Vel, for meg oppstår problemet når noen synes det er greit å utnevne seg selv til meningspoliti fordi en opplever at det en har investert såpass mye av ens egen identitet i, er under angrep. Hele dette jævla "SJW"-styret er både dypt komisk og dypt tragisk; komisk fordi det er noen få, ekstreme stemmer som får uforholdsmessig mye oppmerksomhet ved å bli latterliggjort (istedenfor å bli tatt på alvor, slik at man kunne hatt en mulighet til å tilbakevise argumentene på en saklig måte), og tragisk fordi det har vært med på å fyre opp under den opplevde uretten som ligger under gamergate og som nå har skapt den kjipeste stemningen som noensinne har eksistert i spillkulturen. Hvem er det som tar "SJW-ere" på alvor? De eneste jeg har vært borti, er de samme som nå mener at gamergate er en god ting. Ved å gi oppmerksomhet gir man også legitimitet; hvorfor er det ikke lov å mene at ting skal sensureres? Å gi uttrykk for det synspunktet er sensur i seg selv, for faen. Skal du imøtegå et argument hjelper det kanskje litt hvis du har et motargument og ikke bare mener det samme. Denne dobbeltheten, hvor man først sier at det er helt greit at minoriteter får tilgang til spillkulturen for så å fordømme de som mener det samme på feil måte, er en av de hyklerske forutsetningene videoen jeg linka til avkler. Det du skriver om at spill i seg selv er apolitiske og at markedet styrer alt er en annen, forresten. Og det med at "se her, dette her er progressivt så da er det ingen problemer med inkludering i spillkulturen" er den tredje.
Men ja, takk for at du demonstrerte poengene videoen kom med. Jeg foreslår et par runder i tenkeboksen.
Men ja, takk for at du demonstrerte poengene videoen kom med. Jeg foreslår et par runder i tenkeboksen.
