Siste spill du fullførte

[Erketor]

Jaggu, i likhet med Thinaran rundet jeg nylig Devil may Cry og som jeg sa i en annen tråd så ble jeg ganske positivt overrasket over dette spillet. Storyen er som om en slags crossover av Buffy the Vampire Slayer og The Matrix og slår meg som ganske nittitalls på mange måter. Mest bra da, minner litt om gamle serier som The Maxx/greiene man fant i Heavy Metal. Kampsystemet er litt tungvint til tider men det funker, selv om de derre ninjastjernene du får mot slutten er overpowered as fuck.

Det som fikset biffen for min del er at atmosfæren i spillet er jævlig bra. Grafikken er ganske god selv om de har krysset av alle rutene i Unrealengine 3-sjekklista, og jeg likte mye av leveldesignen, spesielt konseptet med limbo(Slurm-fabrikken, opp/ned-versjonen av byen handlingen foregår i, det tilbakevendene brettet med den digre statuen med lenkene i midten av skyboxen) som en alternativ virkelighet. Når man mikser dette med groteske bossdesigns og hiver på et soundtrack som er en blanding av wub wub og sånn industrial/goth-ræl så treffer det spikeren på hodet for min del.

Det eneste som trekker ned er at noe av platforminga er litt klønete til tider, noe kameratrøbbel her og der og en litt daff slutt. Tror jeg venter med å coppe DLC-et til Vergil en stund.

tl;dr sitter igjen med en for det meste positiv opplevelse og kommer nok til å sjekke ut en eventuell oppfølger/10

 

[Thinaran]

Oh wow. Oh wow. Har akkurat fullført 999: Nine Hours, Nine Persons, Nine Doors til DS og fått en bad ending. Leste litt rundt og fant ut at jeg tilfeldigvis hadde gjort "true ending"-stien, bare at det kreves en annen ending først før jeg kan få den. I alle fall, det betydde at jeg måtte ha gått gjennom spillet igjen, fått en annen ending, og så gjort akkurat det samme på nytt igjen og det skjer bare ikke. Istedet leste jeg slutten via manuset til spillet som ligger på GameFAQs.

999 er en sånn "visual novel"-greie hvor du får lov til å gjøre et dialogvalg en gang annenhver time, resten er bare å trykke A for å lese tekst. Ja ok, innimellom får du gjøre noen lite utfordrende puzzles hvor det kanskje kreves at du må skrive noe ned for å konvertere det til et annet format for å skrive inn en kode, men det er temmelig lett. Tilogmed hvis du er stuck så er det bare å trykke på alt, og kompanjongene dine som aldri holder kjeft vil gi deg åpenbare hint.

Så dermed er hovedpoenget med spillet historien. Og tja, japansk sci-fi-mysterie iblandet Saw og animeklisjeer. Fy faen så dritt det er. Ikke bare er det dårlig skrevet, på en sånn typisk japansk måte hvor all informasjon må komme treigest mulig og gjentas tre-fire ganger sånn at alle tre-åringene i publikum skal forstå det. Null respekt for spillerens intelligens.

Hovedplotet handler i store trekk om, øh, "morfologiske felt", som går på å kunne vite info som du ikke realistisk skal kunne vite. Dette er hvorfor du må runde spillet flere ganger, sånn at du (ikke Junpei som du spiller) vet ting som gagner Junpei. Men det er litt klønete håndtert:

Junpei couldn't say--he just knew. Another unexplainable mystery.

Og det er sånn man får true ending. Men så er det alt det andre om de forskjellige figurene, deres bakgrunn, og badguyens motiver. Og det er både klisje, merkelig, og teit på en gang, og badguy-revealen(e) er omtrent like tilfredsstillende som å finne ut hvem morderen i Scream 3 var.

Det finnes en oppfølger som heter Zero Escape: Virtue's Last Reward (3DS og Vita), men den blir jeg ikke å spille selv om jeg kjøpte spillet allerede (forsåvidt gratis på PS+ nå).

