Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Fikk kjøpt Shadow of Mordor! Platekokeriet sin forsendelse var forsinka, så de hadde spillet inne først i dag. De andre sjappene i sentrum var tomme på minutter på fredag, de hadde ikke forventa at det ville være etterspørsel på det første AAA-spillet på fem måneder som ikke er en MMO.
Men nå er jeg på jobb, oooog ... vel, jeg er ikke helt ferdig med Warriors Orochi 3 ennå. Nå har jeg runda Story Mode, og den hadde intet midre enn tre endings. En for å klare sistebrett, en for å klare sistebrettet etter å ha samlet alle offiserene, og en for å klare de siste tre kapitlene som ble lagt til i Ultimate-versjonen, og tilogmed når man har klart den er det noen brett hvor du får spille som den siste figuren du fikk opp (siste-sisteboss). Så da var det å poppe innom Duel Mode, eie en tilfeldig fyr online for å få trophy, denge 50 fiender i Survival Mode for trophy, og sjekke Mousou Battlefield-modusen for trophyen som ligger der (rediger et eksisterende brett og spill gjennom det). Og da er det Gauntlet Mode igjen.
Når du starter Gauntlet får du velge fem offiserer som du vil lage et team av, og alle de andre mister du. Modusen går ut på å løpe gjennom en slagmark og aktivere portaler og åpne kister for å få materialer for crafting. En av disse portalene vil være veien ut fra brettet. Burde være greit nok? Vel, nei. Det vil konstant og tilfeldig spawne fiender og offiserer du må slåss mot, og jo lenger du er på brettet, jo høyere vil "miasma"-nivået stige. Jo høyere det er, jo vanskeligere blir fiendene. For å senke nivået kan du aktivere portaler, og å åpne kister kan øke eller senke det. Enkelte kister vil ikke åpne seg før miasmaen har økt til et visst nivå, så det er en risk/reward-mekanikk i spill. Det vil være "famous officers" også på brettene, og når du overvinner en kan du få en gjenstand som gjør at du kan låse dem opp i campen mellom brettene. Det er en trophy for å samle alle men trokke jeg gidder.
På selve slagmarken har du alle fem offiserene dine ute samtidig og kan bytte mellom dem, og du kan ha dem i forskjellige formasjoner som gir deg egenskaper. Du får nye formasjoner ved å samle offiserer. Det er f.eks lurt å starte brettet med å bruke en Scout-formasjon så alle folka dine løper i forskjellige retninger for å utforske kartet, og når det blir hårete kan du samle dem til en Attack-formasjon hvor alle slåss sammen. Forskjellige formasjoner gir deg forskjellige aktive/passive bonuser som å booste angrep/forsvar, større synsfelt, at miasma-nivået økes raskere/tregere, eller tilogmed at du får et hint om hvor utgangsportalen ligger.
Gauntlet Mode har fire "verdener", og hvert brett må låses opp av en krystall. Ved første gjennomspilling får du kun røde, så brettene som ligger i utkanten av kartet blir ikke spillbare før på andre/tredje/fjerde gjennomspilling av modusen. Men i første omgang skal jeg si meg fornøyd med å runde det én gang og låse opp den aller siste figuren. Det er iallfall vrient nok allerede, så jeg har gått tilbake til Story Mode for å innhente de beste våpnene til hele laget mitt (dvs de nest-beste, de aller beste må du grinde materialer for å crafte, og de gir ikke så mye mer bonus). Å samle disse våpnene går ut på at du først må sjekke wikien for å finne ut hvor og hvordan, fordi det ikke er laget noe guide for vesten. Objektivene bruker å være at du må knerte et visst antall fiender eller spesifikke offiserer med den figuren på et visst brett, før en viss tid. På Hard vanskelighetsgrad, såklart.
Gauntlet-laget mitt består forøvrig av Sophitia, Lu Bu, Kasumi fra DOA, en menneskelig versjon av taoistguddomen Nezha, og sistebossen Orochi X.
Spill er gøy.
Men nå er jeg på jobb, oooog ... vel, jeg er ikke helt ferdig med Warriors Orochi 3 ennå. Nå har jeg runda Story Mode, og den hadde intet midre enn tre endings. En for å klare sistebrett, en for å klare sistebrettet etter å ha samlet alle offiserene, og en for å klare de siste tre kapitlene som ble lagt til i Ultimate-versjonen, og tilogmed når man har klart den er det noen brett hvor du får spille som den siste figuren du fikk opp (siste-sisteboss). Så da var det å poppe innom Duel Mode, eie en tilfeldig fyr online for å få trophy, denge 50 fiender i Survival Mode for trophy, og sjekke Mousou Battlefield-modusen for trophyen som ligger der (rediger et eksisterende brett og spill gjennom det). Og da er det Gauntlet Mode igjen.
