Vil du være spillanmelder?
- Trådstarter imported_Ultrag
- Startdato
For å være så kul at jeg tar opp igjen debatten rundt bruk av ordene "karakter" og "figur" i spillomtaler (ikke for å være ufin, men som kan ha vært blant den mer interessante lesningen i løpet av emnet.). Ikke at det er relevant for emnets opprinnelse, men skitt au.
Enighet ble det rundt bruk av ordet ”karakter”, et definitivt fy, fy. Ordets ulike betydninger sørger for at det lett kan misforstås.
Jeg ville bare spørre: Er ordet ”figur” virkelig det beste substitutt? Klart hvis man sammenføyer det med spill – spillfigur, altså – er det umulig å misforstå, men jeg er interessert i bruken av det alene. Ordet ”figur” har betydninger som sørger for at dét også kan misforstås. Det er vel viden kjent at ordet brukes i større grad som betydning for en ”anskuelig illustrasjon”. ”Se figur 13”, som eksempelvis kan være en tegning av en tiss, eller en graf som forklarer hvor mye person A tisser ved konsum av ulik mengde med væske. Anskuelige illustrasjoner, sånn eksempelvis.
Personlig mener jeg ordet ”person” er et bedre substitutt. I litteratur og film: Ordet en kan argumentere best for å bruke, det som lettest forstås. Så er noen enige med meg i at ”person” er det som heller bør tas i bruk i spillomtaler?
Enighet ble det rundt bruk av ordet ”karakter”, et definitivt fy, fy. Ordets ulike betydninger sørger for at det lett kan misforstås.
Jeg ville bare spørre: Er ordet ”figur” virkelig det beste substitutt? Klart hvis man sammenføyer det med spill – spillfigur, altså – er det umulig å misforstå, men jeg er interessert i bruken av det alene. Ordet ”figur” har betydninger som sørger for at dét også kan misforstås. Det er vel viden kjent at ordet brukes i større grad som betydning for en ”anskuelig illustrasjon”. ”Se figur 13”, som eksempelvis kan være en tegning av en tiss, eller en graf som forklarer hvor mye person A tisser ved konsum av ulik mengde med væske. Anskuelige illustrasjoner, sånn eksempelvis.
Personlig mener jeg ordet ”person” er et bedre substitutt. I litteratur og film: Ordet en kan argumentere best for å bruke, det som lettest forstås. Så er noen enige med meg i at ”person” er det som heller bør tas i bruk i spillomtaler?
Næh. En person er et menneske, sant? Men spillfigurer er ikke ekte, sant? 
Uansett: Hvor korka skal man være for ikke å forstå hva som menes ut ifra kontekst? Kan virkelig "Figurene i spillet er lite troverdige" oppfattes som at det finnes tekniske tegninger i spillet som ikke overbeviser? Dessuten må man jo argumentere for sitt syn, og hvis man prater om at figurene har teit dialog og stive ansiktsuttrykk bør de fleste født nord for Dronning Mauds Land fatte at det dreier seg om rollefigurene i spillet.
Uansett: Hvor korka skal man være for ikke å forstå hva som menes ut ifra kontekst? Kan virkelig "Figurene i spillet er lite troverdige" oppfattes som at det finnes tekniske tegninger i spillet som ikke overbeviser? Dessuten må man jo argumentere for sitt syn, og hvis man prater om at figurene har teit dialog og stive ansiktsuttrykk bør de fleste født nord for Dronning Mauds Land fatte at det dreier seg om rollefigurene i spillet.
Det er forsåvidt irrelevant når det er en allmenn misforståelse å bruke ordet på den måten. Betydningen er ikke dekkende for kun "menneske", det har bare blitt en dogme at betydningen naturligvis retter seg mot "menneske". Jeg bare sier at egentlig, sånn helt egentlig, er det mer riktig å bruke "person". Vi kan argumentere best for betydningen, mener jeg. Det høres kanskje litt merkelig ut, men det er fordi vi har kludret til språket for oss selv.
Hva er viktigst? Å bruke ord vi språklig kan argumentere best for, eller å bruke ord som fortsetter en dogme som i utgangspunktet kanskje var utilsiktet? Egentlig er det jo liten tvil, men jeg skal være enig i at overgangen kan virke brutal. Likevel er den riktig, spør du meg.