Ikke spill med mindre du har stor tålmodighet for visual novels og japan-bullshit-skriving/10

Fullførte også Dead Space Extraction så jeg kan vel skrive litt om det og. Det er temmelig ok. Ok+ tilogmed. Det er en rail shooter med ganske mye plot og eksposisjon til å være en rail shooter (kun i story mode, du kan spille de samme brettene i challenge mode uten historien), men det funker bra, og selv om du ofte er sammen med andre folk er det ingenting escort mission-bullshit. Du har de klassiske Dead Space 1-våpnene i førstepersons perspektiv, og det er ganske tilfredsstillende å bare blæste og kutte fiender i biter med Move-presisjon. Ripper-våpenet er spesielt gøy å bruke siden du må bevege ripper-bladet rundt i tre dimensjoner, og feedbacken du får fra kontrollen mens du skjærer er knall.

Det er ett stort irritasjonsmoment med spillet da, at ammo og items og ting du skal samle ligger rundt på brettene, men du har null kontroll over hodet til personen du spiller. Det er ikke sjelden du ROPER til skjermen at Faen ta å se litt til høyre da så jeg får plukka opp den jævla våpenupgraden som ligger i hjørnet som jeg så i 0,01 sekund isted! Kan være temmelig irriterende.

Ser du etter noe å bruke Moven på så er ikke dette et dumt valg. Wii-versjonen vant Gamespot's Best 2009 Game Noone Played Award. 7 avsagde lemmer/10

 

[Roar]

Resident Evil Revelations

Båtsetinga er topshit. Mørke og jævlig korridorer, blandet med de finere delene av luksusskipet som minner en del om herskapshuset i 1(ble vel nevnt at det ble designet av samme fyr som i 1), fiendedesignet og atmosfæren er dønn. Soundtracket også

Det største problemet med spillet er flyten. Det er det desidert verste spillet jeg har spilt med tanke på det. Det fungerer sånn her: Filmsekvens - Gå i noen minutter og høre på mer dialog - skyte noen faener - filmsekvens igjen når du er ferdig med kapittelet - loading-skjerm - recap av forrige kapittel og slik fortsetter det. Med en gang du begynner å komme inn i stemninga så er det over, så blir du slengt på en annen plass og spiller med andre folk. Det er som å spille den første delen av et spill om igjen og om igjen. Historien funker greit nok, men det er så overkomplisert og plottwister kommer ut av rævva så mange ganger at på et tidspunkt lurer du på om det skal plottwiste seg tilbake til utgangspunktet. Resident Evil har aldri hatt nevneverdig bra historien, og rollefigurer man ikke bryr seg om i det hele tatt, men det var sidehistoriene fra de gamle spillene som var bra. Alle notatene man plukket opp. Er heldigvis en del av de i Revelations, da.

Trass alt rævveriet, er det er likevel det beste siden REmaken(gadd aldri å spille meg ferdig med Zero og CV dog, men det var vel en grunn til det uansett). Gir meg et håp om at serien kanskje greier å komme seg tilbake på riktig spor igjen. Blir rett tilbake for å runne det på hard, det var såpass bra.

Var for øvrig PC-versjonen jeg spilte og det er en godkjent port jeg ikke har noe å utsette på. Kunne dog med fordel ha hatt en egen sens-instilling for zoomsiktet.

 

[Roar]

Og der var man nettopp ferdig med Shelter

Du spiller som en grevlingmamma som skal passe på sine fem små grevlingbarn. Så du må dra opp gulrøtter og div andre matkilder og bestemme hvilken av de som skal få spise. I tillegg er det andre gnagere som du må maule og bruke som matkilde. Farlige stryk som må krysses, og en faens rovfugl som prøver å spise opp de stakkars cubsa. Og vktigst av alt: Med et museklikk så kaller du på ungene og de svarer puippuip

Likte ikke soundtracket. Var noen ting som funka, men så har du sånt skrål som du hører på 0:43 i traileren der. Høres helt malplassert ut. Bortsett fra det var det en fin opplevelse og vel verdt en spill.

