk memory pak (uorginal)
1 stk transfer pak

Spill:
-007 Goldeneye
-007 The World is not Enough (komplett)
-1080 Snowboarding
-Banjo Kazooie (komplett)
-Diddy Kong Racing (komplett)
-Forsaken
-Jet Force Gemini (komplett)
-Mario Kart 64 (komplett)
-Mario Party 2 (komplett)
-PilotWings 64 (komplett)
-Pokémon Stadium
-Star Wars - Rouge Squadron (komplett)
-Super Mario 64 (komplett)

De komplette spillene er dønn strøkne :)
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Fikk en godbit i posten i dag: Akumajo Dracula X: Gekka no Yasoukyoku (Castlevania: SotN) til Saturn. Strøkent og komplett med spine-card.
Hvorfor så denne japanske Saturn-versjonen?

En ekstra spillbar karakter, flere ekstra baner og noen flere våpen. Det eneste som trekker litt ned er noe dårligere videosekvenser, samt ørlitegrann dårligere grafikk (må vel være det eneste tilfellet at et 2D PSX-spill slår Saturnversjonen hva angår grafikk), men... pytt, pytt.

En bitteliten sidenotis: Spillet brukte under et døgn fra Osaka i Japan, og til Oslo lufthavn Gardermoen, men hele fire dager fra Oslo til Beiarn. Hurra for Posten Norge!
 
Herlig å se at flere enn meg har oppdaget det endeløse havet av japanske Sega Saturn perler :)
Legger herved inn et ønske om fullverdig dekning når du får testet godbiten litt.

Kjøpte forresten Tekken 5 idag med et gavekort og ble egentlig litt skuffet. Har ikke testet Tekken siden 3'ern, men føler det har mistet mye av sin sjarm. Kanskje det bare er meg? Får vel prøve å bytte til meg noen godbiter for det.

Edit: Tekken 5 har sammen med Dead or Alive 2 tidenes værste boss. Merkelig nok er de veldig like. Håpløse greier Namco! :tommelned:
 
Opprinnelig skrevet av Agahnim@29.08.2005, 03.59
Jeg er nok ikke den eneste som misunner den rike rævva di, Xevious. :kos:
256027​
Rik? :blunk:
Trygda og arbeidsledig som jeg er så er jeg vel en av de med minst penger her. Men det er snakk om prioriteringer mann.
Før sommeren hadde jeg iallefall studielån til å kjøpe spill for.
Jeg kjøper inn masse spill når jeg får penger, bytter ut noen av spillene i samlingen hvis jeg får tak i noen bedre utgaver og så selger jeg det jeg har til overs med en bitteliten fortjeneste.
Venter nå på ca 11 DS spill hvor jeg bare skal ha 4 av de selv.

Ehh...er det noen som kan låne meg 5500,- til husleia som skal betales i morgen? :ehm...:
 
Siste spill jeg kjøpte var Viewtiful Joe 2 (GC) her om dagen til den flotte prisen av 209 kr på EBGames på Aker Brygge.
Vil si meg rimelig fornøyd, virker litt kortere enn enern, litt mer av det samme som enern og ikke like gjennomført som enern. Det kan jo ha noe med at enern var et særdeles friskt pust i en ellers så stagnerende kunstform. Forhåpentligvis tar det seg oppover mot slutten og hvis ikke så har jeg det fortsatt morro med spillet, bare ikke like mye som med en enern. Litt sånn som med Metroid Prime 2.
 
Splinter cell: CT ble handlet inn i går av husmannen
 
Ble noen spill denne uka også:

Nintendo DS
-Advance Wars: Dual Strike (ble dessverre solgt videre for å få nok til husleia).
-Another Code: Two Memories (så langt: :tommelopp: )
-Atarimix: Happy 10 Games (Yey, Centipede :kos: )
-Nanostray ( :kul: )
-nintendogs: Chihuahua & Friends (2 stk) (begge solgt for å betale husleie).
-nintendogs: Dachshund & Friends (ryker vel i morgen for å betale en Atarikonsoll).
-Space Invaders DS (2 stk) (Nja) (her røk en til husleia).
-Tom Clancy's Splinter Cell: Chaos Theory (ikke testet ennå).
-The Masquerade Lullaby (4 stk) (skjønner ikke bære av det) (og her gikk to til husleie).
-Wario Ware Touched! (hadde fra før, men fikk det med i et pakketilbud).