Hva er viktigst? Å bruke ord vi språklig kan argumentere best for, eller å bruke ord som fortsetter en dogme som i utgangspunktet kanskje var utilsiktet? Egentlig er det jo liten tvil, men jeg skal være enig i at overgangen kan virke brutal. Likevel er den riktig, spør du meg.
Ordboksdefinisjonen av person er individ, enkeltmenneske eller skikkelse i litterært verk eller film, bare for å ha avklart dét, og skikkelse definineres som Petter-Ole sier som en ytre form eller skapning. Det er derfor ikke direkte feil å bruke ordet person om f.eks. et dyr, men man vil trolig bli misforstått, og da faller jo mye av poenget med skriftlig kommunikasjon bort.
Jeg skal være enig i at en kan bli misforstått når det er snakk om spill, og det irriterer meg, for her har vi køddet det til for oss selv. Dreier det seg om litteratur eller film er dette et ord som er flittig brukt, og mer naturlig. Nå skal det sies at personer vi møter i litteratur og film som regel er mennesker. Vi har kanskje derfor skapt denne språklige illusjonen for oss selv, og nå føler vi at det blir feil å bruke det i sin rette betydning. I spill møter vi jo tross alt ofte personer som er alt annet enn mennesker.
Irriterende når det ideelt sett stiller bedre rent språklig.
Jeg skal bruke det fra denne stund, såh!
Irriterende når det ideelt sett stiller bedre rent språklig.
Jeg skal bruke det fra denne stund, såh!
Noe jeg synes er litt spennende, er at du kan ta to uttrykk som betyr det samme og påstå at det ene passer bedre "rent språklig". Det hadde vært innmari trivelig med noen argumenter som ikke bunnet i din subjektive oppfatning, synes nå jeg.
Men bevares, det er bare å bruke "person". Gled deg til å bli konsekvent misforstått. Sånn føles det å eie noen.
Men bevares, det er bare å bruke "person". Gled deg til å bli konsekvent misforstått. Sånn føles det å eie noen.
Betydningen av ordene ”person” og ”figur” i en litterær eller filmatisk sammenheng er ikke den samme. De brukes begge innenfor feltet, hadde de vært synonyme ville trolig et av dem blitt forkastet. Jeg skal gi en bedre forklaring på ordenes betydning.
Bare for å få litt oversikt. ”Karakter”, ”person” og ”figur” er ordene som brukes i dag. Det var bred enighet om at ”karakter” var lite holdbart, så bort med det. ”Figur” er ordet som stort sett brukes i omtale av spill i dag. Jeg lurte på om ”person” kan brukes, noe det kan, men det vil trolig være misvisende. Så påsto jeg at det stiller bedre rent språklig, så jeg får vel si litt mer om det. Det er nettopp på grunn av min subjektive oppfatning at ordet passer bedre rent språklig.
Aller først: De to ordene brukes om fiktive personer. Hva legger man i fiktive personer? De kjennetegnes ved at de likner mer eller mindre virkelige mennesker, men i realiteten er de noe helt annet, nemlig oppdiktede personer; imaginære vesener, tekstlige størrelser, språklige konstruksjoner. Denne dobbeltheten gir konsekvenser for hvordan man nærmer seg dem analytisk. På den ene siden må vi forstå dem som imaginære vesener som likner mennesker, på den andre språklige konstruksjoner. Dette kan man til tider glemme. Færre interesserer seg rett og slett for måten de er konstruert, og det er nok fordi de får en lidenskapelig følelse knyttet til dem.
Hvordan dekker ordene ”person” og ”figur” fiktive personer? Ved bruk av ”person” vet vi at en fiktiv person kjennetegnes ikke bare ved sin radikale forskjell fra, men også ved sin likhet med en virkelig person. Når jeg kaller Ico og Yorda ”personer”, blir det en mer personlig følelse enn ved å kalle de ”figurer”; konnotasjonenes vakre spill trer i kraft med ”individ” og ”menneske”. Her får vi en lidenskapelig tilknytning. Uenig i denne oppfattelsen søkte Manfred Pfister å etablere en terminologisk motvekt til ”karakterer” og ”personer” gjennom begrepet ”figur”. Hvorfor? For å motvirke tendensen til å diskutere fiktive personer som om de var virkelige personer. Konnotasjonene han knytter til ordet ”antyder noe som er bevisst skapt, produsert eller konstruert i en bestemt hensikt, og som skaper inntrykk av funksjonalitet snarere enn individuell autonomi”.