Har for øvrig en cd-key til overs, da jeg glemte at jeg allerede hadde forhåndskjøpt på det på humblebundle, så den går til den første grevlingelskeren som vil ha den. Den har ikke kommet enda dog.

 

[Lodin]

Jeg vil ha den!

Sånn ellers runna jeg Saints Row 4 istad og det var episk og gloriøst som faen. De har retta opp stort sett alle feila fra 3 og avslutta serien på en om ikke verdig så ihvertfall awesome måte. Jeg sier avslutta for det er ikke mange steder de kan gå herfra. De må enten reboote hele greia eller lage oppfølgeren i en helt annen sjanger. Så episk er den slutten.

 

[Shinra85]

Fikk endelig satt meg ned med Bastion her om dagen, og herrejemini så forbanna jeg blei. Da pga jeg ikke hadde gjort det før selvom jeg har hatt spillet en stund. Fantastisk fantasiverden med den beste musikken og ikke minst den beste fortellerstemmen. Regner med alle og bestemora deres allerede er igjennom det, så skal ikke gå dypt inn i mekanikken og spillet, men faen heller; GTOY 2011 uten tvil. Det eier

 

[Yetipants]

Enig, Politimester Bastion var Game The Of Year 2011.

 

[Thinaran]

Når kommer det på Vita?

 

[Buggz]

Hva med litt Bastion gratis på chrome?

 

[Lodin]

Nå har jeg spilla Sepulchre og det var ganske bra. Det er et gratis lite pek og klikk om en fyr på et tog. Minner litt om de gamle spilla til Fartzee og har den samme creepy horrorstemninga.

 

[Yetipants]

Måtte så klart spille gjennom jeg også (tar omtrent tjue minutter), ooog... vel. Umulig å skrive noe om plottet, hva som skjer eller egentlig noe som helst, fordi det automatisk blir spoiler siden spillet er så kort. I alle tilfelle: Jeg likte're, selv om det ikke er så mye spill å snakke om. Puzzles er av den helt elementære sorten ingen kommer til å slite med, og da blir jeg litt hæh hvorfor gadd dere i det hele tatt. Samma det, ålreit stemning og et plott som... vel, det er ikke kjempeoriginalt eller noe, men det er smart strukturert og knytta opp mot det man gjør i spillet. Også veldig positivt at de har mekka stemmeskuespill til alle figurene, men dessverre er en av stemmene tilsynelatende spilt inn på en kassettspiller fra 1975 og det høres som man skjønner ikke spesielt bra ut. Bare vær forberedt på det og bær over med det, så blir'e bra.

Kan også nevne at det er en ganske tydelig litterær kobling i spillet; jeg har aldri vært borti forfatteren (dukker heller ikke opp noe på Google når jeg søker), men jeg har lest mye av en viss annen forfatter som er ganske mye kjentere og jaggu minte ikke spillen meg om ham, noe som er udelt positivt i min bok. Slenger navnet i spoiler siden stikkordene Lodin nevnte sammen med navnet nok avslører ganske mye av plottet hvis du også har lest.

Spoiler

Det er nok'n Edgar Allan Poe gett.

 

[Yetipants]

Ja, kan jo også skrible litt om et annet spill nevnt rett oppi her: Virtue's Last Reward. Jeg har, i motsetning til Thinaran, ikke spilt 999 selv om jeg syntes det virka interessant da det kom. Kommer jeg til å spille det? Nei. Virtue's Last Reward lener seg på en ting for å skape spenning, drama og engasjement, og det er skrivinga. Sjangeren er visuell roman/room escape, og det er den siste biten som er best. Så kan man gjette hvor mye ulidelig skrevet liksom-prosa man må gjennom før hver room escape-bit, og jeg kan fortelle at alt under en time per spillbare segment vil være feil. Akkurat som i 999 er en bønsj med skrotnisser låst inne et sted, og får beskjed om at de er med i et spill på liv og død og det er masse regler og man må gjøre slik og sånn heisann der endret reglene seg gitt hvem skulle trudd hva skjer nå. Jeg spilte faktisk gjennom en gang og fikk en rimelig shitty ending, som ikke forklarte tilstrekkelig hvorfor jeg ikke bare kunne stikke av sammen med han som faktisk gjorde det, men samma det jeg orker ikke spille det rælet der en gang til.

