Jeg har ihvertfall alltid foretrukket 1 og 2.
I fallout 3 så synes jeg det store området som forsåvidt skal være en stor ødemark uten noen, ting blir kjedelig i lengden. Da foretrekker jeg en slags... kontrollert ødemark hvor man reiser via kartet og at man heller er innom de stedene som betyr noe. Liker også tidsaspektet i fallout 1, som på en måte blir litt som i majoras mask der man på en måte har dårlig tid. Det gjør at hele verdenen føles enda mer fucked og at man faktisk må være litt effektiv for å klare å redde folka dine.
også er det kampsystemet. Det er ikke akkurat verdens beste kampsystem, men det føles litt mer som en ordentlig kamp hvor ikke alt nødvendigvis er så avhengig av å ha de beste våpnene. Det er ihvertfall litt strategi i de to første spillene. Man må ofte prioritere hvem man skal ta ned først, mens i fallout 3 følte jeg at det var mer som en slags quake hvor du hadde en dum pause-funksjon som ikke hadde noe å si. Jeg skjønner hva de prøvde på, men følte ikke at det gav noe til spillet annet enn at det så fett ut de første fem gangene man brukte det.
Jeg spilte jo fallout 3 i en tjue timer eller noe, så jeg synes ikke det var helt ræv, men jeg gadd heller ikke å fullføre det. Det ble for mye tusling rundt og for lite snakk og story. Og stealthen? fy faen. more like bullshit, spør du meg.