Når du starter Gauntlet får du velge fem offiserer som du vil lage et team av, og alle de andre mister du. Modusen går ut på å løpe gjennom en slagmark og aktivere portaler og åpne kister for å få materialer for crafting. En av disse portalene vil være veien ut fra brettet. Burde være greit nok? Vel, nei. Det vil konstant og tilfeldig spawne fiender og offiserer du må slåss mot, og jo lenger du er på brettet, jo høyere vil "miasma"-nivået stige. Jo høyere det er, jo vanskeligere blir fiendene. For å senke nivået kan du aktivere portaler, og å åpne kister kan øke eller senke det. Enkelte kister vil ikke åpne seg før miasmaen har økt til et visst nivå, så det er en risk/reward-mekanikk i spill. Det vil være "famous officers" også på brettene, og når du overvinner en kan du få en gjenstand som gjør at du kan låse dem opp i campen mellom brettene. Det er en trophy for å samle alle men trokke jeg gidder.
På selve slagmarken har du alle fem offiserene dine ute samtidig og kan bytte mellom dem, og du kan ha dem i forskjellige formasjoner som gir deg egenskaper. Du får nye formasjoner ved å samle offiserer. Det er f.eks lurt å starte brettet med å bruke en Scout-formasjon så alle folka dine løper i forskjellige retninger for å utforske kartet, og når det blir hårete kan du samle dem til en Attack-formasjon hvor alle slåss sammen. Forskjellige formasjoner gir deg forskjellige aktive/passive bonuser som å booste angrep/forsvar, større synsfelt, at miasma-nivået økes raskere/tregere, eller tilogmed at du får et hint om hvor utgangsportalen ligger.
Gauntlet Mode har fire "verdener", og hvert brett må låses opp av en krystall. Ved første gjennomspilling får du kun røde, så brettene som ligger i utkanten av kartet blir ikke spillbare før på andre/tredje/fjerde gjennomspilling av modusen. Men i første omgang skal jeg si meg fornøyd med å runde det én gang og låse opp den aller siste figuren. Det er iallfall vrient nok allerede, så jeg har gått tilbake til Story Mode for å innhente de beste våpnene til hele laget mitt (dvs de nest-beste, de aller beste må du grinde materialer for å crafte, og de gir ikke så mye mer bonus). Å samle disse våpnene går ut på at du først må sjekke wikien for å finne ut hvor og hvordan, fordi det ikke er laget noe guide for vesten. Objektivene bruker å være at du må knerte et visst antall fiender eller spesifikke offiserer med den figuren på et visst brett, før en viss tid. På Hard vanskelighetsgrad, såklart.
Gauntlet-laget mitt består forøvrig av Sophitia, Lu Bu, Kasumi fra DOA, en menneskelig versjon av taoistguddomen Nezha, og sistebossen Orochi X.
Spill er gøy.
Jeg måtte klatre opp et fjell for å komme meg til Hundun, han hadde påkalt alle de sterkeste offiserene i spillet, og da jeg endelig kom meg til han var miasma-nivået så høyt at jeg var veldig redd for at jeg ikke ville klare han. Men det gikk! Og det er meningen at man skal spille ti-stjerners vanskelighetsgradbrett med miasma oppunder hundre for å klare alt? Ikke faen.
Så, Shadow of Mordor da. Monolith Software har visst fått beskjed om å lage Batman, og de har laget Batman. Alt ved spillet er Batman. Kampsystemet, "detective mode", collectibles, forhøringssystemet ... pluss Ubisoft-style "aktiver et tårn for å låse opp kartet/oppdrag i nærområdet". Menmen. Det viktigste er uansett at det er artig å spille, og det er det. Litt kløning er det i begynnelsen, som at å gå vanlig er kjempetregt og å løpe er litt for raskt når du vil være presis, at klatringa ikke er like tilgivende som inFamous/Asscreed, og spillet glemmer å si ifra at du kan løpe mens du sniker. Og hva er greia med Elven Swiftness? Man får fartsboost for å oppsøke hindere?
Designene på menneskene er veldig kjedelige, og Talion (navnet ditt nevnes av kona di en gang, tror ikke det er meningen at man skal huske det) har null personlighet. Men orkene da! Monolith har laget Middle-Earth-spill før, og det er tydelig hvor mye de digger orker. De har forskjellige personligheter og distinkte utseender, da tenker jeg spesifikt på kapteinene.
Jeg ble drept av en jævel to ganger og fant ut at dette går ikke, jeg må shake ned en undersått for å finne ut svakheten hans. Er så kult at dette er en ting man faktisk kan gjøre.