Meningsløse twists dukker opp hele tida, jeg regner med at man kan sette dem sammen over tid og spille bevisst gjennom for å sørge for at figurene man ønsker å finne ut mer om overlever, men altså herregud. Kisen man spiller som har en tilstand som gjør at han ikke kan motstå å komme med katterelaterte ordspill hver gang han tenker på katter. Jeg gjentar, hovedpersonen har en mental defekt som gjør at han ikke klarer å la være å si ting som "I can't wait to get meowt of here" når han tenker på katter. Dette er hva manusforfatterne har ansett for å være verdt å ha med i spillet sitt. Andre lyspunkter? En av figurene du møter er en robot med cockney-dialekt. Bare at ingen gadd å betale for engelsk dub så stemmen er sånn brysk, jovial japansk eldre fyr-stemme man sikkert har hørt i anime en gang. Ellers er det drittsekk-cowboy, mystisk mann fanget i en metalldrakt, obvious fanservice girl #1 og #2 (kusekort skjørt/bikinitopp og innadvendt psykisk sterk/aspie henholdsvis), ei dame som går i åpen blazer med bare et bredt gullkjede foran et par massive pupper, liten pjokk/bæssfar-par og overdrevent uskyldig dame som HAR NOE Å SKJULE. Ingen er interessante hvis man har lest ei bok en gang i livet, og et par av dem er rimelig vanskelige å skille fra hverandre fordi de ikke har noen definerende trekk.

Og... da er det litt teit at room escape-greiene faktisk er ganske bra realisert. Det dreier seg om å finne mange tilsynelatende urelaterte ting, og så fatte systemet rommet er bygd opp rundt. Innimellom er det ulogiske greier, men da snubler man som regel over det lett; de beste har en latterlig overkomplisert mekanisme man må finne ut av, og det synes jeg er artig. Det aller beste er at det er en ekstra vrien gåte i hvert rom, som gir ekstra belønninger når man løser dem.

Altså: Jeg setter pris på at spillet prøver å gjøre et puzzle ut av narrativet, og det er vettugt strukturert slik at du kan hoppe fram og tilbake mellom segmenter og velge annerledes når du har spilt gjennom en gang, og dermed lett finne nye plott-tråder å spille videre på. Men men men, for at noen skal gidde det må faenmeg manus være up to par. Virtue's Last Reward er skremmende dårlig skrevet, til de grader at åpenbart idiotiske innfall og planer blir basisen for viktige hendelser. Og så kommer det en regelendring for å deus ex machinae forfatterne ut av hjørnet de har murt seg inn i. Ja og så klart er det dønn straightfaced og seriøst selv når comic relief slenger innom på en hastevisitt (cockney-roboten sier 'ello). Så, ja, gratis på PS+ fortsatt tror jeg, styr unna med mindre du både har et brennende ønske om å lese skvalder i timevis og samtidig er totalt ukritisk til hva du leser.

Edit: Tror forresten jeg screenshotta en del da jeg spilte for å vise hvor teit det var, kan sikkert uppe hvis noen bryr seg.

 

[Thinaran]

Japansk skriving altså. Herre. Hvis du er interessert kan du lese denne artikkelen hvor en fyr som faktisk liker sånne spill prøver å overbevise leserne om at det er greit at man ser trusene til mindreårige fordi det er "kulturelle forskjeller man må ta høyde for", og "det er faktisk ting av verdi i dette spillet hvor spillkonsoller er antromorfiserte som biseksuelle småjenter og snakker om puppene sine en av ti setninger".

