Siste spill du fullførte
- Trådstarter Thinaran
- Startdato
Ble akkurat ferdig med Lili, et søtt lite adventure-spill til ipad/iphone (håper det kommer til flere platformer). Du er Lili, som studerer magiske planter og er på en liten studietur på øya Geos for å se etter interessante planter. Etterhvert finner du ut at ikke alt er som det skal være...
Artig lite spill, tar i underkant av 5 timer. Penger fra krukker og blomster du drar opp med roten er valuta i spillet. Det er ikke vanlige bossfights. I stedet skal du snike deg opp på ulike spirits og dra blomster av ryggen deres mens de løper rundt. Etterhvert dukker det opp torner og bomber som gjør det vanskeligere. Heldigvis kan du lvle skills og kjøpe items som gjør det lettere å holde seg fast eller snike seg inn på dem. Overraskende morsomt. Det er mulig å kjøpe ting for ekte penger i spillet, som en nøkkel som åpner alle dører, men det var ikke noe problem å ha nok blomster/gull.
Kjempefint spill med koselig grafikk og masse detaljer. For en gangs skyld et spill med hus det faktisk går an å leve i(aka, det er soverom, bad, kjøkken og oppholdsrom!). Ikke verst. De ulike områdene er nydelige å se på, så det er morsomt å utforske.
Super cute, go get it!
Artig lite spill, tar i underkant av 5 timer. Penger fra krukker og blomster du drar opp med roten er valuta i spillet. Det er ikke vanlige bossfights. I stedet skal du snike deg opp på ulike spirits og dra blomster av ryggen deres mens de løper rundt. Etterhvert dukker det opp torner og bomber som gjør det vanskeligere. Heldigvis kan du lvle skills og kjøpe items som gjør det lettere å holde seg fast eller snike seg inn på dem. Overraskende morsomt. Det er mulig å kjøpe ting for ekte penger i spillet, som en nøkkel som åpner alle dører, men det var ikke noe problem å ha nok blomster/gull.
Kjempefint spill med koselig grafikk og masse detaljer. For en gangs skyld et spill med hus det faktisk går an å leve i(aka, det er soverom, bad, kjøkken og oppholdsrom!). Ikke verst. De ulike områdene er nydelige å se på, så det er morsomt å utforske.
Super cute, go get it!
Ble aldri overbevist av Lili. Grafikken er jo koselig og sånn, men i løpet av den halvtimen jeg gav det klarte det ikke å gi meg noe interessant å gjøre ut over tidsfordriv, mao. "gå hit, prat med ham, gå dit, gjør sånn." Det var liksom ikke noen systemer å leke med eller gåter å bryne seg på.
Sånn ellers så har jeg altså (trommevirvel) ... fullført et spill i det siste, og det spillet var SteamWorld Dig (3DS). Kort fortalt dreier dette seg om å grave etter gull og edle steiner, dypere og dypere ned i undergrunnen. Stemningen i spillet er gullrush blandet med steampunk og Sergio Leone-western, og det funker som bare det.
Det er masse velkjente mønstre her fra de siste tyve årene med spilldesign – spillet låner hist og pist fra både Metroidvania (2D-plattforming, åpne nye veier med nye verktøy), Minecraft/Terraria (graving) og Diablo (samle skatter og oppgrader utstyr/våpen) – men det flotte er at alt sammen føles riktig og velfungerende. Hva gjelder utfordring er kurven forholdsvis slakk, men etter hvert som man graver dypere må man begynne å følge med i timen for å unngå å dø. Det å dø fungerer for øvrig ypperlig; Spillet tar vekk 50% av myntene du har samlet, noe som svir akkurat nok til at du virkelig ønsker å unngå det, men samtidig ikke helt nok til at du automatisk griper etter reset-knappen for å "jukse" deg unna straffen.
