Satt og humra over den der i går selv, tydelig at det er noe østeuropeisk utgiveropplegg som har hatt høstslepp. Fant også Alternativa, et pek-og-klikk-spill som introduserer seg med at det er "a story that will take you to a world much different to what you'd expect in 2045." Spennende. Key Features inkluderer "More than 120 backgrounds modeled in detail", "Simple and easy controls using just a mouse", "Rendered video sequences" og ikke minst "Interactive dialogues with choices". Proppfullt av nyvinninger der, altså.
Et annet spill jeg fant som bare har "innertier" skrevet over hele seg er Pound of Ground. Mens jeg lar den tittelen synke inn kan vi jo reflektere over at dette er "story driven crazy shoot 'em up with red car and LOTS of zombies." Til forskjell fra de taperspillene som har massevis av zombier men ingen rød bil, altså. Key features, du er min aller beste venn: "A well-written story full of turns of events; it's mainly about putting things right, about love and ultimately about saving the whole city", "Scenes from 'behind the shut curtain' that add flavour and humour to the story" (moar liek behind the IRON CURTAIN amirite), og til slutt "A number of different tasks ensures extended and variegated playability" (Tasks? Various! Playability? Variegated!).
Veit dere, jeg har mine tvil om hvor "well-written" historien i det spillet er, av en eller annen grunn.
Et annet spill jeg fant som bare har "innertier" skrevet over hele seg er Pound of Ground. Mens jeg lar den tittelen synke inn kan vi jo reflektere over at dette er "story driven crazy shoot 'em up with red car and LOTS of zombies." Til forskjell fra de taperspillene som har massevis av zombier men ingen rød bil, altså. Key features, du er min aller beste venn: "A well-written story full of turns of events; it's mainly about putting things right, about love and ultimately about saving the whole city", "Scenes from 'behind the shut curtain' that add flavour and humour to the story" (moar liek behind the IRON CURTAIN amirite), og til slutt "A number of different tasks ensures extended and variegated playability" (Tasks? Various! Playability? Variegated!).
Veit dere, jeg har mine tvil om hvor "well-written" historien i det spillet er, av en eller annen grunn.
Jeg ser virkelig ikke hvilken forhandlingsposisjon de sjappene er i uansett. De eneste spilla som bruker Steamworks er enten små jallaspill som bare selges online ala. Meatboy eller stortitiler som CODBLOPS. Hva skal de gjøre i så fall, nekte å selge Civ 5 og New Vegas? Der snakker vi virkelig gud bisnizz.
- This digital distribution -- the rioting is intensifying to the point where we may not be able to contain it.
- Why contain it? Let it spill over into the schools and churches, let the discs pile up in the streets. In the end, they'll beg us to save them.
- I've received reports of armed attacks on shipments. There's not enough Codblops to go around, and the retailers are starting to get desperate.
- Of course they're desperate. They can smell their death, and the sound they'll make rattling their cage will serve as a warning to the rest. We've had to endure much, you and I, but soon there will be order again, a new age. Aquinas spoke of the mythical City on the Hill. Soon that city will be a reality, and we will be crowned its kings. Or better than kings... Gods.
- Why contain it? Let it spill over into the schools and churches, let the discs pile up in the streets. In the end, they'll beg us to save them.
- I've received reports of armed attacks on shipments. There's not enough Codblops to go around, and the retailers are starting to get desperate.
- Of course they're desperate. They can smell their death, and the sound they'll make rattling their cage will serve as a warning to the rest. We've had to endure much, you and I, but soon there will be order again, a new age. Aquinas spoke of the mythical City on the Hill. Soon that city will be a reality, and we will be crowned its kings. Or better than kings... Gods.
A.R.E.S.: Extinction Agenda var en småstilig pew pew sidescroller med nifty mix av 2 og 3D grafikk. Ikke no revelusjonerende med det, men jeg skal ihvertfall coppe det på Steam. Demo og greier også på hjemmesida så det erke noe å tape.