GameCube
-Animal Crossing (hadde bare NTSC versjonen fra før).
-Donkey Konga m/trommer (dvs, har fått spillet og trommene er på vei).
-Mario Kart Double Dash!! (europaversjon da den jeg hadde fra før var fra Australia).
-Metal Gear Solid: The Twin Snakes (ikke testet ennå).

Game & Watch
-Parachute (Yey, nå mangler jeg bare 44 stk)

GameBoy/GB Color
-32in1 (uorginalt)
-52in1 (uorginalt)
-82in1 (uorginalt)
-Pokémon Red (komplett)
-Pokémon Yellow (komplett)
-Lego Stunt Rally (komplett)
-Wario Land II

(+ 10 nye tommelstikker til N64 kontroller, 2 stk Sony Multi-tap til PSX (kjøpt nye i butikk) og diverse DS styluser).

Og jeg klarte t.o.m. å betale husleia (dog noen dager for sent).

:trollmann:
 
Opprinnelig skrevet av Xevious@10.09.2005, 02.32
Ble noen spill denne uka også:

Nintendo DS
-Advance Wars: Dual Strike (ble dessverre solgt videre for å få nok til husleia).
-Another Code: Two Memories (så langt: :tommelopp: )
-Atarimix: Happy 10 Games (Yey, Centipede :kos: )
-Nanostray (  :kul: )
-nintendogs: Chihuahua & Friends (2 stk) (begge solgt for å betale husleie).
-nintendogs: Dachshund & Friends (ryker vel i morgen for å betale en Atarikonsoll).
-Space Invaders DS (2 stk) (Nja) (her røk en til husleia).
-Tom Clancy's Splinter Cell: Chaos Theory (ikke testet ennå).
-The Masquerade Lullaby (4 stk) (skjønner ikke bære av det) (og her gikk to til husleie).
-Wario Ware Touched! (hadde fra før, men fikk det med i et pakketilbud).

GameCube
-Animal Crossing (hadde bare NTSC versjonen fra før).
-Donkey Konga m/trommer (dvs, har fått spillet og trommene er på vei).
-Mario Kart Double Dash!! (europaversjon da den jeg hadde fra før var fra Australia).
-Metal Gear Solid: The Twin Snakes (ikke testet ennå).

Game & Watch
-Parachute (Yey, nå mangler jeg bare 44 stk)

GameBoy/GB Color
-32in1 (uorginalt)
-52in1 (uorginalt)
-82in1 (uorginalt)
-Pokémon Red (komplett)
-Pokémon Yellow (komplett)
-Lego Stunt Rally (komplett)
-Wario Land II

(+ 10 nye tommelstikker til N64 kontroller, 2 stk Sony Multi-tap til PSX (kjøpt nye i butikk) og diverse DS styluser).

Og jeg klarte t.o.m. å betale husleia (dog noen dager for sent).

:trollmann:
259996​

:blunk: . Får du tid til å spille så mye.......?

EDIT: Hvordan er Nanostray?
 
Opprinnelig skrevet av Sulky@10.09.2005, 02.42
:blunk: . Får du tid til å spille så mye.......?

EDIT: Hvordan er Nanostray?
259999​
Nja, står en del spill i hylla jeg ikke har fått testet ennå for å si det sånn.
Men blir mye DS spilling om dagen og Nanostray blir flittig brukt. Syns det er ganske fett, en slags ny versjon av Xevious (som helt konge).
 

SHDR

Gullmedlem
Siste jeg har kjøpt meg er Radiata Stories og Genji på japansk til PS2, som jeg ikke har fått testet enda, og deretter Metal Gear AC!D og Lumines på PSP, samt nettopp Ouendan og Advance Wars DS. Det er den siste uka, omtrent.