Så, Shadow of Mordor da. Monolith Software har visst fått beskjed om å lage Batman, og de har laget Batman. Alt ved spillet er Batman. Kampsystemet, "detective mode", collectibles, forhøringssystemet ... pluss Ubisoft-style "aktiver et tårn for å låse opp kartet/oppdrag i nærområdet". Menmen. Det viktigste er uansett at det er artig å spille, og det er det. Litt kløning er det i begynnelsen, som at å gå vanlig er kjempetregt og å løpe er litt for raskt når du vil være presis, at klatringa ikke er like tilgivende som inFamous/Asscreed, og spillet glemmer å si ifra at du kan løpe mens du sniker. Og hva er greia med Elven Swiftness? Man får fartsboost for å oppsøke hindere?
Designene på menneskene er veldig kjedelige, og Talion (navnet ditt nevnes av kona di en gang, tror ikke det er meningen at man skal huske det) har null personlighet. Men orkene da! Monolith har laget Middle-Earth-spill før, og det er tydelig hvor mye de digger orker. De har forskjellige personligheter og distinkte utseender, da tenker jeg spesifikt på kapteinene.
Jeg ble drept av en jævel to ganger og fant ut at dette går ikke, jeg må shake ned en undersått for å finne ut svakheten hans. Er så kult at dette er en ting man faktisk kan gjøre.
Jeg spiller også og det er ganske fett for hva det er. Føles litt schizofrent siden det både er veldig Middle Earth og samtidig ikke. På den ene siden finner man masse fluff og gjenstander fra bøkene og visuelt passer det filmene veldig godt ned til at Gollum er tatt rett derfra. På den annen side er ikke Mordor særlig episk og orkingsene virker ofte som de kommer rett fra Warhammer 40.000. Kan ha noe med at de er veldig pratsomme og veldig engelske chavs. Men men.
Jeg syns gameplayet er sånn hallveis. Er ikke den største fan av fektinga siden den føles vel simpel og orksene er skadesvamper. Hjelper heller ikke at de ofte respawner som faen. Regner dog med at dette blir artigere bare jeg får noen fler skillz. Stealth er dog fett og jeg digger å lokke dicks bort til busker jeg gjemmer meg i eller bruke en som mennesklig skjold og gjentatte ganger stæbbe ham i ryggen.
Det er jævlig voldelige saker og Talion er en forbanna psykopat. Muligens er det fordi han er dau og besatt av spøkelset til en alv fra Silmarillion, men det føles heller ikke så Tolkien ut. Føles dog ålreit som spill så da Sniker man rundt som Psyko-Aragorn og maltrakterer orkses til kuene kommer hjem.
De to feteste tingen så langt var at som Thinaran nevner så er han dårlig i spillen og ble drept av en kaptein. Den orkepissen spawna i spillet mitt så jeg fikk et sideoppdrag hvor jeg skulle finne og drapsdrepe ham og hevne Thinaran. Det gjorde jeg såklart glatt siden jeg ikke er dårlig i spillen.
Den andre fete tingen var at ganske tidlig uti loffa jeg inn i et ganske svært hulesystem og fant et digert jævla troll av no slag. Siden det var liten vits i å fighte ham på det tidspunktet og jeg ikke gadd rote rundt i hula lenger teleporterte jeg til nærmeste tårn istedet. Det må ha vært en bug for trollfaen teleporterte med meg og spawna midt i en liten leir med masse orkser og resultatet ble som det måtte. Etter det begynte jeg å farme kisen rundt bare for å se ham brutalisere og trampe ned stort sett alt som bevegde seg.
Og grunnen til at det ligner på Batman har mye med at det starta som Gotham by Gaslight. Utviklerne av den prototypen ble fasa inn i Monolith da det prosjektet døde for fire-fem år siden.
Jeg syns gameplayet er sånn hallveis. Er ikke den største fan av fektinga siden den føles vel simpel og orksene er skadesvamper. Hjelper heller ikke at de ofte respawner som faen. Regner dog med at dette blir artigere bare jeg får noen fler skillz. Stealth er dog fett og jeg digger å lokke dicks bort til busker jeg gjemmer meg i eller bruke en som mennesklig skjold og gjentatte ganger stæbbe ham i ryggen.
Det er jævlig voldelige saker og Talion er en forbanna psykopat. Muligens er det fordi han er dau og besatt av spøkelset til en alv fra Silmarillion, men det føles heller ikke så Tolkien ut. Føles dog ålreit som spill så da Sniker man rundt som Psyko-Aragorn og maltrakterer orkses til kuene kommer hjem.