Ting av verdi … Vel, i 999 var det noen ok puzzles, men ingenting … ingenting var verdt det pillråtne, fornærmende manuset og de uinteressante figurene.

Artikkelforfatter Pete Davison har tydeligvis veldig dårlig selvtillit på dette punktet, for han skriver omtrentlig en slik artikkel i uka.


Legg gjerne ut noen screenshots fra Zero Escape. Det var flere ganger under 999 at jeg bare måtte stoppe opp fordi hjernen min verket pga noe jeg leste. Jeg kjøpte Zero Escape fysisk, men spilte 999 først siden ZE er en oppfølger. Det blir nok en nissegave til en Vita-eier gitt.

 

[Yetipants]

Knis. Det viser seg at jeg har sletta alt unntatt ett bilde, men det er fortsatt rimelig talende på flere måter.

 

[Thinaran]

Jeg runda Transformers: Fall of Cybertron!

Hadde forventa at det ville være eksakt samme greia som War for Cyberton, men jeg var overrasket over hvor mye som var endret. Designene er endret på mange figurer. Modellene virker hakket større. Det er mer animasjon på dem; hvis du står i ro så "puster" botten din og maskineriet beveger seg. Dessverre har High Moon droppet coop-kampanje, dobbelthopp, bossfights, å kunne spille spillet ute av sekvens, og muligheten til å velge hvem du vil spille med blant et utvalg bots på hvert brett. Dette siste gjør storyen mer fokusert og at de du spiller med får mer spesialiserte egenskaper som må utnyttes på brettet. F.eks har Jazz en Batman-style grappling hook, mens Cliffjumper er nødt til å bruke stealth på sitt brett, i motsetning til i forrige spill hvor det var en av flere strategier siden de to andre bottene ikke nødvendigvis hadde stealth. Også nytt er at du samler opp shards (penger) for å kjøpe og oppgradere våpnene dine. Men du tjener ikke nok penger i løpet av en gjennomgang til å engang få oppgradert halvparten av arsenalet ditt. DLC-våpen har spillet også, bl.a Throwback Pistol, som skyter rosa laserstråler og sier pew pew sånn som i G1-tegnefilmene. Og hvorfor må alle spill med en story campaign ha audiologger nå? Ugh.

Brettene er hakket bedre enn forrige gang også, og fiendesammensetningen er mer interessant enn at både Autobots og Decepticons har de samme fodder/sniper/brute-type fiendene. Designen er annerledes istedenfor at bare fargene er det, og det er flere "eksklusive" units, sånn som bilene og titanene til Autobotene, og leaperne til Decepticonene.

Spillet er fortsatt perfekt stemmelagt, med hovedsaklig de samme stemmene som vi er vant med, og flere episke setpieces, som brettet hvor du som Optimus Prime får lede den enorme Metroplex rundt for å knuse bygninger. Og når du endelig får spille som Grimlock i dinosaurform ... awesoooome.

Ruller en veldig grei 7/10 til Fall of Cyberton. Liker du Transformers og velproduserte tredjepersons skytespill er dette et must.

 

[Roar]

Home

Du våkner opp med casual hukommelsestap i et hus og kommer over et lik. Målet er at du skal komme deg hjem igjen for å sjekke at dama di er ok. Det stopper ikke med det ene liket og det er tydeligvis mye uoppklart som har skjedd. Så du traverserer gjennom flere forskjellige områder før du kommer deg hjem.
Genistreket med det spillet her er hvordan slutten er lagt opp. Du får noen nøkkelspørsmål der du selv må velge hva du tror har skjedd. Første gjennomspillinga så fikk jeg litt kjeft fordi jeg hadde gjort han veldig forvirret.
Tok enda en gjennomspilling med en gang(varer bare i litt over en time) og du får en sånn Silent Hill-opplevelse "ah...SÅNN JA" bare at det er litt mer dyptgående synes jeg i hvert fall. Må nok gjennom det minst én gang til, for jeg har fortsatt ikke løst mysteriet. Jævlig bra opplegg. Buste fram notatblokka og skrive ned ting.