Det har blitt mindre spillkjøp nå, men så får jeg så himla mye promoer at det er til å leve med.

Edit: Og nå kjøpte jeg meg Guilty Gear X2 og Transformers også. :flau:
 
Opprinnelig skrevet av Shadar@10.09.2005, 13.21
Siste jeg har kjøpt meg er Radiata Stories og Genji på japansk til PS2, som jeg ikke har fått testet enda, og deretter Metal Gear AC!D og Lumines på PSP, samt nettopp Ouendan og Advance Wars DS. Det er den siste uka, omtrent.

Det har blitt mindre spillkjøp nå, men så får jeg så himla mye promoer at det er til å leve med.

Edit: Og nå kjøpte jeg meg Guilty Gear X2 og Transformers også. :flau:
260060​

hvem, hva og hvordan :usikker:
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Neeeeiii... kanskje ved at han er skribent for Spillegal, jeg veit ikke.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Kjøpte meg nett Sonic Mega Collection, og har runnet Sonic1 og Sonic&Knuckles som Knuckles. Sonic2 er det eneste jeg ikke fikk spilt i mine yngre dager som stolt eier av en Sega Mega Drive (som er borte nå :grine: ), så jeg kommer til å prøvekjøre det en stund fremover.
 
Det nyeste spillet mitt er Naruto: Gekitou Ninja Taisen! 3 med freeloader. Et meget underholdene fighting spill om du liker Naruto eller ikke. Med dette spillet har jeg til og med fått kjæresten min til å begynne å spille litt. (ho har blitt ganske god med Gaara og Neji). Spillet er konge på alle måter. Og det er det perfekte spillet når du er med venner siden du kan spille 4 samtidig som fungerer overraskende bra. Rundene blir heller aldri særlig lange. En av de mest underholdene spilla jeg har spilt :)

Vurderer forresten å kjøpe Second Sight. Er det bra?
 
Oj, har glemt å poste forrige ukes fangst (får ta med det "lille" jeg har fått hittil denne uken også da).

Nintendo DS

-Advance Wars - Dual Strike (Jupp, 3. eller 4. jeg får).
Denne gangen fikk jeg endelig prøvd det. Litt iallefall (mye jobbing i det siste).
Tja, hva kan jeg si? Var ikke noe høydare akkurat, men kanskje litt tidlig å si etter bare ca 30 min. spilling. Får teste det mer etterhvert så kanskje det blir kulere.

-nintendogs - Chihuahua & Friends (Ja, enda ett)
Dette bestemte jeg meg for å beholde selv. Rev av plasten og fikk putta cart'n i DS'en. Fant fort ut at dette ikke er noe spill jeg tar med meg på bussen/toget (eller utenfor husets fire vegger) da man må sitte å hyle kommandoer til bikkja inn i mic'en på DS'en. Vel, etter litt spilling klarte jeg å lære den slitsomme bastarden å lyde navnet sitt, sitte og et par andre småting - og så var jeg drittlei!
Så kult var det spillet - har heldigvis ordnet meg en deal med å bytte det mot Res. Evil 4 og StarFox Assult (GC).

-Ridge Racer DS (Eh...også dette: enda et eksemplar).
Skrev vel et par ord om det sist jeg fikk det.

Tiger Woods PGA Tour 2005
Kun testet i 5 min. Virket lit kult, men for tidlig å si.

NES

-The Legend of Zelda
Strøkent amerikansk utgave , komplett med eske, manual og kart.

-Zelda II - The Adventure of Link
Enda penere enn 1'ern. Komplett med eske, manual og reklame.
Halve forseglingen sitter på ennå.

Atari 2600

-Komplett konsoll, Promo utgave :)
Bilde 1
Bilde 2
Bilde 3
Bilde 4
Bilde 5
Fikk denne i dag så har bare så vidt pakket den ut.