Selve gravinga er dessuten riktig så deilig. Undergrunnen er fylt med diverse hindringer slik som store og små steiner, hardere og mykere jord, samt diverse dyreliv, og resultatet er at du til enhver tid bedriver litt lettvektig, sokoban-aktig gåteløsning. Hver beslutning du tar har kontekst, og konteksten er alltid ny. Spørsmålene er: "hvordan kan jeg grave her for å a.) komme til edelsteiner enklest, b.) unngå og/eller nøytralisere farer, og c.) sørge for å gjøre det enkelt å navigere opp/ned i ettertid, når alt edelt er hentet ut?" Det finnes alltid mange måter å angripe gruvene på, og det skal mye til for å gjøre noe direkte galt, men optimaliseringsoppgavene holder seg overraskende interessante spillet gjennom.
I tillegg sper spillet på med spesialdesignede grotter med jevne mellomrom, og hvor du enn er, så er du stort sett bare 10-15 minutter unna neste lille godbit av dette slaget. Halvparten av dem er bare artige små mekaniske eksperimenter, hvor det ofte er et triks eller to, og resultatet er en god slump med nye edelstener. Den andre halvparten likner, men er ofte noe større, og ender opp i en ny ferdighet eller et nytt verktøy. Disse ferdighetene/verktøyene bidrar med stadig nytt blod og giv til spilldynamikken, noen gjør det raskere å navigere, mens andre åpner opp helt nye ruter gjennom jordklumpene.
På toppen av dette stiller spillet også med diverse butikker hvor du kan bruke alle grunkene dine på å oppgradere det selvsamme utstyret. I min gjennomspilling var balansen glimrende for disse; jeg hadde stort sett alltid nok penger/ressurser til å kjøpe noe nytt og flott, men det var alltid et dilemma hvilken oppgradering jeg ønsket meg mest.
SteamWorld Dig er ikke verdens lengste spill – for min del stoppet klokka litt før titimersmerket – og det passer meg utmerket. Dramaturgien og ferdighetskurven fungerer som bare det, humoren er sjarmerende, og når spillet er over, sitter man igjen med et bredt smil. Dette er det beste (nye) spillet jeg har spilt på en god stund, og slår et lettbeint, vennligsinnet, men tilfredsstillende dypt slag for det å ha ett enkelt konsept for øyet og så drive dette til sin naturlige avslutning.
Jeg gir SteamWorld Dig: Glimrende / 10.
Sånn ellers så har jeg altså (trommevirvel) ... fullført et spill i det siste, og det spillet var SteamWorld Dig (3DS). Kort fortalt dreier dette seg om å grave etter gull og edle steiner, dypere og dypere ned i undergrunnen. Stemningen i spillet er gullrush blandet med steampunk og Sergio Leone-western, og det funker som bare det.
Det er masse velkjente mønstre her fra de siste tyve årene med spilldesign – spillet låner hist og pist fra både Metroidvania (2D-plattforming, åpne nye veier med nye verktøy), Minecraft/Terraria (graving) og Diablo (samle skatter og oppgrader utstyr/våpen) – men det flotte er at alt sammen føles riktig og velfungerende. Hva gjelder utfordring er kurven forholdsvis slakk, men etter hvert som man graver dypere må man begynne å følge med i timen for å unngå å dø. Det å dø fungerer for øvrig ypperlig; Spillet tar vekk 50% av myntene du har samlet, noe som svir akkurat nok til at du virkelig ønsker å unngå det, men samtidig ikke helt nok til at du automatisk griper etter reset-knappen for å "jukse" deg unna straffen.
Selve gravinga er dessuten riktig så deilig. Undergrunnen er fylt med diverse hindringer slik som store og små steiner, hardere og mykere jord, samt diverse dyreliv, og resultatet er at du til enhver tid bedriver litt lettvektig, sokoban-aktig gåteløsning. Hver beslutning du tar har kontekst, og konteksten er alltid ny. Spørsmålene er: "hvordan kan jeg grave her for å a.) komme til edelsteiner enklest, b.) unngå og/eller nøytralisere farer, og c.) sørge for å gjøre det enkelt å navigere opp/ned i ettertid, når alt edelt er hentet ut?" Det finnes alltid mange måter å angripe gruvene på, og det skal mye til for å gjøre noe direkte galt, men optimaliseringsoppgavene holder seg overraskende interessante spillet gjennom.