De to feteste tingen så langt var at som Thinaran nevner så er han dårlig i spillen og ble drept av en kaptein. Den orkepissen spawna i spillet mitt så jeg fikk et sideoppdrag hvor jeg skulle finne og drapsdrepe ham og hevne Thinaran. Det gjorde jeg såklart glatt siden jeg ikke er dårlig i spillen.
Den andre fete tingen var at ganske tidlig uti loffa jeg inn i et ganske svært hulesystem og fant et digert jævla troll av no slag. Siden det var liten vits i å fighte ham på det tidspunktet og jeg ikke gadd rote rundt i hula lenger teleporterte jeg til nærmeste tårn istedet. Det må ha vært en bug for trollfaen teleporterte med meg og spawna midt i en liten leir med masse orkser og resultatet ble som det måtte. Etter det begynte jeg å farme kisen rundt bare for å se ham brutalisere og trampe ned stort sett alt som bevegde seg.
Og grunnen til at det ligner på Batman har mye med at det starta som Gotham by Gaslight. Utviklerne av den prototypen ble fasa inn i Monolith da det prosjektet døde for fire-fem år siden.Om det ikke er en Nob eller Boss der når man dauer blir en tilfeldig kis som var tilstede kreditert for killet. Han heter ihvertfall Lugdash The Bone Crusher eller no og har fått en stilig hjelm for jobben.
Neste gang hierarkiet ditt har en åpning dukker han nok opp siden de ikke faktisk dauer med mindre man kapper av dem huet eller utsetter dem for annen ekstrem misshandlings.
Neste gang hierarkiet ditt har en åpning dukker han nok opp siden de ikke faktisk dauer med mindre man kapper av dem huet eller utsetter dem for annen ekstrem misshandlings.
Jeg har også spilt Shadow of Mordor. Ble ferdig med det i går etter noe sånt som 27 timer, så jeg føler jeg har fått nok pang for penga. Er det så enormt fett som en del omtaler vil ha det til? Njeh. Det er et veldig solid sandkasse-spill med et kampsystem som vil tilfredstille enhver som likte å kuke rundt i bættmæn-spilla, fordi ærlig talt, det er regelrett stjålet. Jeg vet noen ikke er enormt begeistret for det, men de er åpenbart idioter, for det er dritartig. Spillet nøler ikke med å kaste hauger av orker etter deg heller, og når man etterhvert får så mange lattelige skills at man nesten er litt i drøyeste laget badass, er det temmelig tilfredstillende å denge seg til en noen og søtti-treffs kombo. Så ja, jeg koste meg med den delen. Denge orker-delen. Alt det andre ... eeeeeeh. Hovedoppdragene er merkverdig få i antall, og det virker ikke helt som om de på noe tidspunkt kommer seg helt ut av tutorialen. Etter over femten timer skulle en dverg lære meg å ri en caragor. De antar kanskje at folk flest bare vil peise på og fullføre historien så fort som mulig? Uansett virker det rart at spillet fortsatt skal lære deg tilsynelatende ganske basic stuff to - tre oppdrag unna slutten.
Apropos slutten... den er dritt. Skal ikke spoile noe her, men den består av de to mest latterlig underveldende bossfightene jeg har vært borti. I en av dem må du stealth-angripe en dude tre ganger. I den andre får du en QTE, etterfulgt av en litt ekkel "hei, vi har DLC på vei, du burde kjøpe det"-slutt.
Alt av sideoppdrag og greier er ganske intetsigende. Man kan bygge "legenden" til våpnene sine, men det betyr i praksis bare at du gjør en del oppdrag hvor du må drepe orker på forskjellige vis for å bli belønnet med cash som du kan bruke på våpen-oppgraderinger. Ellers er det oppdrag hvor du må redde slaver, hvis eneste belønning er intel om kapteiner. Fant ikke noen særlig grunn til å gjøre de oppdraga, for intel er ikke akkurat videre vanskelige å skaffe på andre måter. Og jo, du kan samle masse ubrukelig dritt i ekte ubisoft-stil .... du vet... om du hater deg selv.
Uansett så skulle trekkplasteret være Nemesis-systemet. Hvert område har et hierarki av orker. Øverst har du Warchiefs, under har du kapteiner. Greia er at de styrer rundt i Mordor litt på egenhånd, har beefs med hverandre like mye som med deg, og hver gang du dør vil tiden passere og ting skje. Den og den orken blir kaptein, en av orkene blir drept i en duell, en annen ork blir livvakten til en warchief. Det er en haaaaaaaug av unike orker med forskjellige styrker og svakheter, og det er her intel hjelper deg ved å avsløre hva du burde gjøre for å drapsdrepe dem. Drapsdreper en av dem deg i stedet klatrer de i hierarkiet. Potensielt sett kan du få deg en fiende for resten av spillet. En ork som dreper deg igjen og igjen. En ork du lærer deg navnet og trynet på, bare for å kunne hate ham mer effektivt... og når du endelig dreper han føles det som om du har utrettet noe. Du vet... et nemesis. Som i ... Nemesis-systemet ... Jævlig kult på papiret det her, men så funker det litt sånn halvveis i realiteten.