Fikk også en eske med spill (kun cart) til 2600 i dag;
-Air-Sea Battle
-Canyon Bomber
-Dodge 'em
-Joust
-Pac-Man
-Realsports Volleyball
-Sky Diver
-Space Invaders
-Video Olympics

-Bilde
 

SHDR

Gullmedlem
Hvor får du alle spillene fra, Xevious? Jeg er virkelig nysgjerrig.

Griever: Second Sight er anstendige saker. Første brett er litt frustrerende, siden stealth-mekanikken ikke er helt Metal Gear og litt uforutsigbar, men det går seg til. Når det først er overstått får du plutselig en haug med kule psychic powers og *der* åpner spillet seg. Det er mye stealth og du er ikke særlig sterk i one-on-one-kamp, men istedet for å være stealth for å unngå fiender, handler det mer om å posisjonere seg strategisk i forhold til fiender for å kunne leke litt med dem. :D Du kan vel teknisk sett klare spillet uten å drepe særlig mange, men jeg valgte istedet å ... vel, du vet. Slå dem hjel med hverandre og slikt.

Det er litt debalansert her og der, mye oppgaver og problemer som kan løses via ukonvensjonell bruk av psy-powers, men det er bare morsomt. Et perfekt øyeblikk: en vakt holder oversikt over et velbelyst sted jeg trenger å komme forbi. Jeg fant senere en vei inn til ham, men da var han død. Hvorfor? Jo, fordi jeg hadde klatret langs husveggene og til slutt fått ham innen rekkevidde for telekinesen min. Da var det en smal sak å gripe fatt i ham, knuse inventaret i rommet med ham, og til slutt hale ham ut av vinduet og slippe ham fra en viss høyde. Virkelig, virkelig tilfredsstillende.

Så, ja. Det er verdt tiden og pengene. Mye bedre enn TimeSplitters og beviser for min del at Free Radicals kan gjøre mye mer spennende ting enn å kopiere GoldenEye om og om igjen. Det er rimelig kort (tok meg under 10 timer), men det er underholdende og har en temmelig anstendig og velfortalt historie som alternerer mellom sniking, squad-based kamp og hardcore telekinese-slakt. Gah. Jeg poster like gjerne reviewen min, jeg.

Second Sight

Årets videospill-chic domineres ikke bare av lys og skygge slik det kunne se ut tidligere i år, mange spill kommer også kledd opp med lekre små fysikkmotorer. Den etterhvert utstrakte bruken av middleware-fysikkmotorer har også resultert i litt mer inspirert bruk av fysikk enn bare som en attraktiv måte å få bokser til å falle på, som for eksempel i homebrew-spill som Gish og BootLooter. Mens ingen av dem kan anklages for å være revolusjoner, viste de iallfall at en artig fysikkimplementasjon kan blåse liv i svært tradisjonelle konsepter.

Sniking er antakelig det mest misbrukte konseptet noensinne. Metal Gear Solid beviste at folk betaler godt for å få gjemme seg i skygger, og snart hadde alle nye spill et eller annet snikeelement, og alle større utviklere hadde et snikespill på vei. Dette førte igjen til at markedet ble oversvømt med mer eller mindre middelmådige snikespill. Snikegenren ble ikke velsignet med noe nytt og spennende på en stund (unntatt Thief 2, som ingen av dere kjøpte uansett). Metal Gear Solid 2 ble det nye fremtidshåpet. Etter at det håpet ble tatt med bak låven og skutt, druknet mange sine sorger i det overveldende kvasiautentiske Splinter Cell, med den vandrende sveitsiske foldekniven Sam Fisher i hovedrollen. Genrer utvikler seg ikke gjennom overkomplisering, så kanskje det var på tide med en ny idé?

