Det nye spillet til Platinum Games er Vanquish!
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Tror jaggu verden er blitt omvendt. Dro på Hamar for å skaffe Vanquish etter jobb, var forberedt på å måtte succumbe til Gamestop og 599 som utsalgspris. "Ja-a du, det får vi den 26.! Ha det fint!" sa den vesle ekspeditrisen som alltid er på jobb der og som jeg ikke liker noe særlig. Okay, Lefdal? Der hadde de ikke New Vegas en gang. I nyhetshylla sto det bare Medal of Honor. Elkjøp? Der hadde de i det minste New Vegas og den nye DSi-en (limited edition Mario-greie som jeg fikk sykt lyst på), men ikke noe Vanquish. Da ga jeg opp, men tenkte jeg kunne rusle bort på mongo-Spaceworld bare i tilfelle det var jubelår. Det var det jaggu, fordi de hadde Vanquish til "lanseringspris" på 499. Så jeg er happy.
Edit: Det første du gjør i spillet er å powerbooste bak en fiendegruppe med to digre walker-roboter, kapre en turret og blæste dem i småbiter. Win.
Edit 2: Det andre jeg valgte å gjøre var å booste under en walker og skyte den i stykker på midten i slowmo mens jeg skle mellom beina dens. Ultrowin.
Edit 3: Fuck da haters, dette er så langt enda mer tilfredsstillende enn Bayonetta. Spørs om jeg synes det i lengden, men dette her. Fy faen. Mikami har ting på stell.
Edit: Det første du gjør i spillet er å powerbooste bak en fiendegruppe med to digre walker-roboter, kapre en turret og blæste dem i småbiter. Win.
Edit 2: Det andre jeg valgte å gjøre var å booste under en walker og skyte den i stykker på midten i slowmo mens jeg skle mellom beina dens. Ultrowin.
Edit 3: Fuck da haters, dette er så langt enda mer tilfredsstillende enn Bayonetta. Spørs om jeg synes det i lengden, men dette her. Fy faen. Mikami har ting på stell.
Koster på meg en dobbelpost for Platinum Games har klart noe ingen andre har klart før som jeg kan komme på: To knallsterke GotY-kandidater på ett år. Er et stykke uti andre kapittel (av totalt fem), etter å ha spilt i cirka tre timer (ville jeg tippe). Skrudde opp vanskelighetsgraden på Hard helt fra start, og det er maks kos. Et prinsipp jeg har er at du som regel ser hvor bra et spill egentlig er hvis du skrur opp vanskelighetsgraden; er designen solid, blir det omtrent som å spille på vanlig vanskelighetsgrad bare at du blir straffet hardere for ikke å mestre spillsystemene. Er spillet fundamentert på en sump (uten to andre spill som har sunket nedi først), blir det døll grinding hvor du må pugge hvor fiendene står og hvilken rekkefølge du må ta dem i for ikke å dø med en gang på hver encounter (hei på dere, Infinity Ward). Vanquish? Selve definisjonen på den første måten å gjøre ting på. Det er fortsatt rettferdig, men du får ikke sjansen til å cheese deg gjennom med billige taktikker som ikke egentlig funker.
Et par eksempler fra min korte tid med spillet kan kanskje være på sin plass. For det første: Våpenspillet, noe av det viktigste i et skytespill, er nydelig balansert. Jeg har allerede Trophy for å finne alle våpnene, noe som understreker hvordan det er lagt opp. Meninga er at du får alle våpnene veldig tidlig, finner ut hvordan de funker, og hvilke du vil satse på videre. Underveis plukker du opp oppgraderinger til våpnene dine, og de du bruker mest blir såklart mest rå. Våpnene sitter rimelig fort, men takket være oppgraderingssystemet (som er in-game og overhodet ikke påtrengende eller unødvendig, det er sømløst integrert i spillopplevelsen) utvides stadig kapasiteten til de du bruker mest.
For det andre: Dere veit det trikset med å introdusere en boss tidlig i et spill som så kommer igjen flere ganger, som stort sett alle skytere bruker? Vanquish er også sånn; en boss fra første kapittel kommer igjen i kapittel to. Men der bossen i første omgang ikke var så fryktelig vrien og heller ikke så veldig skummel, var den også vanskelig å få ordentlig grep på. Andre gang er det to av den, og en cutscene viser hvor mye den holdt igjen forrige gang. Dermed blir andre kamp en ganske annen, både siden du har to å slåss mot, og de beveger seg rundt på et større område, og du slåss på bakken istedenfor fra annen etasje. Tilsynelatende uviktige elementer blir endret slik at opplevelsen blir en helt annen.
