Die Hard With A... Revengeance?
- Trådstarter Erketor
- Startdato
Jeg kan sette pris på et spill som, skjønt det var mye lettere de par første gangene før de så og si begynte å masseproduseres, oppnår gode anmeldelser og dermed greie salgstall ved å innsmigre seg hos oss som spiller mye ved å fullstendig mislykkes på alle felter den jevne spilleren bruker til å bedømme kvaliteten på et spill de vurderer å kjøpe, dvs. produksjonsverdier, hvorvidt vennegjengen vil synes man er rar om man har det, hvor mange valgmuligheter og hvor mye frihet man får, og så videre, og så videre—Samtidig som det på det mekaniske planet, i en tid hvor de fleste spill er mer opptatt av hvordan det oppleves og ser ut enn hva som foregår under, er latterlig virtuost, fremstår som et ektere spill ved å låne gleder fra den tiden da de handlet om å gjøre enkelte sekvenser best mulig, oooooog ved å hele tiden gjøre narr av seg selv og sine mangler for å hinte til at alt det spillet mislykkes med og fomler til er helt bevisst, eller i det minste et utslag av skapernes autentisitet kontra disse styrebordsmedlemmene vi forestiller oss, som diskuterer hvorvidt de vil selge nok flere eksemplarer av det neste spillet i krigsskytespillserien sin til å rettferdiggjøre det hvis de kjøper lisensen til ekte, eksisterende våpen
Slik er det nesten ingenting som føles så tilfredsstillende som å legge et Platinum Games-spill på disken. Det er GameStops svar på økologiske egg og Fair Trade-kaffe. Man føler seg som en kjenner når man gjør det, man føler seg som om man redder spillindustrien, og man føler seg som en del av en ekslusiv gruppe som skjønner en svært komplisert vits. MEN, jeg kommer personlig aldri til å foretrekke denne masseproduserte gode samvittigheten fremfor spill som godt mulig gjør seg veldig åpne for parodi ved å ha det følgende, men som likevel, uansett hvor lite enig man er med dem eller av hvilken grunn folk flest spiller spill, faktisk har noe å si.
Slik er det nesten ingenting som føles så tilfredsstillende som å legge et Platinum Games-spill på disken. Det er GameStops svar på økologiske egg og Fair Trade-kaffe. Man føler seg som en kjenner når man gjør det, man føler seg som om man redder spillindustrien, og man føler seg som en del av en ekslusiv gruppe som skjønner en svært komplisert vits. MEN, jeg kommer personlig aldri til å foretrekke denne masseproduserte gode samvittigheten fremfor spill som godt mulig gjør seg veldig åpne for parodi ved å ha det følgende, men som likevel, uansett hvor lite enig man er med dem eller av hvilken grunn folk flest spiller spill, faktisk har noe å si.
Da har jeg rundet jævelen, og mens andre får klage på historien, så konkluderer jeg med at årets beste spill kom tidlig i år, gitt. Bioshock Infinite skal få stå på for å toppe dette. Himmel og hav, dette eide hardt. La oss håpe på en oppfølger, der de fikser skikkelig ødeleggelse av omgivelsene (Det ene partiet der du kapper ned ei bru, er et godt eksempel på noe de kunne tatt videre).
FOX Blade er forøvrig hysterisk konge. Fullt oppgradert, så kapper den fiender i to på ett slag.
FOX Blade er forøvrig hysterisk konge. Fullt oppgradert, så kapper den fiender i to på ett slag.
Runda dette for noen dager siden, dette var tøffe greier! Litt feilslått innimellom med tanke på level design som er litt meh, og stealth-seksjoner hvor du føkker opp med vilje fordi du får ikke battle points for å ikke drepe folk! Og man vil løpe i kamp når man kan, fordi kampsystemet er veldig gøy, iallfall etter noen brett når du har lært deg blokkinga. Men når man har kommet dit at man er dritflink på det (dvs Moonsoon-fighten, har du ikke lært det til da er du slakt), så er spillet ferdig!
Og så soundtracket da hærregud.
Akkurat som spillet er det tøft og ostete (kunne klart meg uten emo-vokalen gitt) på samme tid.
Og så soundtracket da hærregud.
Akkurat som spillet er det tøft og ostete (kunne klart meg uten emo-vokalen gitt) på samme tid.
