Den store Dragon Age-tråden
- Trådstarter Lodin
- Startdato
5/10 i Edge. De testa riktignok x360-utgaven, men tingene de skrev om det får meg til å skjønne at dette ikke er noe for meg. Hvorfor er dette så kult, gutta? Det høres ut som Conan-light satt i en ræv Tolkien-ripoff med massevis av fillerlicious fetch-quests.
TELL ME WHYYYY
(ain't nothing but a heart break)
TELL ME WHYYYY
(ain't nothing but a heart break)
Jeg har lenge forsøkt å tenke ut en RPG som ikke vil være en ren Tolkien-ripoff, samtidig som den på best mulig måte må forsøke å etterligne en eksistensiell jakt etter Selvet. Løsningen blir kanskje å ikke blande inn alver, dverger eller lignende fantasi-vesener, men utelukkende arbeide med ulike politiske enheter innenfor menneskerasen. Jeg har tenkt litt på å forsterke filosofi-gimmicken ved å skape en verden som henter inspirasjon fra egyptisk sivilisjasjon, gresk sivilisasjon og indisk sivilisasjon: Muligens med et møte mellom den greske politiske situasjon (bystater, Sparta, det athenske forbund) og den egyptiske politiske situasjon (et imperium, med et religiøst overhode som holder det samlet). En annen mulighet er jo selvsagt å bruke Perserriket, som jo også åpner for dualisme-filosofiens inntog. I løpet av reisen blir man i hvert fall konfrontert med en rekke filosofiske skoler, og man blir tvunget til å ta valg som også bør få en betydning på selve gameplayet (problemet med RPG-er er det unaturlige skillet mellom gameplay på den ene siden, og plottet på den andre -- valgene bør ha en betydning for hvordan man kan spille). Det er viktig at dette er noe spilleren ikke blir konfrontert med i en omgang, men noe som blir avslørt etterhvert som man spiller (tildels gjennom bøker, tildels gjennom samtaler, tildels gjennom hendelser). I tillegg kommer den rent politiske situasjon, som heller ikke bør være klart for spilleren allerede ved starten av spillet, men som også avsløres etterhvert som valg blir tatt. Alle valg i spillet må taes på grunnlag av manglende informasjon -- kun slik vil spillet få et moralelement.
Spillet er eksistensielt, og av den grunn bør spillet aldri ha et klart definert mål (problemet med The Witcher og mange andre RPG-er er at hovedoppdraget avsløres i begynnelsen av spillet, og definerer altså motorveien man må kjøre for å komme frem til målet. Et konkret hovedmål må aldri defineres, men må vokse ut gjennom oppnåelse av ulike delmål. Det finnes imidlertid et abstrakt delmål, som er å "Finne Seg Selv" -- altså skape seg en identitet. Det eneste gode utgangspunktet jeg egentlig kommer på er å begynne med hukommelsestap, uansett hvor klisjée dette måtte være. Det er nemlig et poeng at mannen må ha en identitet, men at denne er mistet, slik at den naturlige oppgaven blir å finne den igjen. Selvsagt gjør man aldri det; det vil si -- det finnes ingen slik identitet. Moralen er her at et liv er så komplekst, at man aldri kan være i stand til å trekke ut essensen i det, som ville vært nødvendig for å finne En Rett Sti. Uansett hvilke valg man tar, vil valgene kunne stemme med brokker av mannens tidligere liv, som jo vil oppdages etterhvert. Forskjellen er at man går den andre veien; de valgene som taes i nåtiden, vil påvirke perspektivet på hendelser i fortiden, slik at nåtidens valg gjennom fortrengning alltid er i samsvar med fortidens. Hensikten blir å uttrykke at fortiden aldri har eksistert, eksisterer ikke, og vil aldri komme til å eksistere. Minnene, og følgelig historien, er noe som finnes i nuet.
Man begynner altså med hukommelsestap, og reiser så ut for å Finne Seg Selv. Dette gjøres gjennom valg -- og valgene har konsekvenser. Det blir som The Witcher, med det forbehold at valgene har faktiske konsekvenser. Dette er mulig ettersom det ikke blir definert noe hovedoppdrag, og det abstrakte mål kun kan oppnåes gjennom valg av delmål.
Bortsett fra dette tullet er det noen rent praktiske ting jeg har kommet på:
- Det finnes ingen GPS-er. Mini-mapet må følgelig forsvinne. Kanskje selve kartbruken kan bli en del av gameplayet, men først må man kjøpe kart og kompass, samt lære hvordan man staker ut kursen på et kart.