Hvilket ord du tar i bruk kommer mer an på hvordan du forholder deg til konnotasjonene vi har til de to. Man bør derfor alltid vurdere hvilket av ordene som gir den rette betydning.
Det hadde en skikkelig spillanmelder gjort, såh!
Off-topic:
"men.. øhm.. NETTSIDA MI SUGER ASS!"
Bare for å få litt oversikt. ”Karakter”, ”person” og ”figur” er ordene som brukes i dag. Det var bred enighet om at ”karakter” var lite holdbart, så bort med det. ”Figur” er ordet som stort sett brukes i omtale av spill i dag. Jeg lurte på om ”person” kan brukes, noe det kan, men det vil trolig være misvisende. Så påsto jeg at det stiller bedre rent språklig, så jeg får vel si litt mer om det. Det er nettopp på grunn av min subjektive oppfatning at ordet passer bedre rent språklig.
Aller først: De to ordene brukes om fiktive personer. Hva legger man i fiktive personer? De kjennetegnes ved at de likner mer eller mindre virkelige mennesker, men i realiteten er de noe helt annet, nemlig oppdiktede personer; imaginære vesener, tekstlige størrelser, språklige konstruksjoner. Denne dobbeltheten gir konsekvenser for hvordan man nærmer seg dem analytisk. På den ene siden må vi forstå dem som imaginære vesener som likner mennesker, på den andre språklige konstruksjoner. Dette kan man til tider glemme. Færre interesserer seg rett og slett for måten de er konstruert, og det er nok fordi de får en lidenskapelig følelse knyttet til dem.
Hvordan dekker ordene ”person” og ”figur” fiktive personer? Ved bruk av ”person” vet vi at en fiktiv person kjennetegnes ikke bare ved sin radikale forskjell fra, men også ved sin likhet med en virkelig person. Når jeg kaller Ico og Yorda ”personer”, blir det en mer personlig følelse enn ved å kalle de ”figurer”; konnotasjonenes vakre spill trer i kraft med ”individ” og ”menneske”. Her får vi en lidenskapelig tilknytning. Uenig i denne oppfattelsen søkte Manfred Pfister å etablere en terminologisk motvekt til ”karakterer” og ”personer” gjennom begrepet ”figur”. Hvorfor? For å motvirke tendensen til å diskutere fiktive personer som om de var virkelige personer. Konnotasjonene han knytter til ordet ”antyder noe som er bevisst skapt, produsert eller konstruert i en bestemt hensikt, og som skaper inntrykk av funksjonalitet snarere enn individuell autonomi”.
Hvilket ord du tar i bruk kommer mer an på hvordan du forholder deg til konnotasjonene vi har til de to. Man bør derfor alltid vurdere hvilket av ordene som gir den rette betydning.
Det hadde en skikkelig spillanmelder gjort, såh!
Off-topic:
"men.. øhm.. NETTSIDA MI SUGER ASS!"
Person: 2 - skikkelse i litterært verk el. film p-ene i boka trer levende fram
Figur: 2 - person i et diktverk gjennomgangsf- / f-ene i skuespillet / gjøre en god, dårlig, ynkelig f- et godt, dårlig, ynkelig inntrykk
Synonymer. Poenget ditt er basert på hva du personlig liker. Jeg liker "figur", blant annet fordi det ikke blir like lett misforstått. Jeg er med andre ord en skikkelig spillanmelder.
Figur: 2 - person i et diktverk gjennomgangsf- / f-ene i skuespillet / gjøre en god, dårlig, ynkelig f- et godt, dårlig, ynkelig inntrykk
Synonymer. Poenget ditt er basert på hva du personlig liker. Jeg liker "figur", blant annet fordi det ikke blir like lett misforstått. Jeg er med andre ord en skikkelig spillanmelder.