For det tredje: På samme måte som Super Mario Galaxy viste hvor inkompetente mange plattformspilldesignere egentlig er, viser Vanquish hvor mye piss skytespill slipper unna med. Det finnes ikke padding her, du går fra en interessant kamp til neste. Hele tiden varieres oppsettet på fiendene du møter, utfordringen er alltid konstant uten at det kommer noen filler-deler hvor det er tydelig at du bare må komme deg et stykke videre og så har designerne slengt inn noen små variasjoner på forrige store encounter for å distrahere deg fra ulla som trekkes ned foran øynene dine.
Det jeg liker best er at Vanquish i utgangspunktet bare er en ripoff av Gears of War, komplett med samme sans for grandiose setpieces og variert fiendedesign, men - som nevnt - uten alt daukjøttet du finner også i det spillet. Å løpe fra dekning til dekning i Gears er grunnsteinen i det spillet; her også, bare at du får et voldsomt utvidet taktisk spillerom på grunn av at du kan booste rundt og slenge deg fram og tilbake i slowmo.
Så, igjen: Liker du actionspill skal det godt gjøres å bli misfornøyd med Vanquish. Det er en ren glede å spille.
PS: Det der med at du kan runde det på fire timer? Ja, hvis du spiller på den vanskelighetsgraden hvor det er umulig å dø og du bare trenger å trykke på en knapp for å vinne automatisk, så kanskje.
Et par eksempler fra min korte tid med spillet kan kanskje være på sin plass. For det første: Våpenspillet, noe av det viktigste i et skytespill, er nydelig balansert. Jeg har allerede Trophy for å finne alle våpnene, noe som understreker hvordan det er lagt opp. Meninga er at du får alle våpnene veldig tidlig, finner ut hvordan de funker, og hvilke du vil satse på videre. Underveis plukker du opp oppgraderinger til våpnene dine, og de du bruker mest blir såklart mest rå. Våpnene sitter rimelig fort, men takket være oppgraderingssystemet (som er in-game og overhodet ikke påtrengende eller unødvendig, det er sømløst integrert i spillopplevelsen) utvides stadig kapasiteten til de du bruker mest.
For det andre: Dere veit det trikset med å introdusere en boss tidlig i et spill som så kommer igjen flere ganger, som stort sett alle skytere bruker? Vanquish er også sånn; en boss fra første kapittel kommer igjen i kapittel to. Men der bossen i første omgang ikke var så fryktelig vrien og heller ikke så veldig skummel, var den også vanskelig å få ordentlig grep på. Andre gang er det to av den, og en cutscene viser hvor mye den holdt igjen forrige gang. Dermed blir andre kamp en ganske annen, både siden du har to å slåss mot, og de beveger seg rundt på et større område, og du slåss på bakken istedenfor fra annen etasje. Tilsynelatende uviktige elementer blir endret slik at opplevelsen blir en helt annen.
For det tredje: På samme måte som Super Mario Galaxy viste hvor inkompetente mange plattformspilldesignere egentlig er, viser Vanquish hvor mye piss skytespill slipper unna med. Det finnes ikke padding her, du går fra en interessant kamp til neste. Hele tiden varieres oppsettet på fiendene du møter, utfordringen er alltid konstant uten at det kommer noen filler-deler hvor det er tydelig at du bare må komme deg et stykke videre og så har designerne slengt inn noen små variasjoner på forrige store encounter for å distrahere deg fra ulla som trekkes ned foran øynene dine.
Det jeg liker best er at Vanquish i utgangspunktet bare er en ripoff av Gears of War, komplett med samme sans for grandiose setpieces og variert fiendedesign, men - som nevnt - uten alt daukjøttet du finner også i det spillet. Å løpe fra dekning til dekning i Gears er grunnsteinen i det spillet; her også, bare at du får et voldsomt utvidet taktisk spillerom på grunn av at du kan booste rundt og slenge deg fram og tilbake i slowmo.
Så, igjen: Liker du actionspill skal det godt gjøres å bli misfornøyd med Vanquish. Det er en ren glede å spille.
PS: Det der med at du kan runde det på fire timer? Ja, hvis du spiller på den vanskelighetsgraden hvor det er umulig å dø og du bare trenger å trykke på en knapp for å vinne automatisk, så kanskje.
Eurogamer har masse sammenligninger
edit: beat'd nuuuuu
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-ps3-360-input-latency-tests
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-ps3-360-gameplay-performance
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-ps3-360-cut-scene-performance
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-xbox-360-ps3-face-off
tldr: identisk så langt jeg kan se. Selv om man sikkert kan finne litt forskjell ved å se på gjennomsnittet av begge platformene, så tror jeg forskjellen er så lite at det ikke er å bry seg om.
edit: beat'd nuuuuu
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-ps3-360-input-latency-tests
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-ps3-360-gameplay-performance
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-ps3-360-cut-scene-performance
http://www.eurogamer.net/videos/vanquish-xbox-360-ps3-face-off
tldr: identisk så langt jeg kan se. Selv om man sikkert kan finne litt forskjell ved å se på gjennomsnittet av begge platformene, så tror jeg forskjellen er så lite at det ikke er å bry seg om.
