Vil du være spillanmelder?

Som Houseman nevner, er min strategi å opparbeide GR en større flokk med "middelmådige" til "meget gode" skribenter, i stedet for å gi samtlige nei og begrense oss til en eller to, og så gradvis bygge oss oppover, størrelsesmessig og kvalitetmessig. Førstnevnte er vi allerede langt på vei med, og sistnevnte har kommet fryktelig langt med det siste året. Det er som et resultat av dette jeg leter etter nye anmeldere som kan fylle skoene til de som ikke har levert like godt som jeg trodde de ville, etter alle disse årene.

Hvis du i din tid som Spillegal-boss hadde akseptert medarbeidere som kanskje ikke fylte dine egne sko (i alle fall etter din egen vurdering), men likevel vet hva de pratet om (og det må finnes mange av de på dette forumet, Houseman inkludert), er jeg overbevist om at SG hadde kommet veldig mye lengre. Du kunne jo fremdeles kommet med dine overlegne features og omtaler, og samtidig gitt nettstedet flere ben å stå på.
 

SHDR

Gullmedlem
Jeg er helt enig i at organiseringen på Spillegal var skrekkelig, og det har jeg ikke forsøkt å legge skjul på (ikke i det siste, i det minste). Det var flere faktorer som sørget for det, men først og fremst var det fordi jeg ikke gjorde jobben min skikkelig.

Jeg har ikke plassert meg i en særstilling. Jeg har plassert meg selv i den stillingen jeg har opparbeidet meg, altså en på linje med de fleste andre profesjonelle spillkritikere i Norge. Et nivå jeg føler er et godt stykke over hva Ultrag og Gameroobie presterer. Du må gjerne være uenig i det, selvsagt, men ikke uten temmelig heftig dobbelttenking. Nå fremstiller jeg dette i ekstremer, riktignok, men jeg synes det er berettiget. Den journalistiske integriteten Ultrag utviser på sin side (et Peter Jackson-intervju oversatt fra Microsofts nettsider, et referat fra X06 hentet mer eller mindre direkte fra Eurogamer) er ikke noe jeg ønsker å sammenlignes med. Og vet du hva? Det kan jeg ikke heller.

At min innsatsvilje ikke er like stor som hans er ikke nødvendigvis et fellende argument. Er det anstrengelsene eller resultatene som betyr mest? Er det vinnerne eller resten av deltakerne som huskes? Ifølge janteloven er det ingen distinksjon. Ute i den vide verden er det andre boller. Beklager den anekdotiske bevisføringen, men diskusjonen beveget seg nettopp over i retorikk.
 
Nå skaper du konklusjoner utifra antakelser du vet lite om. Jackson-intervjuet har vi fått i samarbeid med Microsoft (via et stusselig Xbox-nettsted-nettverk de har lagt oss til), og vi er fullt berettiget til å legge det ut. Angående X06 fulgte jeg hele saken på en videofeed det samme nettverket gav meg, så der føler jeg meg heller ikke truffet.

Nå ville jeg vært forsiktig å proklamere meg selv som vinner, om jeg var deg. Vinneren er ikke den som henger seg på Gamer og leverer en velskreven omtale i ny og ne. Det hadde forsåvidt ikke vært noe problem for meg å bruke like lang tid på deg på hver omtale og sikkert høstet et resultat som i alle fall kan sammenlignes.
 

SHDR

Gullmedlem
Jeg er ikke så mye inne i spilljournalistikk i det hele tatt lenger. Jeg holder på med andre ting. Du kommer sikkert til å se mer til det med tid og stunder, også.

Og angående X06-dekningen: Det er mulig du så en video. Det er mulig jeg bare trekker ting ut av ræva. Men det er en del formuleringer der som er så farlig like de i Eurogamers dekning (inkludert mer eller mindre identiske leddsetninger) at jeg stusser litt. Det er også en del idiomatiske oversettelsesfeil som får meg til å lure. Gjerne i et påfallende likt setningsledd.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
SITAT(SHDR @ 15.10.06, 17.42) 28240
Jeg har ikke plassert meg i en særstilling. Jeg har plassert meg selv i den stillingen jeg har opparbeidet meg, altså en på linje med de fleste andre profesjonelle spillkritikere i Norge. Et nivå jeg føler er et godt stykke over hva Ultrag og Gameroobie presterer. Du må gjerne være uenig i det, selvsagt, men ikke uten temmelig heftig dobbelttenking.