I tillegg sper spillet på med spesialdesignede grotter med jevne mellomrom, og hvor du enn er, så er du stort sett bare 10-15 minutter unna neste lille godbit av dette slaget. Halvparten av dem er bare artige små mekaniske eksperimenter, hvor det ofte er et triks eller to, og resultatet er en god slump med nye edelstener. Den andre halvparten likner, men er ofte noe større, og ender opp i en ny ferdighet eller et nytt verktøy. Disse ferdighetene/verktøyene bidrar med stadig nytt blod og giv til spilldynamikken, noen gjør det raskere å navigere, mens andre åpner opp helt nye ruter gjennom jordklumpene.
På toppen av dette stiller spillet også med diverse butikker hvor du kan bruke alle grunkene dine på å oppgradere det selvsamme utstyret. I min gjennomspilling var balansen glimrende for disse; jeg hadde stort sett alltid nok penger/ressurser til å kjøpe noe nytt og flott, men det var alltid et dilemma hvilken oppgradering jeg ønsket meg mest.
SteamWorld Dig er ikke verdens lengste spill – for min del stoppet klokka litt før titimersmerket – og det passer meg utmerket. Dramaturgien og ferdighetskurven fungerer som bare det, humoren er sjarmerende, og når spillet er over, sitter man igjen med et bredt smil. Dette er det beste (nye) spillet jeg har spilt på en god stund, og slår et lettbeint, vennligsinnet, men tilfredsstillende dypt slag for det å ha ett enkelt konsept for øyet og så drive dette til sin naturlige avslutning.
Jeg gir SteamWorld Dig: Glimrende / 10.
Leser ikke hele det innlegget der i frykt for å bli spoila, men jeg vil bare si at du gjør lurt i å kjøpe spillet med den komplett latterlige tittelen SteamWorld: Dig: A Fistful of Dirt. Helst til PC, siden grafikken er mye, mye, mye bedre der (altså, det er samme grafikken, bare i høyere oppløsning). Og siden det er et knakelibrakbra spill.
Noen ganger, sånn hvert 3-4 år får jeg en jrpg-kløe og vil bare smelte nedi sofastolen mens jeg levler opp waifuer. Denne gangen var det FFXIII (effeffeksiiii) som sto for tur. Storyen var rimelig gnøh i sann ff-stil, men mange av temaene de tøtsjer på er veldig interresante. Det blir bare ikke gjort noe særlig med dem og slutten er ganske forutsigbar (spoiler: du denger bossen til han dør også vinner du).
Brukte 75 timer uten å gå noe særlig for chevies eller noe slikt. Det slår meg hvor gradvis spillet åpner seg opp og det var ikke før rundt 50-60 timer jeg følte spillet kunne by på alt det hadde. Noen ganger ser du logikken i det, det kan være gøy og tilfredsstillende når du blir sultet for cashdollars for så å kunne farme det fritt, men ofte virker det bare som de vil kaste bort tiden din.
Er det noen som har spilt xiii-2? Åssen sammenligner den seg med xiii?
PS is-motorsykkel bestående av et par damer.
Det finnes en håndfull andre summonser som er i varierende grad like gnøhe. Bla en flyvende robot-enhjørning og et levende slott.
Brukte 75 timer uten å gå noe særlig for chevies eller noe slikt. Det slår meg hvor gradvis spillet åpner seg opp og det var ikke før rundt 50-60 timer jeg følte spillet kunne by på alt det hadde. Noen ganger ser du logikken i det, det kan være gøy og tilfredsstillende når du blir sultet for cashdollars for så å kunne farme det fritt, men ofte virker det bare som de vil kaste bort tiden din.
Er det noen som har spilt xiii-2? Åssen sammenligner den seg med xiii?
PS is-motorsykkel bestående av et par damer.
Det finnes en håndfull andre summonser som er i varierende grad like gnøhe. Bla en flyvende robot-enhjørning og et levende slott.
