Star Wars: Knights of the old Republic II
- Trådstarter Epzilon
- Startdato
hvor kommer han inn i bildet da...? det er ingen som har sagt at han laser sverd kamper er dårlige. Han er faktisk ikke med i spillet, og det er heller ikke noen av folkene i filmene. Det eneste vredet han får føle er nok ditt. Er enig at var var tamt til tider (der karakterene står intil hverandre i lengre perioder uten å gjøre noe) men alt i alt er det jo kult.
C
sikkert et av årets spill på min side kan jeg tenke meg :julenissen:
Klokken 10:06, 23/11/2004. Mens spillet dumper til harddisken for å eliminere loadetider, setter jeg opp forsterkeren, stiller opp høyttalere og justerer prosjektøren. Cirka tjue minutter senere fader Lucasarts-logoen inn, jeg slurper av kaffen min og synker ned i skinnsofaen.
Jeg reiser meg ikke igjen på nesten to timer. Klokken kryper over tolv, og jeg forteller meg selv at jeg skal på jobb i morgen, jeg er nødt til å legge meg. Klokken passerer ett, og jeg tenker at jeg bare må få snakket ferdig med HK. Klokken er to ... det kan umulig være så mye igjen av Peragus nå? Spennende, spennende. Klokken er tre. Faen, faen, faen, jeg skal på jobb i morgen! Jeg kommer aldri til å komme meg opp i tide! Klokken slår fire. Jeg har nettopp kommet meg til Telos, og den lengste sammenhengende gamingsessionen jeg har hatt på altfor lenge er over. Og dette er bare den første lille biten. Nesten seks timer er bare feid vekk.
Veeeeeldig lenge siden jeg er blitt så grepet av et spill. Joda, det har sin slitne grafikk og smådøve animasjon (til tider er den faktisk direkte stygg), men det har også ting å gjøre. Mye ting. Side quests som er relevante til fortellingen, et enkelt men engasjerende crafting-system for våpen, rustning, lyssabler og generelle gjenstander. Det er droidbygging, det er spennende karakterer å bygge opp forhold mellom, det er en historie som foreløpig ser ut til å bli veldig dyp, om ikke så omfattende. Det er en rustrød morderandroide, det er dialoger George Lucas skulle ønske han hadde skrevet selv og det er minst like bra som det forrige spillet.
Allerede nå har jeg begynt å bygge opp bakgrunnshistorien i spillet til å korrespondere med mine avgjørelser i det første spillet, allerede har jeg foretatt mange valg som ikke kan endres på, og som tilsynelatende vil påvirke min opplevelse av spillet ganske mye. Jeg har ledd høyt av dialogene, jeg har kjent at jeg ikke har særlig lyst til å møte spillets foreløpig navnløse baddie og jeg kan knapt vente på mer. Jeg skrev at Gradius V var årets spill for en liten stund siden, men jeg tar det tilbake: om dette holder det samme nivået i omtrent tjue timer til er jeg et ekstremt lykkelig menneske.
Ah, og et stenk av rødt skimtes i tåken, mine følgesvenner lytter til meg, jeg trenger bare noen få deler til for å sette igang min rustrøde venn ... Dette vil bli en spennende reise.
Jeg reiser meg ikke igjen på nesten to timer. Klokken kryper over tolv, og jeg forteller meg selv at jeg skal på jobb i morgen, jeg er nødt til å legge meg. Klokken passerer ett, og jeg tenker at jeg bare må få snakket ferdig med HK. Klokken er to ... det kan umulig være så mye igjen av Peragus nå? Spennende, spennende. Klokken er tre. Faen, faen, faen, jeg skal på jobb i morgen! Jeg kommer aldri til å komme meg opp i tide! Klokken slår fire. Jeg har nettopp kommet meg til Telos, og den lengste sammenhengende gamingsessionen jeg har hatt på altfor lenge er over. Og dette er bare den første lille biten. Nesten seks timer er bare feid vekk.
Veeeeeldig lenge siden jeg er blitt så grepet av et spill. Joda, det har sin slitne grafikk og smådøve animasjon (til tider er den faktisk direkte stygg), men det har også ting å gjøre. Mye ting. Side quests som er relevante til fortellingen, et enkelt men engasjerende crafting-system for våpen, rustning, lyssabler og generelle gjenstander. Det er droidbygging, det er spennende karakterer å bygge opp forhold mellom, det er en historie som foreløpig ser ut til å bli veldig dyp, om ikke så omfattende. Det er en rustrød morderandroide, det er dialoger George Lucas skulle ønske han hadde skrevet selv og det er minst like bra som det forrige spillet.
