Siste spill du fullførte

Terje

mostly harmless
Det var noe lignende som fikk meg til å starte PS+ abonnementet en gang i tiden, harddisken på launch-PS3en kræsja etter et par år og jeg mista alt. Nå hang jeg meg ikke særlig opp i at saves til spill jeg var ferdig med ble borte, det har vært sjelden man går tilbake til spill ganske lenge nå. Men jeg var et godt stykke ut i et spill, husker ikke i farta hvilket. Det gadd jeg ikke begynne på igjen med en gang. Jeg husker jeg tok det fram igjen til slutt men det var mye senere.
 

Lodin

Der Waaaah
Har aldri brydd meg om cloud saves og skrur det av. Grunnen er vel at på den gamle nettlinja mi som var råtten tok det evigheter å laste opp saves fra Steam hver gang man slutta et spill.
Om jeg mister 150 timers saven min i Skyrim så driter jeg i det for om jeg skulle spilla det igjen hadde jeg starta på nytt.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Der var Shadow of the Tomb Raider (PS4) vips over, tok ikke lang tid fra point of no return til rulleteksten. Siden jeg som nevnt ikke har spilt de to andre rebootspillene koste jeg meg bra med dette, selv om det fra ca. 70 % gjennom historien ble litt påtakelig og repeterende veksling mellom klatring, stealth/plaffe seg fram og forsøk på å få meg til å dille rundt i små fjellandsbyer. Det er litt sært at spillen dels er jungelkamp og dels krig mot soldater og helikoptre, men det funker på et vis. Det som ikke funker så bra er historien og figurene, har sjelden spilt et trippel A-spill med så lite engasjerende dialog og historie, selv om CGI-en er pen nok og jeg jo er interessert i at Lara Croft roter rundt i gamle templer og sånt. Greiene man skal samle er også veldig monotone, og mulig spillet ikke forklarte meg godt nok hva alt skal brukes til for mye av tiden løp jeg rundt med full inventory av særlig alle disse plantegreiene, mulig jeg gikk glipp av noe der. Total completion endte på 59 % og 54 % trophies, det var over 60 totalt og flere av dem måtte grindes om igjen fra samme savepunkt. Så nei, ja, jeg trakk spillet ned fra fire til tre stjerner (av fem) på Backloggery, men alt i alt verdt å spille igjennom. Mulig det blir Rise of the Tomb Raider på et senere tidspunkt, 2013-rebooten er kanskje litt gammel nå, og håper serien tar et spennende steg videre neste gang (og så trenger vi en seriøs, mørk og spennende film!).
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Spilte ferdig Paradise Killer i går, anledning en viss spalte i en viss podcast. Dette er hva du får hvis du tar et typisk nittitalls adventure-spill (tenk Myst, Lighthouse, The 7th Guest osv.) og gjør bruk av noen av mulighetene vi har i det 21. århundre. Så øya du pusler rundt på er i full 3D og du kan gå overalt så lenge du klarer å komme deg dit, for eksempel. Men merk "noen av", kontrollsystemet er skikkelig stivt og føles som om programmereren har bare brukt standard FPS controller i Unreal og tweaka bittelitt før han sa seg ferdig. Det er også noen puzzles som føles henta direkte fra nevnte ræva nittitalls-adventures, og de kunne de like greit ha skippa. Det, pluss en i overkant stor mengde skrivefeil, er omtrent det eneste jeg ikke liker ved dette spillet.

Men resten da? Estetikken må nevnes, for det er vaporwave for alle penga i dette spillet. Da mener jeg layout, farger og clipart fra Windows 3.11, 3D-modeller fra portfolioen til en femtenåring med piratkopiert 3D Studio, hele greia. Det er kobla med karakterer som er ordentlig stilig tegnet, og et herlig soundtrack som består av synthwave, disco, loungemusikk, jazz og sånne greier.

(Favoritter: Go! Go! Style og Leaving, sjekk også ut Welcome)

De godt tegna figurene gjør mye for å etablere Paradise Killer som et ordentlig sexy spill, som seg hør og bør. Det er mye baris på mannfolka, og mye pupp og lår på damene. Det er godt jobba å få noe såpass dorky som vaporwave til å bli sexy, men det har de altså.

Så er vi ved hovedpunktet: Utforsking og historie. Du må utforske mye i dette spillet, siden du spiller rollen som etterforsker Lady Love Dies. Hun må etterforske massedrapet på The Council, som ble myrdet idet de skulle meditere fram Perfect 25, øya hele sivilisasjonen skulle flytte videre til sånn at de kunne gjenopplive gudene sine fordi- ja. Glemte jeg å skrive at Paradise Killer er spillet som tør å stille spørsmålet "hva hvis vaporwave var en religion"? Dette er en komplett absurd og grotesk spillverden, befolket av mer eller mindre psykopatiske, udødelige rasshøl, og det krever at du gidder å sette deg ordentlig inn i verdenen og er med på all den tidvis overveldende verdensbygginga det legger opp til.

