Qix, Commodore 64, 1989
Qix (uttales kiks) var et arcade-spill som opprinnelig kom ut i 1981. Det burde være velkjent nok, om en ikke kjenner igjen tittelen umiddelbart så har man nok sett dette spillet før. En skal "male" områder på spillskjermen ved tegne inn et omriss samtidig som en strek-ting beveger seg noenlunde tilfeldig rundt og dreper deg om den treffer omrisset ditt før det er ferdig tegnet. Om du fullfører så blir området som strek-tingen ikke er i fylt igjen. Man fortsetter til man har oppnådd å fylle igjen en viss prosent av spillskjermen.
Arcade-spillet hadde og en egen greie ved at man gradvis avdekket en svært dårlig kledd pike underveis. Akkurat den greia ble ikke med videre til noen av hjemmeportene. Wups, her blander man faktaene sin gitt. Denne dukker opp igjen senere.
Det fikk et par hjemmeports allerede i 1981 til Atari 2600 og VIC 20 blant annet. Noen hos Taito fikk for seg at det var behov for en oppdatert konversjon i 1989, og det kom derfor et knippe ports til forskjellige plattformer det året, de aller fleste laget på lisens av en utvikler som het Alien Technology Group. Hvordan Tim Follin ble involvert vet jeg ikke, han var fortsatt hos Software Creations i noen år til. Men han bidro ihvertfall til noen av portene. Akkurat det her har vært et lite helsike å nøste opp i, flere av disse portene er svært dårlig dokumentert. Særlig Apple II og Apple IIGS har jeg ikke egentlig funnet ut hvem som gjorde musikken til. I spillet er to navn kreditert, og de er begge programmerere. Det morsomme er at det er de samme melodiene i de portene som de jeg vet Tim Follin gjorde til C64 og Amiga. Men om han gjorde musikken på de to Apple-portene så er det isåfall den eneste gangen noensinne han gjorde noe til de plattformene, så det er sannsynligvis ikke han. Det var ikke så uvanlig at folk kopierte melodiene fra andre, ferdige ports. Apple IIGS er en interessant plattform. De fleste kjenner Apple II, en meget tidlig 8-bit datamaskin med meget dårlige spillegenskaper. En skulle tro at IIGS er en liten oppdatering av den, men nei. Det er en mye nyere, 16-bit maskin med ganske gode grafikk og lyd-egenskaper, godt egnet til spill. GS stod også for Graphics and Sound. Den slo ikke spesielt godt an mye fordi den var ikke noe bedre enn konkurrentene men var likevel mye dyrere. De fikk heller ikke markedsført ordentlig at dette var en maskin egnet for underholdning og ikke bare nok en trist og grå regnemaskin i Apple II-serien. Så jeg river meg litt i håret over at jeg ikke finner noe endelig svar på om Follin laget musikken til den porten eller ikke. Men jeg heller nok mot ikke.
En artig ting det også var litt dritt å finne ut av var at det her fikk og en helt egen Commodore 128-port, som Follin *er* kreditert på i diverse databaser. Commodore 128-spill kom det aldri mange av, maskinen var likevel bortimot hundre prosent bakoverkompatibel med C64 og den solgte ikke i nærheten så bra. Den har samme SID-chipen som C64 så høyst sannsynlig brukte den porten bare samme musikken, men å finne ut av det, nei det skulle ikke være lett. Jeg har faktisk en C128 liggende, men spillene dens vokser ikke akkurat på trær. Det er et ufullstendig TOSEC-sett å finne på nett til å bruke på emulator, men Qix er såklart et av spilla som mangler. Likevel, jeg får til slutt tak i et image av C128-disketten med spillet og får kjørt det i en emulator, bare for å finne ut at joda, det bruker bare samme musikken som C64-porten. Ingen obskur skatt å finne der.
Ganske mange timer gikk med til å grave etter det over. Legg til at det gikk med litt tid til å se en del på andre dårlig dokumenterte porter og. Og problemene jeg har hatt med dette slutter ikke der.
