Tales of Monkey Island
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Beklager snikreklamen, men Erlends personlige meninger er løgner og dessuten er det noen båter og noen planter der som ikke var der før. :ler:
Kommentarfeltet er gull.
Kommentarfeltet er gull.
Hvis ikke jeg tar helt feil, så har han uttrykt at han synes point'n'click sjangeren generellt er rimelig utdatert og ikke lenger godt nok etter dagens standard. Selv elsker jeg fortsatt sjangeren, og jeg har egentlig ikke sett noen grunn til å fornye noe som helst i sjangeren - Monkey Island 2 er fortsatt et av spillhistoriens beste spill, selv målt opp mot dagens spill.
Selv om Monkey Island 1 ikke er det beste i serien, så scorer det bra på nostalgi hos gamlingene. Men det er veldig mange som spiller dette for første gang og synes det er ypperlige greier også. Spillet er langt fra dårlig, det er ganske langt over gjennomsnittet mener jeg. Ikke det beste i serien som sagt, men som spill er det langt bedre enn 99% av møkka som kommer ut i dag - og det gjelder spesielt spill innen samme sjanger.
Selv om Monkey Island 1 ikke er det beste i serien, så scorer det bra på nostalgi hos gamlingene. Men det er veldig mange som spiller dette for første gang og synes det er ypperlige greier også. Spillet er langt fra dårlig, det er ganske langt over gjennomsnittet mener jeg. Ikke det beste i serien som sagt, men som spill er det langt bedre enn 99% av møkka som kommer ut i dag - og det gjelder spesielt spill innen samme sjanger.
Jeg er ikke så tjukk i huet at jeg sier høyt i en omtale av et adventure-spill at jeg synes genren generelt er dårlig, og det ville uansett vært en så lite nyansert påstand at jeg ikke ville skrevet den uansett. Det er sant at jeg synes adventure-spill er litt utgjort, men jeg har nå likevel kjøpt Strongbad, Tales of Monkey Island, Sam & Max OG Wallace & Grommit, samt Broken Sword 2 bare det siste året, pluss at jeg har sittet og sett over skulderen til Oerhört mens han har spilt noen tvilsomme tyske tilskudd til kunstformen.
(Jeg vil ikke påstå at jeg syntes alt så spennende ut, dog.)
Monkey Island holder ikke helt koken lenger, og det gjør ihvertfall ikke remaken. Den klarer å fremheve alt som er litt halvveis med spillet. Jeg gidder ikke skrive spillomtaler for et publikum som allerede har bestemt seg for hva de mener om et spill uten å ha spilt det, og jeg tar ihvertfall ikke hensyn til at noen digger adventure-spill og derfor klarer å ta det gledesløse oppkoket Lucasart har servert dem med godt humør. Jobben min er å si meningen min, og jeg er en kritisk om enn rimelig mann.
(Jeg vil ikke påstå at jeg syntes alt så spennende ut, dog.)
Monkey Island holder ikke helt koken lenger, og det gjør ihvertfall ikke remaken. Den klarer å fremheve alt som er litt halvveis med spillet. Jeg gidder ikke skrive spillomtaler for et publikum som allerede har bestemt seg for hva de mener om et spill uten å ha spilt det, og jeg tar ihvertfall ikke hensyn til at noen digger adventure-spill og derfor klarer å ta det gledesløse oppkoket Lucasart har servert dem med godt humør. Jobben min er å si meningen min, og jeg er en kritisk om enn rimelig mann.
Det er dessuten relevant her at Erlend faktisk roset første episode av Tales of Monkey Island. Det i seg selv krever en viss sans for sjangeren, for hvis man ikke synes at puzzles av adventure-typen er morsomme så er ikke det spillet heller det helt store. Det er i det eksplisitt adventure-ske at appellen til ToMI ligger også.
Selv har jeg ikke spilt SoMI gjennom siden jeg var 15, så jeg vet ikke helt hva jeg synes om dette, men både det og LeChuck's Revenge var fullstendig magiske saker tilbake på nittitallet. (Og Grim Fandango og CoMI selvsagt)
Selv har jeg ikke spilt SoMI gjennom siden jeg var 15, så jeg vet ikke helt hva jeg synes om dette, men både det og LeChuck's Revenge var fullstendig magiske saker tilbake på nittitallet. (Og Grim Fandango og CoMI selvsagt)
At du roser første episode er bare enda mer forvirrende, i og med at både oppgavene og karakterene er enten relativt svake (og overdrevent lette), i forhold til originalen. Spesielt svak var den irriterende skattejakt greia, og at de klarte å bruke akkurat samme oppgave to ganger på så kort tid var skuffende. Sammenligner man første del i SOMI og den første episoden av ToMI, så er det som dag og natt med tanke på gjennomtenkte oppgaver. SOMI er ikke perfekt, men ToMI er ganske mye lengre unna enn SOMI.
Bare så det er sagt så sitter jeg litt på gjerdet når det gjelder denne debatten her. Jeg ser Erlends poenger om at nyversjonen er jallamekk (ble selv lite imponert over mye av den nye grafikken og noe av stemmeskuespillet), uten at jeg synes 3/10 er en rimelig karakter av den grunn; nettopp fordi jeg spilte så vanvittig mye Monkey Island da jeg var liten og ikke helt evner å vurdere akkurat det spillet spesielt nøkternt. Når det er sagt synes jeg Gilbert, Schafer og gjengen dreit seg ut på Insult Sword Fighting; det er en morsom ide, men det kommer et punkt hvor spillopplevelsen er som å grinde etter rare drops i JRPG/MMORPG-er. Mye bedre drop rate, men likevel. Og: Slutten er tilfredsstillende historiemessig, men døll gameplaymessig. Bortkasta mulighet, som ble gjort en del bedre på begge punkter i LeChuck's Revenge.
Enig i at figurene du møter i ToMI jevnt over er middelmådige hybelkaniner, men jeg skjønner ikke gnålet om at de brukte "samme gåte to ganger". Det kan ikke jeg huske, jeg mener da logikken utviklet seg en hel del fra første til andre gang?
Synes jevnt over at gåtene i ToMI var gull, steminingen var gull og det eneste virkelige problemet var de døve figurene du treffer. Men jeg mistenker at akkurat det nok tar seg opp i de neste kapitlene.
Synes jevnt over at gåtene i ToMI var gull, steminingen var gull og det eneste virkelige problemet var de døve figurene du treffer. Men jeg mistenker at akkurat det nok tar seg opp i de neste kapitlene.