Scenariet settes i åpningssekvensen. John Vattic sliter over stroppene som binder ham med ren tankekraft, og straks etter åpner han en dør ved å ville det. I løpet av de neste femten minuttene utvikler Vattic seg til å bli en ny sveitserkniv, med alskens sjarmerende telekinetiske krefter å velge mellom. På kort tid får du muligheten til å helbrede deg selv, hive litt rundt på inventaret, og et mer direkte psi-angrep; en kule av rå, psykokinetisk energi som hives mot fienden. Etterhvert får du flere evner, som en litt begrenset form for usynlighet, og evnen til å projisere sinnet ut av kroppen, slik at det kan løpe omkring og utføre dine ærender under nesen på uoppmerksomme vakter. Ved siden av livsmåleren din finner du en psi-måler, som indikerer hvor mye energi du har igjen til psykokinetikk. Alle kreftene bruker psi fortløpende, men spilleren tvinges ikke til rasjonering; psi-måleren fyller seg raskt opp igjen. Med disse kreftene er det da din oppgave å komme deg ut av fengselet, og deretter forsøke å oppdage hva som har skjedd med deg.

Det ser ut til at det er en del. Etter en mislykket militæroperasjon i Sibir er alle dine tidligere kompanjonger drept, og du står fullstendig uten spor. Iallfall inntil Vattic begynner å få ekstremt livaktige flashbacks, i den grad at han kan gjenoppleve episoder fra fortiden, og endre dem. Etterhvert som fortiden forandres, trer også historien i nåtiden fremover, og utvikler seg til en brukbart involverende konspirasjonsthriller. Historien bygges godt nok, men den føles hele tiden litt tom. Du bryr deg sjeldent om karakterene, kanskje fordi stemmeskuespillet er så generisk, selv om de uttrykksfulle animasjonene og ansiktene gir litt liv. Fortellingen fungerer forøvrig utmerket som ramme for spillet, og den skygger ikke for selve spillopplevelsen, hvilket strengt tatt er det viktigste i en spillhistorie av denne sorten.

Hva angår spillopplevelsen, står valgfrihet i fokus. Der spill som Metal Gear Solid og Splinter Cell tilbyr en enkelt løsning på ethvert problem, har ofte Second Sight flere muligheter. Nå begrenser riktignok disse seg til måter å gjøre kål på fiender, de lineære oppdragsmålene kan stort sett bare løses på en måte. Det høres kanskje litt begrenset ut, men ettersom sniking og kreativ avretting av fiender er mesteparten av spillet, spiller det en veldig stor rolle. I bunn og grunn er Second Sight et snikespill, og den optimale løsningen på nesten alle problemer er å ikke bli sett. Den morsomme løsningen, derimot, involverer stort sett flittig bruk av de psykokinetiske kreftene du har til disposisjon. Kommer du deg ikke forbi snikskytteren i vinduet? Grip tak i ham med telekinese, og trekk ham ut av vinduet. Er det en gruppe fiender om hjørnet? Grip tak i den ene og slå de andre i hjel med ham, eller bare kast store ting på dem. Eventuelt kan du ta kontroll over kroppen til karen med størst våpen, og ganske enkelt skyte resten og lempe sistemann over en kant. Mulighetene er mange, og vanskelige situasjoner kan ofte løses ved kreativ bruk av evnene dine. Du kommer til å bruke dem mye, for snikelementet i Second Sight er ikke så interessant som psykokinetikken. Sniking vil først og fremst bli brukt når du blir oppdaget, eller for å komme deg i en bedre posisjon til å gjøre kål på fiendene. Å lure seg forbi fiender er både mye mer risikabelt og ærlig talt mindre gøy enn å gjøre kål på dem.