Disse nye versjonene kom i stor grad bare ut i USA, og det gjelder den her og. Det er igrunn ikke stort en kan utsette på den porten her. Den blekner litt i utseende i forhold til 16-bit portene, men gameplayet er godt ivaretatt. Det fungerer bra. Det er om å gjøre å score mest mulig poeng, og det er noen risker en kan ta for å maksimere poengsummen. Når en starter å tegne så kan en bevege seg sakte eller fort, om en gjør det sakte hele veien så får man dobbelt så mye poeng, og poeng gis etter hvor mange prosent av skjermen det feltet fylte igjen. En kan og få en diger bonus på slutten om en er vågal, en får 1000 poeng ekstra for hver prosent en er over det man skal oppnå. Så man kan fylle til en er rett i nærheten av målet og så ta en sjangs på tegne inn en stor del av det lille som er igjen å ta av. Lett å bli drept der. Spillet er artig en god stund egentlig, det er alltid ganske nervepirrende på slutten og mye ræg når det går til helvete. Jeg sverger at bevegelsene til den tingen som tar deg er faen ikke mye tilfeldig, den kommer påfallende ofte rasende mot streken din selv når den er langt på andre siden av brettet. Men som alle slike korte arcade-spill så blir det fort gammelt. Særlig når det ofte føles så urettferdig som det her.
Follin laget en tittellåt og hele 10 forskjellige jingler på ca 20 sekunder hver som spilles når et nivå er fullført. Tittellåta er en ganske utypisk Follin-låt igjen og jeg har lurt litt på om han kopierer en annens komposisjon. Men arcadespillet fra 1981 har ingen musikk overhodet. Det er uansett en helt grei affære, ikke en av hans bedre men gjør ikke vondt. Jinglene er nesten alle sånne koselige synth-greier som passer rett inn i denne typen spill.
Så gikk man på en ny smell. Siden det er et NTSC-spill så fikk ikke jeg tatt opp lyden fra en ekte maskin, men spilte den av med Acid 64-spilleren. Greit nok, men da jeg fyrte opp spillet i emulator så gikk musikken i et helt annet tempo. Og det var rart. Både Acid 64 og emulatoren var i NTSC-modus. Så da måtte man til bunns i det og. I emulatoren går altså musikken saktere, som om den er PAL. Men jeg forsikret meg at den emulerte NTSC (spillet ville ikke lastet i en PAL-emulering uansett). Musikkfila var fra tidligere nevnte High Voltage SID Collection, en ganske nøye kuratert samling som stadig blir oppdatert et par ganger i året med nye låter og ny informasjon. Så det ville være merkelig om en Follin-fil inneholdt feil i den. Så det måtte nesten dobbeltsjekkes på en ekte maskin. Som jeg ikke har. Jeg gikk til en C64-discordserver og tinga hjelp. Og en kar der testa spillet og bekrefta at musikken spiller i samme tempo som på emulatoren, ikke som fila i HVSC. Han foreslo at antagelig komponerte Follin på sin PAL-maskin, og utvikleren i USA la inn forsinkelser i spillkoden som rettet på tempoet. Denne koden er da ikke i SID-dataen, så da noen rippa det en gang i tiden så ble det ikke med. Det høres ikke usannsynlig ut i mine ører, så jeg sendte avgårde en mail til HVSC-folka med infoen og at det er kanskje noe de vil se på. Det er en uke siden, jeg har ikke fått svar. Samma det, jeg er nå bortimot helt sikker på at HVSC-versjonen er feil. En ting til som tyder på det er at Amigaversjonen som kommer etterpå her er og NTSC, og har versjoner av samme musikken. Og den spiller og i samme tempo. Og det gjør forsåvidt Apple IIGS-versjonen og.
Greit, problem nesten løst. Så var det sånn at de få youtube-opplastingene som eksisterer baserer seg såklart på HVSC-versjonen. Det finnes ingen i riktig tempo, annet enn et par gameplay-videoer som ikke engang har med hele tittellåta. Om jeg ville ha med en video her så måtte jeg vel lage den selv da. Så greit, denna videoen har jeg laga sjæl. Jeg tok fortsatt opp lyden med Acid 64-spilleren, men satte den til 50Hz-modus. Da blir tempoet riktig.
Gadæm.
Archive.org: Qix (Commodore 64)
Heldigvis blir Amiga-versjonen plankekjøring etter det her, ikke sant?
HAHAHAHAHAHAHAHA