Eksempelvis ble jeg drept av en ork ganske tidlig i spillet. Jeg oppsøkte han etter jeg gjenoppstod, og ble drept igjen. GRRR MITT NEMESIS! Gjorde litt annet drit, og etter en stund fikk jeg omsider tatt knekken på'n. Kult. Føltes godt å sende han til graven. Han het sikkert noe sånt som Hassan Pisstaker eller noe. Tusler lykkelig avsted, men rekker knapt å komme meg ti meter før Hassan dukker opp ut av ingensteds og bare "MAN FILTH! YA THOUGHT I WAS DEAD DIDN'T YA! I'M NOT SEE!!??!". Sånn ca. der slo jeg meg til ro med at enkelte har snakket opp dette systemet langt mer enn det antagligvis fortjener. Altså. Det der hadde vært greit om han kom tilbake flere timers spilletid senere. Det hadde faktisk vært litt kult. Men jeg rakk knapt å puste før han plutselig var i live igjen. Så jeg drepte dritten ut av'n igjen. Og jaggu kom han ikke tilbake nesten like raskt den gangen også. Dette var dessverre ikke et isolert tilfelle heller.
For all del, det er et morsomt system som er ganske artig de første timene, og jeg møtte ikke på en eneste gjenbrukt ork i løpet av de mange timene jeg la i spillet. Alle hadde unike navn eller i det minste varianter av navn, og for det meste ganske variert utseende. Dialogen deres er også imponerende variert. Det er bare ... ikke alt det kunne vært? Dessuten blir spillet veldig mye lettere i takt med at Talion blir absurd mye sterkere, så hele greia med at en kaptein som dreper deg vil stige i rang ... vel når de skjelden dreper deg? Hva da? Før jeg sa takk for meg "eide" jeg hver eneste ork i begge områdene, og tro meg, det var ikke fryktelig mye effort. Et eller annet sted i løpet av spilletiden min, så sluttet det systemet å bety noe som helst, og da sitter man igjen med et komptent sandkasse-spill som huker av alle checkboxene for hva et sandkasse-spill burde inneholde, men ikke stort mer.
Men ikke misforstå, for til tross for all sutringa, så hadde jeg det for det meste ganske gøy. Var ikke på noe vis et dårlig kjøp, og langt på vei det mest artige sandkasse-spillet jeg har spilt på veldig lenge. Forøvrig forlot jeg Mordor i denne tilstanden:
Apropos slutten... den er dritt. Skal ikke spoile noe her, men den består av de to mest latterlig underveldende bossfightene jeg har vært borti. I en av dem må du stealth-angripe en dude tre ganger. I den andre får du en QTE, etterfulgt av en litt ekkel "hei, vi har DLC på vei, du burde kjøpe det"-slutt.
Alt av sideoppdrag og greier er ganske intetsigende. Man kan bygge "legenden" til våpnene sine, men det betyr i praksis bare at du gjør en del oppdrag hvor du må drepe orker på forskjellige vis for å bli belønnet med cash som du kan bruke på våpen-oppgraderinger. Ellers er det oppdrag hvor du må redde slaver, hvis eneste belønning er intel om kapteiner. Fant ikke noen særlig grunn til å gjøre de oppdraga, for intel er ikke akkurat videre vanskelige å skaffe på andre måter. Og jo, du kan samle masse ubrukelig dritt i ekte ubisoft-stil .... du vet... om du hater deg selv.
Uansett så skulle trekkplasteret være Nemesis-systemet. Hvert område har et hierarki av orker. Øverst har du Warchiefs, under har du kapteiner. Greia er at de styrer rundt i Mordor litt på egenhånd, har beefs med hverandre like mye som med deg, og hver gang du dør vil tiden passere og ting skje. Den og den orken blir kaptein, en av orkene blir drept i en duell, en annen ork blir livvakten til en warchief. Det er en haaaaaaaug av unike orker med forskjellige styrker og svakheter, og det er her intel hjelper deg ved å avsløre hva du burde gjøre for å drapsdrepe dem. Drapsdreper en av dem deg i stedet klatrer de i hierarkiet. Potensielt sett kan du få deg en fiende for resten av spillet. En ork som dreper deg igjen og igjen. En ork du lærer deg navnet og trynet på, bare for å kunne hate ham mer effektivt... og når du endelig dreper han føles det som om du har utrettet noe. Du vet... et nemesis. Som i ... Nemesis-systemet ... Jævlig kult på papiret det her, men så funker det litt sånn halvveis i realiteten.
