Alan Wake [Xbox 360]
- Trådstarter znaak
- Startdato
Nå vet jeg ingenting om saken, men at de sier "alt blir composita til et 720p-bilde" er IKKE det samme som å si at spillet rendres i 720p. De har selvsagt helt rett i at dagens rendringsteknikker gjør det tallet mer eller mindre meningsløst ettersom man bruker forskjellige buffere med forskjellige presisjon og oppløsning. Halo 3 presenteres også i 720p fordi bildet upscales, samme gjelder Final Fantasy XIII, Grand Theft Auto IV, Bioshock, så og si alle spill.
Det har ingenting å si, det er bare litt ekstra lol når folk bitcher over at Wii bare kjører 480p mens de sitter og rocker til upscala bilder av ikke mye høyere oppløsning uten å merke stort.
Det har ingenting å si, det er bare litt ekstra lol når folk bitcher over at Wii bare kjører 480p mens de sitter og rocker til upscala bilder av ikke mye høyere oppløsning uten å merke stort.
De første anmeldelsene er ute. 4/6 hos VG og 7/10 hos Eurogamer. Historien er velskrevet, men ikke akkurat original. De har fått til stemningen, Twin Peaks-referansene og grafikken er bra (om ikke helt state-of-the-art). Selve gameplayet derimot er som fryktet blitt redusert til et lineært, repetetivt actionspill 
De første anmeldelsene er ute. 4/6 hos VG og 7/10 hos Eurogamer.[/URL] Historien er velskrevet, men ikke akkurat original. De har fått til stemningen, Twin Peaks-referansene og grafikken er bra (om ikke helt state-of-the-art). Selve gameplayet derimot er som fryktet blitt redusert til et lineært, repetetivt actionspill
Linært er ikke nødvendigvis dårlig, se på Half Life.
Lineært er ikke nødvendigvis dårlig, men når vi endog har ventet på et open-world skrekkspill i ... hva da? Seks år? så er det litt trist å se at det til syvende og sist har blitt enda en Resident Evil 4-aktig affære.
(ZOMG OBS ZOMG!!!1 Resident Evil 4 er blant the games of the decade, jeg er bare lei av å se andre enn Capcom prøve seg på samme formelen.)
Kan godt hende det er bra, jeg bare klarer ikke å mønstre interessen for enda et mørkt spill med zombie-aktige fiender. zomg plz.
Teste ut når det havner i billighylla en gang.
(ZOMG OBS ZOMG!!!1 Resident Evil 4 er blant the games of the decade, jeg er bare lei av å se andre enn Capcom prøve seg på samme formelen.)
Kan godt hende det er bra, jeg bare klarer ikke å mønstre interessen for enda et mørkt spill med zombie-aktige fiender. zomg plz.
Teste ut når det havner i billighylla en gang.
Open-world skrekk spill? Det nærmeste man kommer det må være S.T.A.L.K.E.R, men ikke på grunn av den gripende historien. Skal man ha en dyster historie som skal gripe deg, er det flere fordeler med å la den være lineær.
Kotaku sin review er litt mer positiv.
Kotaku sin review er litt mer positiv.
Deadly Premonition er et open world skrekkspill, og kan faktisk sies å være nærmere hva Alan Wake liksom skulle bli da vi først fikk se det for fem år siden. Det er ikke akkurat noe kvalitetsspill i tradisjonell forstand (det er ekstremt lavbudsjett), men konseptuelt så er det evig mye mer interessant enn hva Alan Wake tydligvis har endt opp med å være. Jeg vet Remedy har sagt at grunnen til at de gjorde det lineært var for å få bedre kontroll over dramaturgien, men for meg så høres det mer ut som en måte å vinkle det fakta at de tok seg vann over hodet på en positiv måte. Det kan godt være at det var det riktige for dem å bytte fokus i dette tilfellet, men Deadly Premonition viser at horror og open world kan by på mange kule ideer.
