Heavy Rain: The Mozarella Killer [PS3]
- Trådstarter Drauden
- Startdato
Jeg har en mistanke om at den der "R2-pluss-venstrestikka for å gå"-greia er for å distansere deg fra tanken om at du har full kontroll over figuren. Bare en tanke.
Rakk bare å spille gjennom første sekvens (Astmamannen på nye eventyr) før jeg måtte på jobb i dag, men det ga mersmak. Irriterende nok syntes jeg manus var rimelig disjointed og flatt når det gjaldt en del replikker (eksempel:
) og formuleringer, men man merker også at det er smart. Istedenfor å fortelle deg ting presenterer det noen mer eller mindre vesentlige momenter underveis og lar deg dedusere deg fram til hva som ligger bak.
Akkurat som Lodin misliker jeg også QTE-er, unntatt når - jepp - spillet kretser rundt dem. Jeg satte like greit spillet på Hard, og det var riktig valg. Spennende og actionfylt, uten at jeg gikk glipp av handlingen. Klarte å trykke feil et par ganger, men det gikk an å hente seg inn. Ja, og grafikken er både ekstremt god (detaljene, figurmodellene, mocappinga) og ganske kjip (oppløsninga, enkelte shadere som var rimelig lite overbevisende). Alt i alt virker dette som Fahrenheit 2 noe som betyr at jeg mest sannsynlig kommer til å tilgi alle feilene det kommer til å gjøre. Gler mæ.
Rakk bare å spille gjennom første sekvens (Astmamannen på nye eventyr) før jeg måtte på jobb i dag, men det ga mersmak. Irriterende nok syntes jeg manus var rimelig disjointed og flatt når det gjaldt en del replikker (eksempel:
Dama som spør "Are you okay?" på en likeglad måte etter at hun har blitt overfalt og du har vært med i et basketak som har rasert leiligheten hennes
Akkurat som Lodin misliker jeg også QTE-er, unntatt når - jepp - spillet kretser rundt dem. Jeg satte like greit spillet på Hard, og det var riktig valg. Spennende og actionfylt, uten at jeg gikk glipp av handlingen. Klarte å trykke feil et par ganger, men det gikk an å hente seg inn. Ja, og grafikken er både ekstremt god (detaljene, figurmodellene, mocappinga) og ganske kjip (oppløsninga, enkelte shadere som var rimelig lite overbevisende). Alt i alt virker dette som Fahrenheit 2 noe som betyr at jeg mest sannsynlig kommer til å tilgi alle feilene det kommer til å gjøre. Gler mæ.
Takk Patney.
I andre nyheter gjorde jeg meg ferdig med Heavy Rain ikveld, det var ikke overdådig mange timer men likevel en passe lengde.
er morderen.
Et spill det er veldig vanskelig for meg å si noe om, mest fordi det ikke føles som et spill; det er i mye større grad en opplevelse. Som i en film er du en deltager i en historie som spinnes rundt deg, men her har du en indirekte rolle i en historie som vil fortsette om du legger fra den kontrollen, men da på en helt annen måte en hvis du interagerer selv (naturlig nok).
Jeg skal ikke prøve å si noe intelligent om det, det overlater jeg til folk som er bedre enn meg, men:
- Det er et i hovedsak QTE-basert spill. Gåingen (R2) er mer som slossingen i Drømmefall, der fordi det ville vært teit å ikke ha med (selv om de faktisk kunne spart seg i Drømmefall).
- Jeg forventer at samtlige på dette forumet spiller på høyeste vanskelighetsgrad. Jeg kan ikke se for meg å spille på noe annet, og hadde ikke videre problemer med trykkingen.
- Progresjonen i historien og til en viss grad utfallet er forskjellig fra gjennomspilling til gjennomspilling, i stor del basert på ferdighetene dine i QTEs, en god del basert på handlingsvalg du gjør og i litt mindre grad basert på øvrige valg, f.eks. dialog.