Eksempelvis ble jeg drept av en ork ganske tidlig i spillet. Jeg oppsøkte han etter jeg gjenoppstod, og ble drept igjen. GRRR MITT NEMESIS! Gjorde litt annet drit, og etter en stund fikk jeg omsider tatt knekken på'n. Kult. Føltes godt å sende han til graven. Han het sikkert noe sånt som Hassan Pisstaker eller noe. Tusler lykkelig avsted, men rekker knapt å komme meg ti meter før Hassan dukker opp ut av ingensteds og bare "MAN FILTH! YA THOUGHT I WAS DEAD DIDN'T YA! I'M NOT SEE!!??!". Sånn ca. der slo jeg meg til ro med at enkelte har snakket opp dette systemet langt mer enn det antagligvis fortjener. Altså. Det der hadde vært greit om han kom tilbake flere timers spilletid senere. Det hadde faktisk vært litt kult. Men jeg rakk knapt å puste før han plutselig var i live igjen. Så jeg drepte dritten ut av'n igjen. Og jaggu kom han ikke tilbake nesten like raskt den gangen også. Dette var dessverre ikke et isolert tilfelle heller.
For all del, det er et morsomt system som er ganske artig de første timene, og jeg møtte ikke på en eneste gjenbrukt ork i løpet av de mange timene jeg la i spillet. Alle hadde unike navn eller i det minste varianter av navn, og for det meste ganske variert utseende. Dialogen deres er også imponerende variert. Det er bare ... ikke alt det kunne vært? Dessuten blir spillet veldig mye lettere i takt med at Talion blir absurd mye sterkere, så hele greia med at en kaptein som dreper deg vil stige i rang ... vel når de skjelden dreper deg? Hva da? Før jeg sa takk for meg "eide" jeg hver eneste ork i begge områdene, og tro meg, det var ikke fryktelig mye effort. Et eller annet sted i løpet av spilletiden min, så sluttet det systemet å bety noe som helst, og da sitter man igjen med et komptent sandkasse-spill som huker av alle checkboxene for hva et sandkasse-spill burde inneholde, men ikke stort mer.
Men ikke misforstå, for til tross for all sutringa, så hadde jeg det for det meste ganske gøy. Var ikke på noe vis et dårlig kjøp, og langt på vei det mest artige sandkasse-spillet jeg har spilt på veldig lenge. Forøvrig forlot jeg Mordor i denne tilstanden:
Sist redigert av en moderator:
I dag var jeg på lynvisitt hos Shinra85 og fikk endelig testa en ækt Neo-Geo, noe som aldri har skjedd før. Vi eide Ninja Combat så hardt at spillet måtte resette seg selv for å redde ansikt, Robo Army måtte nesten gi etter hadde det bare ikke vært for at undertegnede ikke klarte boss rush på slutten med én flik helse igjen, og Magician Lord kan virkelig reise til hælvete (neida ikke egentlig (joda(neida))). På ett punkt var det et checkpoint foran ei dør, og idet vi spawna etter å ha dødd (dvs. hvert femtende sekund sånn cirka) spawna det en skokk med fiender oppå figuren vår. Det er juks. Ja, og vi spilte Fire Suplex. Det er et wrestlingspill med kolossal grafikk og klin kokos angrep. Jeg rocka kåken med Blues Hablam, Big Bomberder og Blubber Man (forkortet til "Brab. Man" i spillet) men måtte gi tapt da Shinra tro til med selveste The Gandhara. For de som ikke skjønte greia så er navnene i spillet de beste noensinne.
Uansett, takk for en unik opplevelse, Shinra. Det var ordentlig koselig.
Uansett, takk for en unik opplevelse, Shinra. Det var ordentlig koselig.
Spiller for tiden Archeage, et koreansk F2P MMO. Spillet dreier seg rundt crafting og PvP stort sett, med noen PvE elementer.
Archeage er da et såkalt sandbox-mmo og gir spillere en del mer frihet til å fokusere på det de vil. Spillet har vel 120 klasser, satt sammen slik at alle har 3 ulike skillsets de setter sammen etter hvordan de liker å spille. Men andre ord så kommer det til å være et reint helvete å balansere dette, så man må bare leve med at noen klasser er OP.