For å løse de mange, kompliserte mysteriene på øya, må du rusle over hele plassen og være grundig med hva du finner, og så må du samtale med de gjenværende folka på øya for å kunne koble bevis til de konkrete forbrytelsene du etterforsker, og gradvis danne deg et bilde av handlingsforløp, motiv og alibi. Til slutt må du føre sakene dine for retten, og henrette de skyldige. Men: Spillet lar deg anklage hvem som helst, og drepe dem så lenge du klarer å føre en overbevisende sak. Det er mye variasjon i hvordan du både kan etterforske og løse sakene, og hele spillet er egentlig bare å utvikle stadig nye hypoteser basert på vitneutsagn og bevis du graver fram. Historien er godt skrevet (minus skrivefeilene) og engasjerende, og det er lagt ned mye jobb i at du skal klare å pusle sammen både det som skjer i spillet og i tida før spillet finner sted, så lenge du engasjerer deg og finner fram til hintene spillet legger ut.

Så ja, jeg likte dette veldig godt. Det er et ordentlig adventure-spill, på godt og vondt. Mest godt da.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Vel, for å komme med et eksempel til, kan jeg jo presentere Dr. Doom Jazz. Han er skotsk og tilbringer 300% av tida si med å se ut sånn som dette:



Hvis dette er noe annet enn sexy så får jeg vel bare melde meg ut av foreningen ViSES (Vi Som Er Sexy) da.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Ble å dure igjennom Spider-Man: Miles Morales på NG+ også. Litt mett på Marvel nå. Flashbackgreiene før sluttkampen var dølt andre gang.

Når det gjelder trophies skal man ikke langt inn i NG+ før man har alle skillsa og alle draktene (som jeg anbefaler å skaffe, det er mange kule drakter i spillen). Så skjer det egentlig ikke noe mer før man får en bronsetrophy for å fullføre, eheheh. Men det vippet meg i hvert fall over 90 % trophies så da får det være greit. Ingen av trophiene er vanskelige å oppnå, men jeg gidder ikke "treff tre fiender samtidig med x angrep"-type trophies.

Frister igrunn litt å ta fatt på Asscreed Valhalla, men har litt backlog å ta fatt på, får kanskje vente på det neste store av PS5-spill (eller at Valhalla blir backlog, øhøh).
 
Sist redigert:

Lodin

Der Waaaah
Blei ferdig med Cyberskunk her om dagen og det var jaggu en opplevelse. Det faktum at spillet er buggy som faen og ikke kjører særlig bra på driten min av en PC sier sitt siden det alikevel er et av de beste spilla jeg noensinne har opplevd. Vil dog si at jeg syns slutten jeg valgte var rotete og virka smæla sammen i huj og hast. På den annen side er det reisen og ikke konklusjonen som betyr no i sånne spill.
Hadde mætti med sidegreier å gjenomføre fortsatt, men istedet starta jeg nytt game som Corpo. :woomy:
Vil faen ikke fortsette å spille som Johnny-V.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Fullførte omsider The Last of Us Part II i går, PS5-releasen kom imellom og forsinket framdriften endel. Slutter meg til det som er sagt over om at det er større, mer variert og bedre enn eneren på alle måter, og en god oppfølger. Avsluttet med 38 % trophies etter én gjennomspilling, så de har endret noe fra eneren samtidig som de som har samlemani får sitt (men misset enn arbeidsbenk eller to). Dette kommer jeg derimot ikke til å spille igjen, men jeg har en halvspilt NG+-save fra eneren remastered. Noe 10/10 dette er så bra videospill blir (i 2020) synes jeg imidlertid ikke det er, mekanikkene er i bunn og grunn de samme som i eneren og Uncharted og det blir litt oppskriftsmessig noen steder, men på en skala som bare går til fem på Backloggery får det vel bli 5/5 (siden man ikke får gitt halve karakterer, obs obs obs). Team Abby btw.
 
Sist redigert:

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
På en skala som går til ti kunne jeg gitt ni, mens når valget står mellom 4/5 og 5/5 og man ikke kan gi halve karakterer bør det opp på femmeren for å separere det fra den større kategorien 4/5-spill (og fra eneren). Er ellers klar over at 5/5 og 10/10 er det samme.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg får begynne å skrive /s på slutten av ting men takk for forklaringa av brøker.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Takk for avsporing. At Backloggery ikke har halve karakterer antar jeg ikke er nødvendig å forklare på et spilforum.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
5/5 kan jo være 9/10 når man ikke har halve karakterer, så ser ingen problemer med Housemans uttalelse her.

Må også få fullført The Last of Us 2, men hittil har det dessverre ikke vært like engasjerende som det første, som jeg nesten ikke klarte å legge fra meg. Spørs om det blir noen 5/5 herfra om det ikke tar seg opp skikkelig.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Ja, det er litt treigere på et vis, uten at jeg skal si det for sterkt når jeg måtte ta en lang pause fra det underveis. Eneren er litt mer tut og kjør, kanskje litt i overkant mye på andre gjennomspilling. På den positive siden når det noen voldsomme høyder som ikke eneren var i nærheten av.
 