- Film. Jeg tenkte i stor grad film gjennom spillet, og de beste scenene var de hvor jeg reagerte med figuren på skjermen som jeg så for meg en skuespiller i en lignende scene fra en god film ville gjort. De scenen hvor jeg tulla rundt ble naturlig nok kjipere, dialogen går men hvordan figuren din "behandler" situasjonen er opp til deg.
- Kontrollene er ikke ræva, det er mer innstilling. Som Yeti nevner er det den overliggende tanken, men igjen må man tenke mer film: Velg en retning, og hold inne R2 for å gå i den retningen. Ofte lurt å stoppe opp for å se seg rundt, velge retning og så trykke, men i de mange scenene spillet setter deg under press fra f.eks. tid, kan kontrollsystemet gjøre situasjonen enda mer panisk og håpløs. Utover det er det også en del Sixaxxis veiving.
- Det ser fettbra ut.
- I går kveld spilte jeg en scene, som var så intens at jeg hadde gåsehud over hele overkroppen. I de 3 minuttene scenen varte satt jeg klistret til TVen, og følte figurens desperasjon. Dette er Heavy Rain dritbra på, noen set-pieces og scener er virkelig imponerende regissert og det det vil er å få deg til å føle på kroppen hva figurene i spillet går igjennom. Og det får det for det meste til der det vil.
- Spillere av fine Farenheit vil naturlig nok kjenne igjen en del elementer, og antagelig "ta" spillet lettere, men alt er forbedret, alt. Se for deg siste halvtimen i Farenheit, bare ikke ræva.
- Jeg kan virkelig ikke anbefale det til alle for fullpris, og personlig setter jeg vanligvis mye mer pris på ordentlige spill, men Heavy Rain er en veldig interessant opplevelse.
- Kanskje jeg prøver å skrive noe ordentlig hvis jeg gidder oh wait okay kanskje.
- Og jo, "ingen" døde hos meg.
I andre nyheter gjorde jeg meg ferdig med Heavy Rain ikveld, det var ikke overdådig mange timer men likevel en passe lengde.
Kommer ikke til å spoile det!
Et spill det er veldig vanskelig for meg å si noe om, mest fordi det ikke føles som et spill; det er i mye større grad en opplevelse. Som i en film er du en deltager i en historie som spinnes rundt deg, men her har du en indirekte rolle i en historie som vil fortsette om du legger fra den kontrollen, men da på en helt annen måte en hvis du interagerer selv (naturlig nok).
Jeg skal ikke prøve å si noe intelligent om det, det overlater jeg til folk som er bedre enn meg, men:
- Det er et i hovedsak QTE-basert spill. Gåingen (R2) er mer som slossingen i Drømmefall, der fordi det ville vært teit å ikke ha med (selv om de faktisk kunne spart seg i Drømmefall).
- Jeg forventer at samtlige på dette forumet spiller på høyeste vanskelighetsgrad. Jeg kan ikke se for meg å spille på noe annet, og hadde ikke videre problemer med trykkingen.
- Progresjonen i historien og til en viss grad utfallet er forskjellig fra gjennomspilling til gjennomspilling, i stor del basert på ferdighetene dine i QTEs, en god del basert på handlingsvalg du gjør og i litt mindre grad basert på øvrige valg, f.eks. dialog.
- Film. Jeg tenkte i stor grad film gjennom spillet, og de beste scenene var de hvor jeg reagerte med figuren på skjermen som jeg så for meg en skuespiller i en lignende scene fra en god film ville gjort. De scenen hvor jeg tulla rundt ble naturlig nok kjipere, dialogen går men hvordan figuren din "behandler" situasjonen er opp til deg.
- Kontrollene er ikke ræva, det er mer innstilling. Som Yeti nevner er det den overliggende tanken, men igjen må man tenke mer film: Velg en retning, og hold inne R2 for å gå i den retningen. Ofte lurt å stoppe opp for å se seg rundt, velge retning og så trykke, men i de mange scenene spillet setter deg under press fra f.eks. tid, kan kontrollsystemet gjøre situasjonen enda mer panisk og håpløs. Utover det er det også en del Sixaxxis veiving.