Ettersom snikingen ikke alltid er like givende, er det ikke dumt at spillet har enkelte rene action-partier, som fungerer veldig bra. Riktignok er det mest fokus på snikskyting og skuddveksling enn halsbrekkende action, men det er spennende nok, og spesielt snikskytingen er veldig godt implementert. Isteden for å legge siktet over hele skjermen, får du siktet i det nedre, høyre hjørnet, der du justerer siktingen med høyre analogspak. Sikting med vanlig våpen fungerer på noenlunde samme måte, men siktet vises da over fienden isteden. I begynnelsen føles systemet tungvint, og det å måtte trykke på så mange knapper samtidig som dette oppsettet tidvis krever kan bli litt mye, men øvelse gjør mester. I løpet av kort tids spilling får du grepet på det, i likhet med resten av det tidvis tungrodde kontrolloppsettet. Det eneste problemet er valg av mål, siden du bruker høyre stikke til det også. Dermed ender du ofte opp med å vri stikken rundt i et forsøk på å velge neste mål, noe du ofte kan komme til å måtte gjøre. Spillet har nemlig en usjarmerende evne til å anse esker, brannslukningsapparat og ventilasjonsrister som like viktige som fiender i en skuddveksling. Du kan dermed risikere å bli truffet flere ganger mens du forsøker å velge riktig mål.

I tillegg til sniking og skyting er det selvsagt obligatoriske lagbaserte oppdrag, og et par oppdrag der du må lede eller beskytte en medspiller. Oppdragene der du samarbeider med laget ditt i Sibir fungerer flott, ettersom lagkameratene dine faktisk klarer å passe på seg selv i de fleste tilfellene. Oppdragene der du er nødt til å eskortere er litt verre, ettersom AI-en her plutselig er uvøren og tidvis direkte suicidal. Heldigvis er disse oppdragene lette, og om du bare er litt påpasselig trenger ikke disse føre til særskilt frustrasjon. Flere kommandoer enn de du har tilgjengelig ("Bli her" og "Følg meg") ville overkomplisert, så de knappe mulighetene er tilstrekkelige.

Denne tilsynelatende mangelen på fokus tjener faktisk Second Sight vel. Der altfor mange andre spill begrenser tilsynelatende frie evner - som for eksempel telekinesen - til åpne-dører-på-avstand-evnen eller slå-av-kameraer-evnen, føles alle evnene her like relevante, og brukes ofte til mer enn bare det umiddelbart åpenbare. Ettersom bruksområdene til de psykokinetiske kreftene alltid virker naturlige i de logiske oppgavene, blir det sjeldent forvirring, og du setter deg ikke fast særlig ofte. Det er svært sjeldent noen oppgaver blir resirkulert, spillet varierer utfordringen godt, og ikke minst kreativt. De best konstruerte delene av Second Sight er en fryd å spille, mens enkelte av de mindre intuitive, der du tvinges til å lete etter en gjenstand eller bryter, ofte føles som triste avbrudd i en ellers flytende og velkonstruert spillopplevelse. Free Radical har heldigvis klart å motstå fristelsen til å forlenge spillet utover det nødvendige, og slik jeg ser det er det bare ett eneste oppdrag som fungerer som forlengende element, hvilket viser tegn til litt mer disiplin enn mange andre utviklere. Second Sights problemer ligger først og fremst i utfordringen. Det er ikke særlig mye av den … spillet er svært lett. Det er jo en fordel i og med at du ikke kan lagre spillet ditt midt i brettene, men utfordringen uteblir. Brettene er lette, og gjerne temmelig korte.

Dermed er Second Sight også kort. Det tar ikke stort mer enn åtte-ni timer å spille gjennom, og det er selv om man tar seg god tid. Er man målrettet, er det enda kortere. Det er ikke så fryktelig mye vits i å spille gjennom spillet på nytt heller, med mindre man vil forbedre sin ranking, noe som knapt er motivasjon for de fleste. I motsetning til Time Splitters er det ingen flerspillermodus her, det er ingen hemmelige brett eller nye spillermodeller. Det skal Second Sight likevel ha: det er åtte timer svært god underholdning, med veldig få frustrasjonsmomenter og en del riktig så spennende muligheter. Det lever kanskje ikke helt opp til premisset, og gjør aldri virkelig interessant bruk av fysikkmotoren sin og de telekinetiske evnene til Vattic. Dermed settes ingen ny standard. Istedet brukes psykokinesen på en underholdende og passe spennende måte, uten å utfordre rammene til tradisjonelle action- eller snikespill, og resultatet er både velfungerende og underholdende, om enn uten noe særlig ekstra.

7/10