Allerede nå har jeg begynt å bygge opp bakgrunnshistorien i spillet til å korrespondere med mine avgjørelser i det første spillet, allerede har jeg foretatt mange valg som ikke kan endres på, og som tilsynelatende vil påvirke min opplevelse av spillet ganske mye. Jeg har ledd høyt av dialogene, jeg har kjent at jeg ikke har særlig lyst til å møte spillets foreløpig navnløse baddie og jeg kan knapt vente på mer. Jeg skrev at Gradius V var årets spill for en liten stund siden, men jeg tar det tilbake: om dette holder det samme nivået i omtrent tjue timer til er jeg et ekstremt lykkelig menneske.
Ah, og et stenk av rødt skimtes i tåken, mine følgesvenner lytter til meg, jeg trenger bare noen få deler til for å sette igang min rustrøde venn ... Dette vil bli en spennende reise.
Grrrrreit. Jeg har spilt KOTOR 2 i omkring 15 timer de siste tre dagene. Det har holdt meg fra å begynne på Metal Gear Solid 3, det har holdt meg fra Prince of Persia: Warrior Within, det har holdt meg fra en gooood del Halo 2-deathmatching, det har holdt meg fra DS-en min, det har holdt meg fra alt. WarioWare og Dance Dance Revolution har klart å spise litt tid, men KOTOR har dominert alt.
Gled dere. Jeg har spilt i over 20 timer nå, og jeg er TOPPEN halvveis inne i spillet. Dette er svære greier. Sannsynligvis så mye som dobbelt så stort som det forrige spillet. Fremragende dialoger, de beste skikkelsene i noe rollespill jeg har spilt siden Planescape: Torment, intelligent og ikke minst velutviklet historie som kanskje lider litt under å være underordnet en hent-og-bring-mekanikk (på grunn av den enormt bedritne motoren, som etter at jeg hadde tilbragt litt tid med Metal Gear Solid 3 og Halo 2 fikk meg til å lure på hva programmererne til Bioware røyker når de skriver for Xboxen. Spektakulært dårlig optimalisering).
Alt i alt: Wow. Jeg gir faen i at grafikken er stygg. Dette er ganske enkelt ... veldig, veldig bra. Stor kos til Obsidian, de har gjort en fremrangende jobb. Det er ikke like voksent som Fallout 2, det er ikke like ekstremt som Planescape: Torment, men det er vanvittig fengende og spennende og ... ganske enkelt sjarmerende. Beste bruken av en Star Wars-lisens jeg noengang har sett, skrevet og laget av mennesker som antakelig kan mer om Star Wars enn Lucas selv. Skaff dere.
Gled dere. Jeg har spilt i over 20 timer nå, og jeg er TOPPEN halvveis inne i spillet. Dette er svære greier. Sannsynligvis så mye som dobbelt så stort som det forrige spillet. Fremragende dialoger, de beste skikkelsene i noe rollespill jeg har spilt siden Planescape: Torment, intelligent og ikke minst velutviklet historie som kanskje lider litt under å være underordnet en hent-og-bring-mekanikk (på grunn av den enormt bedritne motoren, som etter at jeg hadde tilbragt litt tid med Metal Gear Solid 3 og Halo 2 fikk meg til å lure på hva programmererne til Bioware røyker når de skriver for Xboxen. Spektakulært dårlig optimalisering).
Alt i alt: Wow. Jeg gir faen i at grafikken er stygg. Dette er ganske enkelt ... veldig, veldig bra. Stor kos til Obsidian, de har gjort en fremrangende jobb. Det er ikke like voksent som Fallout 2, det er ikke like ekstremt som Planescape: Torment, men det er vanvittig fengende og spennende og ... ganske enkelt sjarmerende. Beste bruken av en Star Wars-lisens jeg noengang har sett, skrevet og laget av mennesker som antakelig kan mer om Star Wars enn Lucas selv. Skaff dere.
Gudene veit, men det funker iallfall helt utmerket på min Xbox. Det hakker som en gris iblant, men det er vel på grunn av dårlig programmering. Loadetidene er ganske mye bedre, men det kan også ha noe med å gjøre at HDD-en i min krysskasse er av en viss kvalitet: 8MB cache og 7200 RPM vs dick cache og 5400RPM i standardutgaven.