- Det ser fettbra ut.
- I går kveld spilte jeg en scene, som var så intens at jeg hadde gåsehud over hele overkroppen. I de 3 minuttene scenen varte satt jeg klistret til TVen, og følte figurens desperasjon. Dette er Heavy Rain dritbra på, noen set-pieces og scener er virkelig imponerende regissert og det det vil er å få deg til å føle på kroppen hva figurene i spillet går igjennom. Og det får det for det meste til der det vil.
- Spillere av fine Farenheit vil naturlig nok kjenne igjen en del elementer, og antagelig "ta" spillet lettere, men alt er forbedret, alt. Se for deg siste halvtimen i Farenheit, bare ikke ræva.
- Jeg kan virkelig ikke anbefale det til alle for fullpris, og personlig setter jeg vanligvis mye mer pris på ordentlige spill, men Heavy Rain er en veldig interessant opplevelse.
- Kanskje jeg prøver å skrive noe ordentlig hvis jeg gidder oh wait okay kanskje.
- Og jo, "ingen" døde hos meg.
Godt gjettet Patney; Heavy Rain er som kun de bra delene av Farenheit, bare til tider litt kulere.
Drauden: Hadde nettopp en tlf med en annen som er ferdig, og etter å ha sammenlignet litt... Nja, kanskje ikke med en gang. Men jo, jeg er veldig nysgjerrig på en del utfall, som for eksempel hvor mange som kan dø hvor mye hvor tidlig osv. Men svaret er nok egentlig ja, jeg er nysgjerrig på hvor dypt spillet er.
Som et eksempel er det en scene i en butikk, hvor noe skjer så du må bevege deg fra den ene enden til den andre. Butikken har tre rader med varer, som gir deg fire forskjellige veier å velge. Jeg gjorde et forsøk her på å reloade før spillet savet, og fikk gjort scenen alle de fire måtene: De ledet frem til en viss grad samme resultat/muligheter, men var forskjellige opplevelser. Å bli dyttet i et basseng og å løpe naken i regnet blir man begge deler våt av, men osv du skjønner.
Drauden: Hadde nettopp en tlf med en annen som er ferdig, og etter å ha sammenlignet litt... Nja, kanskje ikke med en gang. Men jo, jeg er veldig nysgjerrig på en del utfall, som for eksempel hvor mange som kan dø hvor mye hvor tidlig osv. Men svaret er nok egentlig ja, jeg er nysgjerrig på hvor dypt spillet er.
Som et eksempel er det en scene i en butikk, hvor noe skjer så du må bevege deg fra den ene enden til den andre. Butikken har tre rader med varer, som gir deg fire forskjellige veier å velge. Jeg gjorde et forsøk her på å reloade før spillet savet, og fikk gjort scenen alle de fire måtene: De ledet frem til en viss grad samme resultat/muligheter, men var forskjellige opplevelser. Å bli dyttet i et basseng og å løpe naken i regnet blir man begge deler våt av, men osv du skjønner.
Testa demoen selv i går kveld, og ble ganske intrigued. Var litt i måfå-modus ved crime-scenen, og det trakk ned opplevelsen litt, men ellers var det ganske spennende, når jeg begynte å skjønne greia. Kult at man tilsynelatende kan klare scener uten å bli tilgrisa eller grisebanka, og at figurene du spiller påvirkes visuelt av hvor bra du klarer QTE-sekvensene.
Yeti: du nevnte dårlig oppløsning. Selv begynte jeg å lure på om det var i 1080p før jeg sjekka modusen på TV-en. Hva gjorde at du syntes oppløsningen var dårlig, aliasing eller teksturer?
Yeti: du nevnte dårlig oppløsning. Selv begynte jeg å lure på om det var i 1080p før jeg sjekka modusen på TV-en. Hva gjorde at du syntes oppløsningen var dårlig, aliasing eller teksturer?