At min innsatsvilje ikke er like stor som hans er ikke nødvendigvis et fellende argument. Er det anstrengelsene eller resultatene som betyr mest? Er det vinnerne eller resten av deltakerne som huskes?[/b]
Nå sammenlikner du direkte 14 Gamer-artikler skrevet over en periode på nesten like mange måneder (oktober 2005 til juli 2006) med å drive en spillside i fire år med daglige oppdateringer og alt det innebærer av ekstraarbeid i tillegg til selve omtale- og nyhetsskrivingen. Jeg er ikke enig i at det er sammenliknbart. Å skrive gode omtaler er ikke vanskelig når man er så interessert i spill og så god til å skrive som du er. Spilljournalistikk er tross alt et ganske begrenset felt innen journalistikken hvor det er forholdsvis lett å komme seg opp og fram hvis man kan og vil, siden miljøet i Norge er såpass lite, særlig når man begrenser seg til kun å skrive omtaler på frilansbasis, og særlig når man har så god tid til å spille som du hadde i nevnte periode (det var i praksis et friår fra skole og jobb, såvidt jeg har forstått). Skal du sammenlikne deg med noen, får du velge noen som gjør det samme som deg, og da er du i selskap med nærmere 30 Gamer-skribenter, i tillegg til de som skriver i VG, Dagbladet eller hvem man skal sammenliknes med (avhengig av hvor man setter grensen for hva som er «profesjonelle spillkritikere»).
 
Dessuten er de fleste av våre omtaler ikke fra meg, men fra andre anmeldere som ikke alle får veldig mange stjerner i min bok heller. Nå vet jeg ikke hvor god jeg selv er til å skrive, men utifra det jeg har av norskkarakterer og erfaring trekker jeg nok ikke snittet ned. Men som du helt korrekt nevner er det mitt ansvar at verket holder kvalitet, og det er det jeg prøver på ved å bytte ut de av oss som ikke når opp til mine høye forventinger. Ja, faktisk.
 

SHDR

Gullmedlem
SITAT(Houseman @ 15.10.06, 19.41) 28258
Nå sammenlikner du direkte 14 Gamer-artikler skrevet over en periode på nesten like mange måneder (oktober 2005 til juli 2006) med å drive en spillside i fire år med daglige oppdateringer og alt det innebærer av ekstraarbeid i tillegg til selve omtale- og nyhetsskrivingen. Jeg er ikke enig i at det er sammenliknbart. Å skrive gode omtaler er ikke vanskelig når man er så interessert i spill og så god til å skrive som du er. Spilljournalistikk er tross alt et ganske begrenset felt innen journalistikken hvor det er forholdsvis lett å komme seg opp og fram hvis man kan og vil, siden miljøet i Norge er såpass lite, særlig når man begrenser seg til kun å skrive omtaler på frilansbasis, og særlig når man har så god tid til å spille som du hadde i nevnte periode (det var i praksis et friår fra skole og jobb, såvidt jeg har forstått). Skal du sammenlikne deg med noen, får du velge noen som gjør det samme som deg, og da er du i selskap med nærmere 30 Gamer-skribenter, i tillegg til de som skriver i VG, Dagbladet eller hvem man skal sammenliknes med (avhengig av hvor man setter grensen for hva som er «profesjonelle spillkritikere»).
[/b]
Så det du sier er i prinsippet at kvalitet ikke nødvendigvis er et kriterium på dyktighet, mens innsatsvilje er det? Jeg har skrevet nærmere hundre artikler om spill de siste to årene for Spillegal, Gamer, Dagsavisen og Hjemme PC, ved siden av blogginnlegg for Dagbladet (ikke en særlig big deal, men verdt å nevne). Det er en viss mengde arbeid det også, selv om det ikke er like omfattende som hva Ultrag har gjort.

La meg se om jeg forstår deg rett ... det å drive en middelmådig spillside i fire år er en større bragd, mer prisverdig, enn frilansvirksomhet på høyt nivå? Nei, det er klart det ikke kan sammenlignes. Men hva er det egentlig du vil frem til? At Ultrag her ikke fortjener kritikk fordi han ikke driver med det samme som meg, når han i utgangspunktet våger å rakke ned på hva jeg har gjort? Jeg sier "våge" fordi han bør ha selvinnsikt nok til å vite at han faktisk ikke er like dyktig som meg. All verdens innsatsvilje kan ikke gjøre noe med det. Beklager. Om du mener det, har du en overraskelse i vente: Slik fungerer det ikke i den virkelige verden. Forstått?
 

Libresse

Sharing is caring, Fisting is assisting
I will.

If you pay in gold pressed lactum (sp?).

Kan ikke si jeg har lest mye på GR, men når man ser litt på aktiviteten der (yep forumet), så er den _rimelig_ trist.
 
Gamer.no er Norges beste spillside uten tvil.

Gode omtaler, rikt og aktivt forum, releaselister, sniktitter, intervju, demoer og annet diverse spillstoff.
Verken SG eller Gameroobie vil måle seg med den siden. Henger vel mer på gamer.no enn SG, siden det er mer aktuelle spill i tillegg til at forumet sørger for hyppig informasjon rundt retro og hardware.

Gameroobie - fin layout, men et veldig trøtt forum. Merkelig prioritering av spill-omtaler

Spillegal - fin layout med et forum rettet mot kjernebrukere. Lite fokus på spill i forhold til andre ting. Ingen spill-omtaler what so ever.
 
At andre sider har tilsvarende funksjonalitet er da et ganske dårlig argument. Hvilke sider i Norge er det egnetlig som har en helt spesiell funksjonalitet? Er ikke mye Gamer, Aftenposten eller andre norske kvalitetssider har som ikke er kopiert eller inspirert fra andre utenlandske sider. Det gjør da ikke innholdet dårligere.

SHDR kan ikke du bare la Ultrag verve noen spillanmeldere og gjøre sin egen ting. "Middelmådige" norske spillsider er vel ikke akuratt noen nyhet og Gameroobie er vel ikke alene der. Ja han er dårlig til å ta kritikk, mye ganske konstruktiv sådann, men synes ikke du er så sinnsyk mye bedre med din ekstreme ovenfra-ned holdning. Dagsavisen, Gamer og Hjemme-PC er 3 sider av samme sak og det vet du også. Det du egentlig har gjort er å skrevet endel for Gamer, hvor det sikkert er endel bra, og hatt et misslykket forsøk som redaktør for en spillside. I sistnevnte rolle kan man vel faktisk si at Ultrag har lykkes betydelig bedre enn deg.

Gameroobie kjører et annet konsept enn f.eks. Gamer.no. Kan de bli bedre på mange områder? Absolutt. Burde Ultrag bruke mer tid på å korrekturlese? Sannsynligvis. Men la leserne hans dømme han, ikke du. Missliker du siden så er det bare å ikke klikke på den!

Jeg skjønner godt at han ikke gidder å omtale et spill han ikke får av utgiveren. Liknende ting har skjedd i en haug av seriøse tidsskrifter og blader i et utall forskjellige bransjer/interesseområder. Spillomtaler er reklame for utgiverene, veldig billig sådan. De er avhengig av å få omtale for å selge. At Ultrag ikke er villig til å betale fra egen lomme for å gi reklame for firmaet skjønner jeg godt fra et prinsipp perspektiv. Hvem vil egentlig betale for å reklamere for et firma man ikke har tilknytning til? Selvfølgelig kan man se det fra den helt andre siden også, men forståelse for hans synspunkt føler jeg ikke er vanskelig å ha.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
For å kaste min lille kubbe på dette interessekonfliktens bål, får jeg vel si at jeg er dypt uenig i at spillomtaler skal være reklame for spill. Jeg for min del tenker alltid på spillerne - kjøperne - når jeg skriver, og jeg synes det blir feil å tenke på andres interesser hvis man skal skrive gode omtaler, eller drive god spilljournalistikk i det hele tatt.
 
SITAT(Yetipants @ 15.10.06, 22.32) 28305
For å kaste min lille kubbe på dette interessekonfliktens bål, får jeg vel si at jeg er dypt uenig i at spillomtaler skal være reklame for spill. Jeg for min del tenker alltid på spillerne - kjøperne - når jeg skriver, og jeg synes det blir feil å tenke på andres interesser hvis man skal skrive gode omtaler, eller drive god spilljournalistikk i det hele tatt.
[/b]
Selvsagt! Det er jo helt åpenbart. Er leserne man skriver for og har i tankene når man skriver. Man må aldri være redd for å slakte et spill. Men uansett om du gir god eller dårlig karakter er det PR for utgiverne. En halvdårlig omtale kan ofte være bedre enn ingen omtale. Det er viktig at spillet blir snakket om og at folk legger merke til det så det blir lett metalt tigjengelig når de kanskje senere befinner seg et sted de selger spill.

Uansett hvordan du vrir og vender på det er det kun en eneste grunn for at utgivere sender gratis spill rundt til presse; for å få omtale og dermed en slags reklame. Samme gjelder jo selvsagt også all annen kultur som bøker, filmer, musikk osv. Selv om ikke du skal tenke på det som reklame er det nettopp det utgiverne ser det som.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Nettopp, og hvis du da unnlater å gå til anskaffelse av et spill bare for at du ikke vil gi utgiveren gratis reklame, da er det jo nettopp det hensynet du setter først. Tenker du først og fremst på leserne og spillkjøperne, går du til anskaffelse av spillet for å kunne veilede dem. :)
 
SITAT(Yetipants @ 15.10.06, 23.08) 28311
Nettopp, og hvis du da unnlater å gå til anskaffelse av et spill bare for at du ikke vil gi utgiveren gratis reklame, da er det jo nettopp det hensynet du setter først. Tenker du først og fremst på leserne og spillkjøperne, går du til anskaffelse av spillet for å kunne veilede dem. :)
[/b]
Jeg sier ikke at det er rett å gjøre det, men jeg sier at jeg veldig godt skjønner begrunnelsen hans. Jeg tar hans parti her for å kunne prøve å vise saken fra "den andre siden." Det er ikke bare snakk om gratis reklame, men faktisk å betale av egen lomme for å gi reklame. Hvorfor skal da utgiveren gidde å sende deg noen andre spill i fremtiden hvis han vet du uansett vil betale selv for spillene? En side vil veldig fort gå til gå til grunne økonomisk hvis den skal basere seg på egenkjøp av spill.

Man må tenkte på kjøpern, men innenfor visse rammer som blant annet utgiverne setter. En viktig del av ledelse, kanskje den aller viktigste, er forvaltningen av knappe ressurser. Den knappe ressurser her er da spilljournalister og tid. Mener du at han burde forsake andre interessante spill han får tilsendt av utgivere for testing for å kjøpe og teste et spill som ikke utgiverne har giddet å sende ham? Man får nemlig ikke tid til alt, til slutt må du prioritere! Frp-logikken holder ikke i det virkelige liv. Det kan vise seg at det spillet han må forsake kanskje er en ukjent perle. Har ikke leserne like stor interesse og krav å få vite om dette?
 

SHDR

Gullmedlem
Poenget er at spillomtaler ikke er reklame. Tvert om. De er motvekt mot reklame. De er en kritisk vurdering av et produkt rettet mot sluttbrukeren, som skal kunne foreta en beslutning om hvorvidt produktet er verdt et kjøp eller ikke basert på kritikerens utsagn.

Påstanden din om at det er greit å droppe høyprofilerte spill fordi utgiveren ikke gir deg promomateriale siden det kan komme i veien for eventuelle ukjente perler er rimelig dristig. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si til det, annet enn at det først og fremst er retorikk. Om vi hadde diskutert et tilfelle der det hadde vært saken, ville jeg kunnet mene noe om det. Men nå? Det er tatt ut av luften. En dårlig unnskyldning for manglende engasjement på vegne av leserne sine. Og det er diskusjonens kjerne.

Og hva angår meg: Jeg er fullstendig klar over at Gamer, Hjemme PC og Dagsavisen til dels er samme sak (det er litt flere nyanser der, men de er ikke relevante i denne sammenheng). Og hva så? Det er en av grunnene til at det er så høye krav på Gamer: Du får sjansen til å publisere materiale i flere større publikasjonsmedier.

Grunnen til at jeg gikk hardt ut mot Ultrag er fordi han tidligere i tråden tillot seg å rakke ned på meg personlig, og forsøkte å avfeie meg som "en som har det mest i kjeften". Det tar jeg meg forståelig nær av, når det kommer fra noen som selv burde vite at de ikke er like dyktige som meg. Ja, han er redaktør for sitt eget spillnettsted. Og vet du hva? Om han ikke var det, ville han sannsynligvis heller ikke vært spillskribent. Ja, han har organisert Gameroobie bedre enn hva jeg klarte som redaktør for Spillegal. Hva så? Vi måler ikke iherdighet her. Vi måler kvalitet. Han fornærmet meg ved å påstå at jeg ikke hadde noe fornuftig å komme med. Jeg tilbakeviste hans argumentasjon ved å stille spørsmålstegn ved kvaliteten på hans arbeid (hvilket det er rimelig bred enighet om at ikke befinner seg på samme nivå som mitt) og hans journalistiske integritet (som det fortsatt hersker litt tvil om, både fordi han anser sin egen kritiske journalistikk som "reklame" og fordi han ikke har noen baktanker ved å publisere promomateriale som journalistisk innhold) sett i forhold til min forholdsvis gode vandel.

Kort sagt: Jeg er fornærmet over at han våger å heve seg over meg. Og jeg irettesatte ham. Jeg vet at jeg bryter janteloven, og at veldig mange synes det er skrekkelig å være selvhevdende, men det kunne jeg ærlig talt ikke gitt mindre blaffen i. Som jeg har sagt tidligere, må Ultrag gjerne få lov til å drive Gameroobie så mye han vil. Det plager da ikke meg. Så lenge han ikke forestiller seg at det på noen måte gjør ham bedre enn meg.