Kort sagt: Jeg er ikke enig i at det at spillet er lineært er utelukkende positivt bare fordi sjangeren er horror.
Kort sagt: Jeg er ikke enig i at det at spillet er lineært er utelukkende positivt bare fordi sjangeren er horror.
Jada, kan fort si at jeg er et stykke uti og at jeg synes det er ganske ålreit, til tider veldig bra.
Spillet legger masse vekt på stemning og atmosfære, det bruker en masse resurser for å skape den riktige stemningen for å gjøre set-piecene mest mulig effektive.
Først og fremst spilte jeg alene midt på natta, og ble helt ærlig dritredd, skvatt fodt flere ganger og måtte skru på lyset i stua for å spille videre. Riktignok noe klisjéaktig, men det funker. Problemet er at alt det som er kult og funker avbrytes av actiondeler, som vil si: Sikt på fiende med lommelykta, vent til de kan skades og skyt de. Selve systemet er veldig grunt med få fiendetyper som gjør det ensformig, fort. Var ikke langt inn i førstebrett før jeg hadde lagt meg til en taktikk som var rimelig safe, uten å bruke noe særlig batteri/ammunisjon-ressurser. Blæh.
Men joda, kampsystemet (hvor du må lyse på en fiende til han kan skades så skyte han) gir meg følelsen det i Drømmefall gjorde, det er bare der fordi 1) det bør være der fordi det er sånn og 2) fordi du må føle det er noe ute etter å skade deg, og da må det kunne ja skade deg. Enda verre er den enorme stigningen i musikk og oppbygningen som kommer hver gang fiender lurer rundt hjørnet, de kunne like gjerne telt ned med en digitalklokke oppe i høyre hjørne. Blæh.
Men jeg liker det helt greit, det er driv og historien fortelles på en spennende nok måte, følelsen av å sette sammen et puslespill av en historie du utspiller men som har utspilt seg osv. er faktisk interessant. Det er sjeldent jeg leser alt av tekst/notiser/bakgrunnsinfo spill hiver mot meg, men hittil har alle sidene jeg har plukket opp fra Alans manuskript blitt lest. Uvanlig! Måten det er episodevis presentert er også hittil virkningsfullt, hver episode rundes av godt og starter med en grei oppsumering av forrige som ikke blir overflødig selv om du nettopp har spilt det.
Gåter er pretty basic, det eneste som er kinky er at spillet foregår enten i mørket eller lys som gjør at du enten går og er nervøs eller er trygg, mest førstnevnte. Gåter som virker greie kan plutselig forandres når lyset går og man hører de lusker i buskene. Men igjen dreier det seg om å skape ubehag hos spilleren, noe jeg føler kontinuerlig når jeg sitter alene i et mørkt rom, men om dagen blir det til stor del bare et generisk actionspill som i store deler foregår i mørket.
Er masse å si men can't be bothered osv. Det må nevnes at Remedy snakket mye om at de ville gjøre det åpent med store områder, noe mange kritikere har påpekt de ikke har fikset og Remedy har unnskyldt seg. Det er noe jeg mener er ganske mongo, i en skog skal du fra A til B, det er en sti som går mellom punktene men om du er keen kan du gå utenom. Det vil være annerledes enn å holde seg på stien, og om du vil finne alle hundre kaffetermosene og manuskripsidene må du det. Spillet har ikke gigantiske områder og da kanskje ikke en realistisk gjengivelse av en skog (jeg har vært i et par og de er ikke så lineære), men det føles ikke som en korridorskyter.
Hittil mener jeg klart Alan Wake ikke er så bra som flere skal ha det til, en helt grei spillopplevelse SLASH fire på terningen. Om historien drar meg hardt inn kan det bli bedre, men de beste delene av spillet varer aldri lenge siden de blir avbrutt av noe det kjipe. Men merker jeg vil spille mer.
Bare ikke mens jeg er alene hjemme.
Edit: Leste litt i tråden, og må bare si at om du går og venter på et open-world skrekkspill i ... seks år er du ganske dust.