Jeg har akkurat sett ferdig Spoony anmelde denne skiten og jeg vet ikke hva i faen!?! Nei! Nei Nei! Det er ikke lov å la en ting være så dum! Nei! Fysj!
Det er mye, mye bedre. Der jeg ikke engang klarte å fullføre 13, likte jeg toer'n nok til å sitte å gjøre en del sidequests, spillet gjør faktisk en del ting veldig bra. Det er mye mer åpent (takk allah for det), kampsystemet sitter litt bedre og storyen er interessant nok, med tidsparadokser og lignende. Kule bosser har det også.
Jeg fullførte 13(halvår senere, for så lenge trenger man for å lade opp batteriene etter å bli fettelei av det) men 13-2 endte jeg opp med å legge fra meg.
Der hvor 13 led av at det var så sinnsykt lineært, så har 13-2 like dårlig tilnærming bare på den andre siden med sin tilnærming til å ha en "åpen verden". Vil argumentere for at 13 som en helhet føles bedre, fordi at 13-2 til syvende sist er små områder med en million loading-skjermer. Det føles ikke som en sammenhengende opplevelse. Og hvis du trodde at 13 var forvirrende, så kommer du til å bli sønderpult i hodet av tidsreiser i 13-2. Historien er heller ikke like bra som 13 sin.
Pokemon-konseptet det kjører er litt kult. Artig å komme over et sjeldent monster og få fanget det.
Kampsystemet er forbedret(det er i hvert fall noe som 13 gjorde riktig). Problemet er at om man benytter seg av den "åpne verdenen" og gjør sideoppdrag, så blir du fort mye bedre enn fiendne du møter, og det blir hjernenummende kjedelig å bare gå gjennom bevegelsene. Level-cappen til 13 var genial, fordi at da handlet det mer om å gjøre ting riktig i kampene. Så lenge man ikke brukte auto-opplegget, da setter man seg selv opp for en jævlig kjedelig affære. Og det var det som gjorde at jeg ble jævlig lei til slutt.Og chocolina er fortsatt med. osv osv osv
Så et nei fra meg i hvert fall.
EDIT og det her er boss-musikken lælz
Der hvor 13 led av at det var så sinnsykt lineært, så har 13-2 like dårlig tilnærming bare på den andre siden med sin tilnærming til å ha en "åpen verden". Vil argumentere for at 13 som en helhet føles bedre, fordi at 13-2 til syvende sist er små områder med en million loading-skjermer. Det føles ikke som en sammenhengende opplevelse. Og hvis du trodde at 13 var forvirrende, så kommer du til å bli sønderpult i hodet av tidsreiser i 13-2. Historien er heller ikke like bra som 13 sin.
Pokemon-konseptet det kjører er litt kult. Artig å komme over et sjeldent monster og få fanget det.
Kampsystemet er forbedret(det er i hvert fall noe som 13 gjorde riktig). Problemet er at om man benytter seg av den "åpne verdenen" og gjør sideoppdrag, så blir du fort mye bedre enn fiendne du møter, og det blir hjernenummende kjedelig å bare gå gjennom bevegelsene. Level-cappen til 13 var genial, fordi at da handlet det mer om å gjøre ting riktig i kampene. Så lenge man ikke brukte auto-opplegget, da setter man seg selv opp for en jævlig kjedelig affære. Og det var det som gjorde at jeg ble jævlig lei til slutt.Og chocolina er fortsatt med. osv osv osv
Så et nei fra meg i hvert fall.
EDIT og det her er boss-musikken lælz
Jeg er enig med Shinriss på denne. Men jeg syns niern var det siste "skikkelige" final fantasyet. Jeg må nevne at jeg ikke har spilt et final Fantasy etter x-2. Og det fullførte jeg aldri. Je har hørt tvillingtårnene aka @robsnow og broren gnåle så mange ganger om hvor bra 12 er, men det spilte jeg i tre timer og fikk aldri engasjert meg skikkelig. Men shinra, siden vi er på samme bølgelengde, så kjøp deg Bravely default på 3ds. (eller vent på at jeg gjør noe dumt sånn at du får det av meg) for det er det bpste final fantasyet spillet i moderne tid.