Og en tredje post fordi Magicka slippes om noen timer. Generisk Diablo klone hvor man kun har en klasse, wazard. Det har derimot et spennende magisystem hvor man har forskjellige elementer som ild og lyn mappa til diverse knapper og disse kan kombineres. Så kan man dævve på hilariøse måter fordi man trykka feil. Desuten er det vistnok ganske morsomt og har 4 player coop. Var ihvertfall ikke i tvil om jeg skulle coppe det til ti Euro.
Får med no lewts til wazarden om man preordrer før det slippes om en fem timers tid.
Får med no lewts til wazarden om man preordrer før det slippes om en fem timers tid.
Nekter å tro at det er no annet enn casual dritt for møkkunger.
Og sånn ellers er Magicka og no dritt. Selv får jeg ikke starta det engang fordi det krever at jeg kalibrerer en gamepad som ikke er plugga i. Selv etter jeg dro ut alt med USB, sjekka device manageren at det ikke er no plugga i og reebota får jeg ikke spille.
Tipper Yetipants hadde lignende problemer siden han bare hadde spilt 20 minutter når jeg sjekka. Sikkert midtre musknapp som ikke funker.
Og så var det det faktum at coopen ikke fungerer for noen så godt som.
Og sånn ellers er Magicka og no dritt. Selv får jeg ikke starta det engang fordi det krever at jeg kalibrerer en gamepad som ikke er plugga i. Selv etter jeg dro ut alt med USB, sjekka device manageren at det ikke er no plugga i og reebota får jeg ikke spille.
Tipper Yetipants hadde lignende problemer siden han bare hadde spilt 20 minutter når jeg sjekka. Sikkert midtre musknapp som ikke funker.
Og så var det det faktum at coopen ikke fungerer for noen så godt som.
Jeg får faktisk spilt det, selv om det hakker og ser sånn passe meh ut. Problemene for min del var at omtrent halvparten av alle opplæringsinstruksene aldri dukka opp, så jeg måtte lete litt på måfå etter hva jeg skulle gjøre. Satt lenge fast i et rom hvor jeg sto fast på en side av en liten elv og måtte over på andre siden for å bruke noe magi. Da jeg fant ut løsninga, viste det seg at akkurat vannet i det rommet IKKE var livsfarlig, i motsetning til vannet i det FORRIGE rommet, som drepte meg øyeblikkelig. Tydeligvis er det stor forskjell på vann, for så fort du kommer utafor startområdet er det dødelig igjen. Nuvel; jeg kan leve med litt tankeløs design, men det virker som om det gjennomgriper absolutt alt i spillet. Grafikken er så vanvittig uinspirert atte hjælp, kontrollsystemet går i korte trekk ut på at du skal kunne svinge et sverd, blokkere, velge magiske elementer, og så kunne lade opp magien din eller velge om du skal kaste den på deg selv, andre eller et område. Dette krever tydeligvis tretten taster, og da er det flere greier du må bruke knappekombinasjoner for å få til. Det virker bare så vanvittig klønete, uten at jeg orka å spille så vanvittig langt. Den siste spikeren i kista i første omgang var manus, faktisk. Greia er at Magicka skal være en parodi på generiske fantasy-plottlinjer, og jeg tenkte at det var fordi utviklerne hadde en god ide og noen vitser på lager. Viser seg at det ble plottet fordi de skrev historien selv og ikke klarte å finne på noe bedre. Vitsene er i beste fall flaue, og i verste fall ikke vitser i det hele tatt. Oppleseren på starten er litt festlig, men den morsomme aksenten hans (omtrent som om noen skulle lest opp de "norske" undertekstene på starten av Monty Python and the Quest for the Holy Grail) blir bortkasta av at åpningsmonologen er så jævla uttværa. Og så begynner spillet, og da er det ikke lenger noen som snakker engelsk. Isteden snakker alle du møter samme språk som den svenske kokken i Muppet Show. Okay, de har bare slengt på tilfeldige talesamples over teksten, tenkte jeg. Men neida, alt av dialoger er spilt inn hver for seg, med forskjellige skuespillere og greier. At noen har orka å bruke tid på dette, og ikke underveis sagt "nei men faen gutta, dette høres komplett skrot ut", er et av livets store mysterier. Innimellom kommer det noen ord som skal minne om engelsk, bare at de har litt annen uttale. Jeg tipper det var en av utviklerne som gjorde det samme på et nachspiel, og så lo alle og sa at det må vi ha med i spillet vårt for det hørtes dritmoro ut. Og så supte de i seg resten av spriten og dro på jobb siden klokka var halv ni på morran, eneste mulige forklaring.