- Kampsystemet er et problem. Enten blir det noe Tekken-lignende knappestyr, noe Oblivion-lignende tull, button-mashing eller Witcher-lignende *klikk-klikkklikk-klikk*. Man kan kanskje gå for Withcer-systemet, med det forbehold at man blir nødt til å sette sammen sine egne kombinasjoner av teknikker, og finne frem til et begrenset antall sett med teknikker som passer til forskjellige fiender. Hvert av disse settene vil kreve en bestemt timing, som gjør det meningsfullt å trene mot dokker. Om vi kombinerer dette med bruk av ulike våpen og magi (jeg er litt usikker på hvordan jeg skal sette dette inn i den mytiske sammenheng, men det bør kunne gjøres) kan dermed kampsystemet bli en del av gameplayet.
Jeg har også kommet på andre ting noen søvnløse netter, men jeg verker i ryggen.
Spillet er eksistensielt, og av den grunn bør spillet aldri ha et klart definert mål (problemet med The Witcher og mange andre RPG-er er at hovedoppdraget avsløres i begynnelsen av spillet, og definerer altså motorveien man må kjøre for å komme frem til målet. Et konkret hovedmål må aldri defineres, men må vokse ut gjennom oppnåelse av ulike delmål. Det finnes imidlertid et abstrakt delmål, som er å "Finne Seg Selv" -- altså skape seg en identitet. Det eneste gode utgangspunktet jeg egentlig kommer på er å begynne med hukommelsestap, uansett hvor klisjée dette måtte være. Det er nemlig et poeng at mannen må ha en identitet, men at denne er mistet, slik at den naturlige oppgaven blir å finne den igjen. Selvsagt gjør man aldri det; det vil si -- det finnes ingen slik identitet. Moralen er her at et liv er så komplekst, at man aldri kan være i stand til å trekke ut essensen i det, som ville vært nødvendig for å finne En Rett Sti. Uansett hvilke valg man tar, vil valgene kunne stemme med brokker av mannens tidligere liv, som jo vil oppdages etterhvert. Forskjellen er at man går den andre veien; de valgene som taes i nåtiden, vil påvirke perspektivet på hendelser i fortiden, slik at nåtidens valg gjennom fortrengning alltid er i samsvar med fortidens. Hensikten blir å uttrykke at fortiden aldri har eksistert, eksisterer ikke, og vil aldri komme til å eksistere. Minnene, og følgelig historien, er noe som finnes i nuet.
Man begynner altså med hukommelsestap, og reiser så ut for å Finne Seg Selv. Dette gjøres gjennom valg -- og valgene har konsekvenser. Det blir som The Witcher, med det forbehold at valgene har faktiske konsekvenser. Dette er mulig ettersom det ikke blir definert noe hovedoppdrag, og det abstrakte mål kun kan oppnåes gjennom valg av delmål.
Bortsett fra dette tullet er det noen rent praktiske ting jeg har kommet på:
- Det finnes ingen GPS-er. Mini-mapet må følgelig forsvinne. Kanskje selve kartbruken kan bli en del av gameplayet, men først må man kjøpe kart og kompass, samt lære hvordan man staker ut kursen på et kart.
- Kampsystemet er et problem. Enten blir det noe Tekken-lignende knappestyr, noe Oblivion-lignende tull, button-mashing eller Witcher-lignende *klikk-klikkklikk-klikk*. Man kan kanskje gå for Withcer-systemet, med det forbehold at man blir nødt til å sette sammen sine egne kombinasjoner av teknikker, og finne frem til et begrenset antall sett med teknikker som passer til forskjellige fiender. Hvert av disse settene vil kreve en bestemt timing, som gjør det meningsfullt å trene mot dokker. Om vi kombinerer dette med bruk av ulike våpen og magi (jeg er litt usikker på hvordan jeg skal sette dette inn i den mytiske sammenheng, men det bør kunne gjøres) kan dermed kampsystemet bli en del av gameplayet.
Jeg har også kommet på andre ting noen søvnløse netter, men jeg verker i ryggen.
Hmm flere her som har hatt problemer med at dem ikke får tilgang til DLC'ene i spillet? Hos meg er en del DLC menyen i spillet helt tom, er ingen ting der, hverken din tinga jeg har tilgang til med redeem coden eller ting jeg kan kjøpe i spillet. Og ja jeg er logget inn og reedm coden er aktivert og alt sånt. Er bare dritt at jeg ikke kan få tilgang til dem. Kjøpte spillet gjennom steam, men tror da ikke det skal ha noe og si eller?
endelig 