Sånn utenom PvP så har vi crafting og bygging. Man kan bygge alt fra små hus til slott som man kan plassere på henviste steder. Disse områdene er ikke instansert slik som det er i andre spill, men rett og slett en kamp om plassen. På serveren min kan du bare glemme å plassere ut noe som helst, da hver eneste krik og krok er tatt. man har også i tillegg til hus, åkre som man setter opp, en liten åker og en stor åker. Disse må plasseres på de samme områdene som husa. Alle får da en liten og en stor åker hver pr. karakter. Men disse kan deles gjennom kontoen og personer man legger til som familiemedlem, eller alle om man er skikkelig kul kar. Men disse eiendommene står ikke evig, heldigvis. Du må betale skatt 1 gang i uka og hvis du lar være å betale vil etterhvert huset og åkerene dine bli mulig å ødelegge.
Man kan også bygge båter, alt fra robåter til fiskebåter og til svære galleoner. Til og med traktor kan man bygge. Disse har til hensikt å frakte folk mellom kontinenter. Det har seg nemlig slik at for å kjøpe blueprints for å bygge alt dette så trenger man en form for currency som heter Gildastars. Disse får man ved å gjøre hovedquestlinja i spillet og ved å levere såkalte tradepacks fra sted til sted. Det har seg slik at hver sone har pakker med spesialvarer man kan lage for så å levere til en annen sone for gull, materialer eller gildastars. Jo lengere du drar jo mer får du for pakkene. Ulempen er at du går i sneglefart med en slik tradepack på ryggen og folk står fritt til å drepe deg og ta tradepacken din om du beveger deg inn i soner som har konflikt eller krigs-status. Etter krig så kommer fred, og da forekommer ikke pvp i sonen. Dette varer i ca. 2 timer. Du kan heller ikke bruke noen form for teleportering med en slik på ryggen eller speed boosts. På land så kan man da bruke esel eller traktor for å bevege seg fortere med tradepacks. vanlige mounts funker heller dårlig. Med traktor kan man også ha fler tradepacks av gangen og den beveger seg rimelig fort. Så om du vil satse på landeveien så er dette et must. Om man vil ta båtveien så har man mange valg. Du har robåt, som beveger seg i sneglefart. Så har du seilbåt, denne fungerer veldig bra og går relativt fort og man kan ha med seg en del folk på den. Er du en big boss har du selvfølgelig et merchant ship der man kan ha med 20 + tradepacks. Det som er så morsomt med dette og som guilden min satser på er å hijacke folk som gjør dette. De to siste ukene så har vi hatt en galleon med 50+ medlemmer som seiler på havet på utkikk etter folk som gjør slike tradepack runs. Det er veldig mange som ikke har med seg beskyttelse, og det er ganske invalid med tanke på de sinnsyke verdiene som er 20+ tradepacks. Sjøslag innebærer kanoner og bording med PvP og små seilbåter med harpuner som holder igjen båtene slik at galleonen kan ta den igjen. Man dreper kapteinen og crewet og tar over båten og seiler den til destinasjonen. Om man er skikkelig dick så ødelegger man den slik at eieren må betale dyre dommer for å reparere den, mens man håver inn gull eller gildastars.
Jeg tror aldri jeg hatt det så morsomt i et MMO før som når vi har disse raidene.
En annen ting å nevne er at man stort sett er nødt til å paye cash for å få patron status, noe som kreves om man vil eie eiendom. Patron status er dog mulig å få til med in game currency.
Uteom det så er veien fra 1 - 50 kjapp og man kan også crafte seg til lvl 50, da crafting gir mye xp.
Kan også nevnes at spillet har et "fungerende" rettsystem der folk som stjeler andres ressurser eller tradepacks eller dreper deg når du er fra samme faction. (jepp du kan drepe folk fra egen faction om du ønsker i soner som er i konflikt eller krig). Så kan du reportes. Når du da har samlet opp 50 infamy points vil du bli stilt for retten neste gang du blir drept. Og vanlige spillere vil bli kalt inn til jury og du blir dømt til alt fra 10 minutter til 60 minutter i fengsel. Om du klarer å skaffe deg 3000 infamy points vil du bli kastet ut av guilden og factionen og bli pirat. Du kan forøvrig bli kvitt disse poengene ved å drikke noen spesifike pots, eller gjøre quests som reduserer infamy.
Archeage er da et såkalt sandbox-mmo og gir spillere en del mer frihet til å fokusere på det de vil. Spillet har vel 120 klasser, satt sammen slik at alle har 3 ulike skillsets de setter sammen etter hvordan de liker å spille. Men andre ord så kommer det til å være et reint helvete å balansere dette, så man må bare leve med at noen klasser er OP.
