Siste spill du fullførte

Terje

mostly harmless
Det var noe lignende som fikk meg til å starte PS+ abonnementet en gang i tiden, harddisken på launch-PS3en kræsja etter et par år og jeg mista alt. Nå hang jeg meg ikke særlig opp i at saves til spill jeg var ferdig med ble borte, det har vært sjelden man går tilbake til spill ganske lenge nå. Men jeg var et godt stykke ut i et spill, husker ikke i farta hvilket. Det gadd jeg ikke begynne på igjen med en gang. Jeg husker jeg tok det fram igjen til slutt men det var mye senere.
 

Lodin

Der Waaaah
Har aldri brydd meg om cloud saves og skrur det av. Grunnen er vel at på den gamle nettlinja mi som var råtten tok det evigheter å laste opp saves fra Steam hver gang man slutta et spill.
Om jeg mister 150 timers saven min i Skyrim så driter jeg i det for om jeg skulle spilla det igjen hadde jeg starta på nytt.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Der var Shadow of the Tomb Raider (PS4) vips over, tok ikke lang tid fra point of no return til rulleteksten. Siden jeg som nevnt ikke har spilt de to andre rebootspillene koste jeg meg bra med dette, selv om det fra ca. 70 % gjennom historien ble litt påtakelig og repeterende veksling mellom klatring, stealth/plaffe seg fram og forsøk på å få meg til å dille rundt i små fjellandsbyer. Det er litt sært at spillen dels er jungelkamp og dels krig mot soldater og helikoptre, men det funker på et vis. Det som ikke funker så bra er historien og figurene, har sjelden spilt et trippel A-spill med så lite engasjerende dialog og historie, selv om CGI-en er pen nok og jeg jo er interessert i at Lara Croft roter rundt i gamle templer og sånt. Greiene man skal samle er også veldig monotone, og mulig spillet ikke forklarte meg godt nok hva alt skal brukes til for mye av tiden løp jeg rundt med full inventory av særlig alle disse plantegreiene, mulig jeg gikk glipp av noe der. Total completion endte på 59 % og 54 % trophies, det var over 60 totalt og flere av dem måtte grindes om igjen fra samme savepunkt. Så nei, ja, jeg trakk spillet ned fra fire til tre stjerner (av fem) på Backloggery, men alt i alt verdt å spille igjennom. Mulig det blir Rise of the Tomb Raider på et senere tidspunkt, 2013-rebooten er kanskje litt gammel nå, og håper serien tar et spennende steg videre neste gang (og så trenger vi en seriøs, mørk og spennende film!).
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Spilte ferdig Paradise Killer i går, anledning en viss spalte i en viss podcast. Dette er hva du får hvis du tar et typisk nittitalls adventure-spill (tenk Myst, Lighthouse, The 7th Guest osv.) og gjør bruk av noen av mulighetene vi har i det 21. århundre. Så øya du pusler rundt på er i full 3D og du kan gå overalt så lenge du klarer å komme deg dit, for eksempel. Men merk "noen av", kontrollsystemet er skikkelig stivt og føles som om programmereren har bare brukt standard FPS controller i Unreal og tweaka bittelitt før han sa seg ferdig. Det er også noen puzzles som føles henta direkte fra nevnte ræva nittitalls-adventures, og de kunne de like greit ha skippa. Det, pluss en i overkant stor mengde skrivefeil, er omtrent det eneste jeg ikke liker ved dette spillet.

Men resten da? Estetikken må nevnes, for det er vaporwave for alle penga i dette spillet. Da mener jeg layout, farger og clipart fra Windows 3.11, 3D-modeller fra portfolioen til en femtenåring med piratkopiert 3D Studio, hele greia. Det er kobla med karakterer som er ordentlig stilig tegnet, og et herlig soundtrack som består av synthwave, disco, loungemusikk, jazz og sånne greier.

(Favoritter: Go! Go! Style og Leaving, sjekk også ut Welcome)

De godt tegna figurene gjør mye for å etablere Paradise Killer som et ordentlig sexy spill, som seg hør og bør. Det er mye baris på mannfolka, og mye pupp og lår på damene. Det er godt jobba å få noe såpass dorky som vaporwave til å bli sexy, men det har de altså.

Så er vi ved hovedpunktet: Utforsking og historie. Du må utforske mye i dette spillet, siden du spiller rollen som etterforsker Lady Love Dies. Hun må etterforske massedrapet på The Council, som ble myrdet idet de skulle meditere fram Perfect 25, øya hele sivilisasjonen skulle flytte videre til sånn at de kunne gjenopplive gudene sine fordi- ja. Glemte jeg å skrive at Paradise Killer er spillet som tør å stille spørsmålet "hva hvis vaporwave var en religion"? Dette er en komplett absurd og grotesk spillverden, befolket av mer eller mindre psykopatiske, udødelige rasshøl, og det krever at du gidder å sette deg ordentlig inn i verdenen og er med på all den tidvis overveldende verdensbygginga det legger opp til.

For å løse de mange, kompliserte mysteriene på øya, må du rusle over hele plassen og være grundig med hva du finner, og så må du samtale med de gjenværende folka på øya for å kunne koble bevis til de konkrete forbrytelsene du etterforsker, og gradvis danne deg et bilde av handlingsforløp, motiv og alibi. Til slutt må du føre sakene dine for retten, og henrette de skyldige. Men: Spillet lar deg anklage hvem som helst, og drepe dem så lenge du klarer å føre en overbevisende sak. Det er mye variasjon i hvordan du både kan etterforske og løse sakene, og hele spillet er egentlig bare å utvikle stadig nye hypoteser basert på vitneutsagn og bevis du graver fram. Historien er godt skrevet (minus skrivefeilene) og engasjerende, og det er lagt ned mye jobb i at du skal klare å pusle sammen både det som skjer i spillet og i tida før spillet finner sted, så lenge du engasjerer deg og finner fram til hintene spillet legger ut.

Så ja, jeg likte dette veldig godt. Det er et ordentlig adventure-spill, på godt og vondt. Mest godt da.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Vel, for å komme med et eksempel til, kan jeg jo presentere Dr. Doom Jazz. Han er skotsk og tilbringer 300% av tida si med å se ut sånn som dette:



Hvis dette er noe annet enn sexy så får jeg vel bare melde meg ut av foreningen ViSES (Vi Som Er Sexy) da.