Jepp, jeg gjorde meg jo ferdig med dette i går formiddag (brukte vel en seks timer), og jeg skal ikke kjede dere med en lenger tekst om hvorfor dette spillet eier, les heller Fetthestens post en gang til. Uansett enig i at Vanquish er et dritbra spill, og spesielt om man sammenligner det med andre "skytespill" som f.eks. Modern Warfare er det nesten latterlig hvor positivt lys som skinner på Vanquish: Ta våpenutvalget som har en distinkt forskjell fra hverandre og sine effektive bruksområder istedenfor kosemtiske/overfaldiske forskjeller for å skape et bredt utvalg. Ikke minst tempoet som Yeti så bra tar opp, Platinum Games har skjønt at det er gøy å ha det kult og kjedelig å vente på at det skal bli fett igjen.
Spillet har fått litt tyn for historien, som forsåvidt er helt greit i den grad historien betyr noe. For min del er den bare der som et bakteppe or hvorfor jeg er i denne awesome situasjonen, og selv om det er hevet inn en "plot-twist" er det ingen tvil om at fokuset i spillet ligger i å skyte roboter, unngå å bli skutt, og gjerne gjøre det på spektakulære måter.
Om jeg har noe å utsette på spillet, er det at det KAN spilles som en rimelig standard cover-based shooter, brettene er til en viss grad designet for det (og). Det er dumt fordi det selvfølgelig ikke er sånn spillet er ment å spilles; det blir som å gå på Bagatelle å bestille vann. Det er jo lov å si at om man er teit nok til å spille det på den måten kan man skylde seg selv (selv om parallellen sikkert ikke kan trekkes til God of War...), noe jeg forsåvidt er helt enig i, men det legger litt lokk på potensialet da det er mange gamere der ute vant til Gears of War, og vil forsøke å spille det slik.
Stikk å kjøp det spillet her.
Spillet har fått litt tyn for historien, som forsåvidt er helt greit i den grad historien betyr noe. For min del er den bare der som et bakteppe or hvorfor jeg er i denne awesome situasjonen, og selv om det er hevet inn en "plot-twist" er det ingen tvil om at fokuset i spillet ligger i å skyte roboter, unngå å bli skutt, og gjerne gjøre det på spektakulære måter.
Om jeg har noe å utsette på spillet, er det at det KAN spilles som en rimelig standard cover-based shooter, brettene er til en viss grad designet for det (og). Det er dumt fordi det selvfølgelig ikke er sånn spillet er ment å spilles; det blir som å gå på Bagatelle å bestille vann. Det er jo lov å si at om man er teit nok til å spille det på den måten kan man skylde seg selv (selv om parallellen sikkert ikke kan trekkes til God of War...), noe jeg forsåvidt er helt enig i, men det legger litt lokk på potensialet da det er mange gamere der ute vant til Gears of War, og vil forsøke å spille det slik.
Stikk å kjøp det spillet her.
Ah, nå kommer jeg på samtalen jeg hadde med Nabbe på Vegårshei om det der med å cheese seg gjennom spill. Nabbe mente at siden han kunne cheese seg gjennom Demon's Souls ved å stå et sted hvor den ene bossen ikke kunne treffe ham og bare spamme magi til han døde etter sånn cirka førtifem minutter, så var poenget mitt mongo siden det er det samme som man kan gjøre i God of War. Forskjellen, min gode Nabbe, sa jeg, er at i God of War er ostemåten den mest effektive, du blir belønna for å være teit. I Demon's Souls (og Vanquish, kunne jeg ha sagt, hvis Vanquish hadde vært ute da, noe det ikke var, så jeg sa det ikke) er ostemåten den minst effektive. Dermed blir du belønna for å være god isteden og det er sånn det skal være. Til dette svarte Nabbe "A bloo bloo bloo bloo" siden han hadde drukket seg sønder og sammen på tyrkershot mens jeg prata.
Og hvis du i omtalen din nevner det der med at folk kan finne på å spille det feil og det er litt teit som noe negativt, da skal du jammen få høre noen alvorsord i etterkant.
Og hvis du i omtalen din nevner det der med at folk kan finne på å spille det feil og det er litt teit som noe negativt, da skal du jammen få høre noen alvorsord i etterkant.
Thomas Heger gir det en femmer
Justin, er dette deg?
Justin, er dette deg?