Ooooooog da var man ferdig med spillen. Skulle fått "The End of Fire"-slutten men jeg begikk et drap på slutten der.
Så, ja, bedre enn Dark Souls? Det er bittelitt vanskelig å svare på, for designmessig så er det en del ting som ikke ville eksistert i DS3 hvis det ikke var for DS1, og vel jeg har spilt DS1 ganske mye så jeg er forholdsvis biased. Pluss at det ikke går an å gjenskape følelsen jeg fikk da jeg spilte DS1 for første gang. På den andre siden er det ganske mye som bare er objektivt sett mye bedre i DS3; Covenants, onlinespillings, mer variasjon i områder og encounters, og mer dybde i mekanikkene (Weapon Skills og sånt). Det er iallfall mye bedre enn Dark Souls 2, så mye er klart. Bedre enn Bloodborne også, egentlig. Det kommer ganske nære dybden i våpenspillet i 'Borne, og det har større bredde. Jeg synes fortsatt dette er det letteste Souls-spillet; jeg sto aldri fast på noen bosser like mye som i noen av de andre spillene (jepp, inklusive Bloodborne), og det finnes ikke noe som tilsvarer f.eks. Winter Lanterns eller hva de heter i Bloodborne. Og nei, de folka i Irithyll Dungeon teller ikke for de er cirka en tusendel så creepy som Lanterns og mye mer pinglete.
Men ja, jeg har litt lyst til å skrive noe lengre om dette spillen fordi det er ganske mye å si om det. Men kanskje det viktigste sånn umiddelbart kan jo være dette: Hvis det ikke skjer et mirakel, er dette det suverent beste spillet som kommer ut i 2016 og alle burde prøve det. Hvis du er redd for at det er for vanskelig, tenk på at du kan delta i jolly co-operation som er cirka den beste måten å spille online på noensinne. Det å knæse en boss med en vennlig, fremmed spiller er en følelse jeg unner alle. Og når du går lei av det, kan du invadere dem isteden og skjære av dem tungene, ørene eller deler av ryggraden.