Jeg har også spilt Shadow of Mordor. Ble ferdig med det i går etter noe sånt som 27 timer, så jeg føler jeg har fått nok pang for penga. Er det så enormt fett som en del omtaler vil ha det til? Njeh. Det er et veldig solid sandkasse-spill med et kampsystem som vil tilfredstille enhver som likte å kuke rundt i bættmæn-spilla, fordi ærlig talt, det er regelrett stjålet. Jeg vet noen ikke er enormt begeistret for det, men de er åpenbart idioter, for det er dritartig. Spillet nøler ikke med å kaste hauger av orker etter deg heller, og når man etterhvert får så mange lattelige skills at man nesten er litt i drøyeste laget badass, er det temmelig tilfredstillende å denge seg til en noen og søtti-treffs kombo. Så ja, jeg koste meg med den delen. Denge orker-delen. Alt det andre ... eeeeeeh. Hovedoppdragene er merkverdig få i antall, og det virker ikke helt som om de på noe tidspunkt kommer seg helt ut av tutorialen. Etter over femten timer skulle en dverg lære meg å ri en caragor. De antar kanskje at folk flest bare vil peise på og fullføre historien så fort som mulig? Uansett virker det rart at spillet fortsatt skal lære deg tilsynelatende ganske basic stuff to - tre oppdrag unna slutten.
Apropos slutten... den er dritt. Skal ikke spoile noe her, men den består av de to mest latterlig underveldende bossfightene jeg har vært borti. I en av dem må du stealth-angripe en dude tre ganger. I den andre får du en QTE, etterfulgt av en litt ekkel "hei, vi har DLC på vei, du burde kjøpe det"-slutt.
Alt av sideoppdrag og greier er ganske intetsigende. Man kan bygge "legenden" til våpnene sine, men det betyr i praksis bare at du gjør en del oppdrag hvor du må drepe orker på forskjellige vis for å bli belønnet med cash som du kan bruke på våpen-oppgraderinger. Ellers er det oppdrag hvor du må redde slaver, hvis eneste belønning er intel om kapteiner. Fant ikke noen særlig grunn til å gjøre de oppdraga, for intel er ikke akkurat videre vanskelige å skaffe på andre måter. Og jo, du kan samle masse ubrukelig dritt i ekte ubisoft-stil .... du vet... om du hater deg selv.
Uansett så skulle trekkplasteret være Nemesis-systemet. Hvert område har et hierarki av orker. Øverst har du Warchiefs, under har du kapteiner. Greia er at de styrer rundt i Mordor litt på egenhånd, har beefs med hverandre like mye som med deg, og hver gang du dør vil tiden passere og ting skje. Den og den orken blir kaptein, en av orkene blir drept i en duell, en annen ork blir livvakten til en warchief. Det er en haaaaaaaug av unike orker med forskjellige styrker og svakheter, og det er her intel hjelper deg ved å avsløre hva du burde gjøre for å drapsdrepe dem. Drapsdreper en av dem deg i stedet klatrer de i hierarkiet. Potensielt sett kan du få deg en fiende for resten av spillet. En ork som dreper deg igjen og igjen. En ork du lærer deg navnet og trynet på, bare for å kunne hate ham mer effektivt... og når du endelig dreper han føles det som om du har utrettet noe. Du vet... et nemesis. Som i ... Nemesis-systemet ... Jævlig kult på papiret det her, men så funker det litt sånn halvveis i realiteten.
Eksempelvis ble jeg drept av en ork ganske tidlig i spillet. Jeg oppsøkte han etter jeg gjenoppstod, og ble drept igjen. GRRR MITT NEMESIS! Gjorde litt annet drit, og etter en stund fikk jeg omsider tatt knekken på'n. Kult. Føltes godt å sende han til graven. Han het sikkert noe sånt som Hassan Pisstaker eller noe. Tusler lykkelig avsted, men rekker knapt å komme meg ti meter før Hassan dukker opp ut av ingensteds og bare "MAN FILTH! YA THOUGHT I WAS DEAD DIDN'T YA! I'M NOT SEE!!??!". Sånn ca. der slo jeg meg til ro med at enkelte har snakket opp dette systemet langt mer enn det antagligvis fortjener. Altså. Det der hadde vært greit om han kom tilbake flere timers spilletid senere. Det hadde faktisk vært litt kult. Men jeg rakk knapt å puste før han plutselig var i live igjen. Så jeg drepte dritten ut av'n igjen. Og jaggu kom han ikke tilbake nesten like raskt den gangen også. Dette var dessverre ikke et isolert tilfelle heller.
For all del, det er et morsomt system som er ganske artig de første timene, og jeg møtte ikke på en eneste gjenbrukt ork i løpet av de mange timene jeg la i spillet. Alle hadde unike navn eller i det minste varianter av navn, og for det meste ganske variert utseende. Dialogen deres er også imponerende variert. Det er bare ... ikke alt det kunne vært? Dessuten blir spillet veldig mye lettere i takt med at Talion blir absurd mye sterkere, så hele greia med at en kaptein som dreper deg vil stige i rang ... vel når de skjelden dreper deg? Hva da? Før jeg sa takk for meg "eide" jeg hver eneste ork i begge områdene, og tro meg, det var ikke fryktelig mye effort. Et eller annet sted i løpet av spilletiden min, så sluttet det systemet å bety noe som helst, og da sitter man igjen med et komptent sandkasse-spill som huker av alle checkboxene for hva et sandkasse-spill burde inneholde, men ikke stort mer.
Men ikke misforstå, for til tross for all sutringa, så hadde jeg det for det meste ganske gøy. Var ikke på noe vis et dårlig kjøp, og langt på vei det mest artige sandkasse-spillet jeg har spilt på veldig lenge. Forøvrig forlot jeg Mordor i denne tilstanden: