Ellers? Nei, bare spillet jeg har venta på i ørten år, virker det som, har endelig blitt utgitt. Achewood: The Game, også kjent som Night in the Woods, er i handelen.
Å kalle det for "Achewood: The Game" betyr selvfølgelig ikke at dette er det samme som Achewood, bare at jeg får litt den samme vibben av utformingen, humoren, den magiske realismen og (til dels) tematikken. Du styrer Mae, ei katte på tjue som akkurat har droppa ut av college og flytter hematt tel 'a mor og 'n far. Det er så langt et plattformspill hvor kjernemekanikken er å bli deprimert.
Nei altså, det er et eventyrspill med pratings og sånt, men du styrer det som et plattformspill. Som er rimelig tight designet. Men jeg har altså ennå ikke gjort noe annet enn å prate og gå rundt og kikke, og jeg er på Part Two (det var en prolog også). Men! Det er så godt skrevet at det gjør vondt, og akkurat i dette tilfellet er det ikke en overdrivelse. Alle som er i tjueåra eller har vært det vil kjenne seg igjen her. Dette spillet har vært under arbeid i flere år, og det merkes.
Liten heads up er at man helst skal være litt glad i en viss type internett-humor for å få maks uttelling, en type man gjerne finner på tumblr innimellom. Litt sånn selvbevisst lowbrow, absurd opplegg, tenk Sweet Bro & Hella Jeff og den stilen. Mmm. Jeg liker det iallfall, og hittil har det vært mer stødig skrevet enn f.eks. Undertale. Som også er jævla bra, indie, historiefokusert og ikke veldig dårlig egnet som sammenligning, selv om NITW ikke legger seg bevisst på den lol random meme2k-stilen Undertale gjør. Tror nok de fleste vanlige voksne folk klarer å få noe ut av dette.
Gidder ikke røpe noe mer, annet enn at dette ikke kan være noe annet enn ett av 2017s absolutte høydepunkter. Det er jævla bra og jeg elsker det. Selv om Mae ikke synes datamusikk er ordentlig musikk, den jævla hipsterhora.