Sånn utenom PvP så har vi crafting og bygging. Man kan bygge alt fra små hus til slott som man kan plassere på henviste steder. Disse områdene er ikke instansert slik som det er i andre spill, men rett og slett en kamp om plassen. På serveren min kan du bare glemme å plassere ut noe som helst, da hver eneste krik og krok er tatt. man har også i tillegg til hus, åkre som man setter opp, en liten åker og en stor åker. Disse må plasseres på de samme områdene som husa. Alle får da en liten og en stor åker hver pr. karakter. Men disse kan deles gjennom kontoen og personer man legger til som familiemedlem, eller alle om man er skikkelig kul kar. Men disse eiendommene står ikke evig, heldigvis. Du må betale skatt 1 gang i uka og hvis du lar være å betale vil etterhvert huset og åkerene dine bli mulig å ødelegge.
Man kan også bygge båter, alt fra robåter til fiskebåter og til svære galleoner. Til og med traktor kan man bygge. Disse har til hensikt å frakte folk mellom kontinenter. Det har seg nemlig slik at for å kjøpe blueprints for å bygge alt dette så trenger man en form for currency som heter Gildastars. Disse får man ved å gjøre hovedquestlinja i spillet og ved å levere såkalte tradepacks fra sted til sted. Det har seg slik at hver sone har pakker med spesialvarer man kan lage for så å levere til en annen sone for gull, materialer eller gildastars. Jo lengere du drar jo mer får du for pakkene. Ulempen er at du går i sneglefart med en slik tradepack på ryggen og folk står fritt til å drepe deg og ta tradepacken din om du beveger deg inn i soner som har konflikt eller krigs-status. Etter krig så kommer fred, og da forekommer ikke pvp i sonen. Dette varer i ca. 2 timer. Du kan heller ikke bruke noen form for teleportering med en slik på ryggen eller speed boosts. På land så kan man da bruke esel eller traktor for å bevege seg fortere med tradepacks. vanlige mounts funker heller dårlig. Med traktor kan man også ha fler tradepacks av gangen og den beveger seg rimelig fort. Så om du vil satse på landeveien så er dette et must. Om man vil ta båtveien så har man mange valg. Du har robåt, som beveger seg i sneglefart. Så har du seilbåt, denne fungerer veldig bra og går relativt fort og man kan ha med seg en del folk på den. Er du en big boss har du selvfølgelig et merchant ship der man kan ha med 20 + tradepacks. Det som er så morsomt med dette og som guilden min satser på er å hijacke folk som gjør dette. De to siste ukene så har vi hatt en galleon med 50+ medlemmer som seiler på havet på utkikk etter folk som gjør slike tradepack runs. Det er veldig mange som ikke har med seg beskyttelse, og det er ganske invalid med tanke på de sinnsyke verdiene som er 20+ tradepacks. Sjøslag innebærer kanoner og bording med PvP og små seilbåter med harpuner som holder igjen båtene slik at galleonen kan ta den igjen. Man dreper kapteinen og crewet og tar over båten og seiler den til destinasjonen. Om man er skikkelig dick så ødelegger man den slik at eieren må betale dyre dommer for å reparere den, mens man håver inn gull eller gildastars.
Jeg tror aldri jeg hatt det så morsomt i et MMO før som når vi har disse raidene.
En annen ting å nevne er at man stort sett er nødt til å paye cash for å få patron status, noe som kreves om man vil eie eiendom. Patron status er dog mulig å få til med in game currency.
Uteom det så er veien fra 1 - 50 kjapp og man kan også crafte seg til lvl 50, da crafting gir mye xp.
Kan også nevnes at spillet har et "fungerende" rettsystem der folk som stjeler andres ressurser eller tradepacks eller dreper deg når du er fra samme faction. (jepp du kan drepe folk fra egen faction om du ønsker i soner som er i konflikt eller krig). Så kan du reportes. Når du da har samlet opp 50 infamy points vil du bli stilt for retten neste gang du blir drept. Og vanlige spillere vil bli kalt inn til jury og du blir dømt til alt fra 10 minutter til 60 minutter i fengsel. Om du klarer å skaffe deg 3000 infamy points vil du bli kastet ut av guilden og factionen og bli pirat. Du kan forøvrig bli kvitt disse poengene ved å drikke noen spesifike pots, eller gjøre quests som reduserer infamy.
Spiller litt FIFA 15 innimellom. Det er FIFA, så ingen store revolusjoner, men merker en del endringer fra 13-utgaven som var det forrige jeg kjøpte. Ellers er det gledelig at PC-utgaven endelig er identisk med PC-versjonen og ikke noe gimpa dritt. Matchmakinga fungerer bra online, spillet kjører lett og fint og det er bare velstand foruten at jeg aldri blir helt komfortabel med Origin. Når jeg har 20-30 minutter til spillings er det få ting som bedre enn å ta seg et par runder i FIFA. Terningkast 5.