(Generelt) Ta spill for det det er, ikke hva det prøver å være/skulle vært og ihvertfall ikke hva du ønsker det er/var. Herregud.
Spillet legger masse vekt på stemning og atmosfære, det bruker en masse resurser for å skape den riktige stemningen for å gjøre set-piecene mest mulig effektive.
Først og fremst spilte jeg alene midt på natta, og ble helt ærlig dritredd, skvatt fodt flere ganger og måtte skru på lyset i stua for å spille videre. Riktignok noe klisjéaktig, men det funker. Problemet er at alt det som er kult og funker avbrytes av actiondeler, som vil si: Sikt på fiende med lommelykta, vent til de kan skades og skyt de. Selve systemet er veldig grunt med få fiendetyper som gjør det ensformig, fort. Var ikke langt inn i førstebrett før jeg hadde lagt meg til en taktikk som var rimelig safe, uten å bruke noe særlig batteri/ammunisjon-ressurser. Blæh.
Men joda, kampsystemet (hvor du må lyse på en fiende til han kan skades så skyte han) gir meg følelsen det i Drømmefall gjorde, det er bare der fordi 1) det bør være der fordi det er sånn og 2) fordi du må føle det er noe ute etter å skade deg, og da må det kunne ja skade deg. Enda verre er den enorme stigningen i musikk og oppbygningen som kommer hver gang fiender lurer rundt hjørnet, de kunne like gjerne telt ned med en digitalklokke oppe i høyre hjørne. Blæh.
Men jeg liker det helt greit, det er driv og historien fortelles på en spennende nok måte, følelsen av å sette sammen et puslespill av en historie du utspiller men som har utspilt seg osv. er faktisk interessant. Det er sjeldent jeg leser alt av tekst/notiser/bakgrunnsinfo spill hiver mot meg, men hittil har alle sidene jeg har plukket opp fra Alans manuskript blitt lest. Uvanlig! Måten det er episodevis presentert er også hittil virkningsfullt, hver episode rundes av godt og starter med en grei oppsumering av forrige som ikke blir overflødig selv om du nettopp har spilt det.
Gåter er pretty basic, det eneste som er kinky er at spillet foregår enten i mørket eller lys som gjør at du enten går og er nervøs eller er trygg, mest førstnevnte. Gåter som virker greie kan plutselig forandres når lyset går og man hører de lusker i buskene. Men igjen dreier det seg om å skape ubehag hos spilleren, noe jeg føler kontinuerlig når jeg sitter alene i et mørkt rom, men om dagen blir det til stor del bare et generisk actionspill som i store deler foregår i mørket.
Er masse å si men can't be bothered osv. Det må nevnes at Remedy snakket mye om at de ville gjøre det åpent med store områder, noe mange kritikere har påpekt de ikke har fikset og Remedy har unnskyldt seg. Det er noe jeg mener er ganske mongo, i en skog skal du fra A til B, det er en sti som går mellom punktene men om du er keen kan du gå utenom. Det vil være annerledes enn å holde seg på stien, og om du vil finne alle hundre kaffetermosene og manuskripsidene må du det. Spillet har ikke gigantiske områder og da kanskje ikke en realistisk gjengivelse av en skog (jeg har vært i et par og de er ikke så lineære), men det føles ikke som en korridorskyter.
Hittil mener jeg klart Alan Wake ikke er så bra som flere skal ha det til, en helt grei spillopplevelse SLASH fire på terningen. Om historien drar meg hardt inn kan det bli bedre, men de beste delene av spillet varer aldri lenge siden de blir avbrutt av noe det kjipe. Men merker jeg vil spille mer.
Bare ikke mens jeg er alene hjemme.
Edit: Leste litt i tråden, og må bare si at om du går og venter på et open-world skrekkspill i ... seks år er du ganske dust.
(Generelt) Ta spill for det det er, ikke hva det prøver å være/skulle vært og ihvertfall ikke hva du ønsker det er/var. Herregud.