Sist redigert:
10/10 dette er så bra videospill blir (i 2020)
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Med ref. til Rune Fjeld Olsens anmeldelse hos NRK, hvis det var uklart.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Raging Loop.

Har slitt litt med ymse i det siste (surprise, surprise), og bestemte meg ut av det blå å spille igjennom en Visual Novel. Første hinder var å finne noe som ikke kun handla om å få seg dame.

Landet på Raging Loop, som er en slags animetolkning av Werewolf kortspillet, med noko attåt.

Man spiller en Leon Kennedy-ripoff som havner i en landsby der alle er sære. Så kommer det en tjukk tåke, og folk begynner å dø på natta. De resterende møtes og diskuterer, og bestemmer til slutt hvem de skal henge. De håper det er en ulv. Så er det hele spillet med å hevde sin uskyld osv.

Man ender opp død. Men får en nøkkel. Og starter på nytt? Whaaaaaat?!

Man gjenopplever segmentet med minnene intakte, så nå er det Werewolf Groundhog Day, med alle mulige animu klisjéer og et shitton med lore om Guden i fjellet.

Nå skal det sies at jeg ikke har vært så oppslukt av en historie på lenge. Det sugde meg skikkelig inn og holdt meg interessert til siste slutt. Og jeg... Likte det?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen


Cyber Shadow

Vi takker Gampepass nok en gang for et kvalitetsspill. Dette er utgitt av Yacht Club Games - som sto bak det jeg ikke har noen problemer med å kalle forrige tiårs beste retroplattformer Shovel Knight (liten digresjon: Jeg kan strekke meg til å lansere Shovel Knight som ett av forrige tiårs beste spill, punktum - både fordi det er så satans bra, men også fordi at hvis du kjøpte det ved launch bare for å spille Shovel Knight og nå starter det opp igjen, har du tre komplette spill til i samme univers og spillmotor - men med nye mekanikker og egne historier - på kjøpet. Det er et spill som fullstendig savner sidestykke), men utviklet av et annet studio ved navn Mechanical Head Studios fra Finland (e: sjekka nå og "studioet" består av en enkelt kis). Felles for Shovel Knight og Cyber Shadow bortsett fra dette er supertighte, feilfrie kontroller, NES-estetikk, veldig fet musikk og høy vanskelighetsgrad.

Der Shovel Knight var mer en hyllest og videreføring av Mega Man-konseptet, er Cyber Shadow en tilsvarende av Ninja Gaiden (NES-utgaven), med litt lett metroidvania smørt på. Dermed er det en del hemmeligheter i form av nye oppgraderinger underveis som du også kan reise tilbake og hente seinere ved hjelp av et enkelt teleporteringssystem; jeg valgte å gå ganske rett gjennom spillet uten å reise tilbake før helt på slutten, og sleit ikke nevneverdig på grunn av det. Grunnen til at jeg sleit var stort sett at spillet er veldig vanskelig innimellom.

For å hanskes med vanskelighetsgraden har du stadig nye oppgraderinger; alt fra shuriken, ildkuler og veggklatring til dobbelthopp og sverd-dash som lar deg suse gjennom hele korridorer på et par sekunder når du blir god nok. Hvis dette lyder kjent så er det vel en indikator på den ene virkelige tingen jeg har å utsette på dette spillet - at det ikke har noe jeg ikke har sett før.

Men jeg synes ikke det gjør noe. Å bruke de samme ingrediensene betyr ikke at du følger samme oppskrift, og dette spillet flyter mye bedre enn samtlige 8-bits-plattformere uansett hvordan du ser på saken. Du har en fenomenalt god kontroll over ninjagubben din, og sammen med sjekkpunkter som er plassert akkurat der du trenger dem gjør dette at spillet alltid gir deg en rettferdig utfordring.

Så hvis du liker retrospill som er ganske vanskelige og gir deg god følelse av mestring når du klarer dem, så anbefales Cyber Shadow på det varmeste. Vi får ta med en liten trigger warning til Terje og andre som er allergiske mot at retrospill har historier; jeg brukte litt over seks timer på spillet, og noen minutter av de timene ble brukt på en historie som var helt OK.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Vi tar en kjapp sammenligning:
ApplicationFrameHost_EryTPM5pRP.png

ApplicationFrameHost_54Yt77jA02.png


Det øverste bildet er fra i går kveld, det nederste fra i kveld. Noe av grunnen til at jeg brukte så lang tid på de siste dingsebomsene er at jeg loffa rundt i level 4 for å finne det siste jeg mangla der (det står på kartet hvor mange prosent items du har samla på hvert brett), når jeg egentlig... bare burde gått til venstre helt på starten av brettet. Jaja, da veit man det. De aller fleste dødsfallene som kom på i bilde 2 er fordi det er tre nye, hemmelige bosser du må ta for å få noen items etter at du har alt av greier, og så er det ikke fritt for at jeg trengte noen forsøk på sistebanen igjen da jeg skulle ta sistebossen. Som også trengte noen forsøk.

Mangler 0%-achievement, speedrun-achievement og en bråte med spesial-achievements for å ta bosser med ulike begrensninger (ikke drep adds, uten å være i bakken osv.). Vi får se.