Koster bare 15kr på Steam.

 

[Yetipants]

Brothers - A Tale of Two Sons

Så, joa, Josef Fares (han som regisserte Kopps og Jalla, Jalla blant andre) er en regissør jeg har en del til overs for, og han har også regissert dette. Greia er at du spiller som to brødre ute på eventyr for å finne det magiske treet som kan helbrede papsen, som ligger sjuk. Du styrer storebror med venstre stikke og venstre avtrekker, og lillebror med høyre. Så, et enspiller-coop-spill? Noe sånt. Spillet går ut på å manøvrere seg gjennom omgivelsene og løse noen ikke spesielt utfordrende puzzles, men gleden her ligger i å utforske og å samkjøre de to brødrene. Det er tilfredsstillende å få til flyten i mekanikkene, siden det krever en ganske stor omstilling. Og: Det ser helt forjævla pent ut. Verdenen de to brødrene lever i er en sammenblanding av nordiske folkeeventyr og mer kontinental fantasy, og det er lagt ned timevis av arbeid i scener og omgivelser du får se i noen få sekunder og som ikke har noen praktisk funksjon. Verdt det? Yess, dette er noe av det peneste jeg har sett på lenge. Variasjonen gjør at du ikke rekker å gå lei på de to-tre timene spillet varer, og magien holder helt til slutt.

Og, vel, historien. Jeg er en sucker for eventyropplegg når som helst, og... hmm. Jeg vil egentlig ikke skrive noe mer om akkurat dette, men historien i dette spillet traff midt i blinken. En av de beste spillopplevelsene på lenge. Gjorde stort inntrykk. 10/10, skjøp det, garantert på min GOTY-liste, uten tvil.

 

[sheriffen]

Brødrene Løvehjerte?

 

[Thinaran]

Ja, litt. Brothers har samme smådepressive stemninga, samtidig som det forteller en flott historie. Og det vil sannsynligvis få deg til å gråte en skvett.

Takk til Yeti for anbefalingen, Brothers hadde blitt sluppet på PSN i tidlig september uten at jeg hadde fått det med meg. Runda det i går og det er virkelig fantastiske greier. Anbefaling herfra og.

 

[Roar]

Gone Home. Marveløst.

Spoiler

Hadde helt glemt at det her var noe jeg hadde venta på. Slo meg ikke før jeg kom over den juleanda

Men det var en bra opplevelse.
Finner det dog vanskelig å bli særlig imponert av slutten. Den turen opp til loftet er lett et av de mest forventningsfulle øyeblikkene jeg har hatt i et spill. Man er så vant til store avsløringer og det spillet her tar en utvei som ligger plassen over "var bare en drøm, da". Hørt historien her 150 ganger før, men jeg har en softspot for sånne cheesye kjærlighetshistorier, så den gikk rett hjem FOKUSERE PÅ Å ÅPNE SKUFFA og det er vel heller fortellingsmåten og det faktum at det til en viss grad leder deg videre til å tro at det skal være noe spøkelseshistorie opp i alt dette. Det hadde såpass stemning at jeg bar med meg det krusifikset en god stund.

De øvrige historiene
Jeg tolker det i hvert fall sånn at det ikke skjedde noe mellom mora og Rick eller hva han het. Blir det ikke noe hot loving enten under eller etter en konsert med Earth Wind and Fire, så skjer det aldri. Liker for øvrig at den rådgivingsboka for trasige ekteskap var dasslesestoff.

Oscar sin sidehistorie gikk over hodet på meg. Tydelig at det er et eller annet som har skjedd mellom han og søstra, men der stopper det for min del. 2deep