Så... ja. Jeg møtte ingen alvorlige bugs (bortsett fra det der med at spillet fant ut at det ikke skulle fortelle meg hva jeg måtte gjøre på starten), men det er så mye her som det helt tydelig er blitt brukt masse tid på, og som har vært skikkelig dårlig opplegg, og det lover ikke så bra. Ja, forresten, skrifttypen spillet bruker er tydeligvis en annen utgave enn den jeg har, alt av hermetegn og en del annen tegnsetting er bytta ut med registrert varemerke-symbol. Maaaarvellous.
Så... ja. Jeg møtte ingen alvorlige bugs (bortsett fra det der med at spillet fant ut at det ikke skulle fortelle meg hva jeg måtte gjøre på starten), men det er så mye her som det helt tydelig er blitt brukt masse tid på, og som har vært skikkelig dårlig opplegg, og det lover ikke så bra. Ja, forresten, skrifttypen spillet bruker er tydeligvis en annen utgave enn den jeg har, alt av hermetegn og en del annen tegnsetting er bytta ut med registrert varemerke-symbol. Maaaarvellous.
Testa Darkspore såvidt i går, og jeg vil vel egentlig si at det er rimelig halvgæli hvis man liker sjangeren. Betaen profilerer seg som en Diablo-klone uten egenart bortsett fra at det er sombre as fuck og totalt karakterløs sci-fi; alt du får er ei databerte som prater uinteressert om alt det fæle som har skjedd. Hvorfor i faen ble dette en trope, det suger så vanvittig. Så, etter en lang og møkk kjedelig intro får du et opplæringsoppdrag hvor det blir avslørt at du trykker på venstre mustast for å bevege deg og angripe, tallene for å bruke spesialangrep og bokstavtastene øverst til venstre for å bytte mellom heltene dine.
Heltene er da det eneste Darkspore egentlig har å skilte med; etter hva jeg fikk med meg samler du opp nye helter i romskipet ditt (som du vender tilbake til mellom oppdrag), og så velger du et lag på tre du kan velge fritt mellom mens du spiller. Opplegget er da at hver helt har sin type (tenk ild, vann, strøm osv., dvs. Pokemon lite), og - prøv å heng med på denne, folkens - hvis du matcher din type mot en fiendetype den er sterk overfor, så gjør du mer skade. Motsatt så gjør fiendene mer skade. Oi oi, skikkelige nyvinninger her.
Alt dette kunne vært greit selv om det ikke akkurat er noe å slenge puppen i veggen over, men det som drepte Darkspore for min del er at alt går så vanvittig sakte og er så kritisk lite variert. Å dasse rundt tar lang tid, og du dasker samme fiender om og om igjen. Akkurat som i andre Diablo-kloner sier du, men tenk litt på dette: I Darkspore har du ett bestemt oppdrag du skal fullføre. Det første oppdraget var å dasse gjennom masse dølle rom og så overleve en "horde" på tjue-tredve fiender med en sterk fiende til slutt. Dette var det eneste avbrekket i løpet av hele brettet. Riktignok samler du opp XP og ekstra kroppsdeler du kan bruke til å pynte på heltene dine og gi dem nye egenskaper, men alt av levling og utrustning må skje mellom brettene. Du kan ikke endre på noe mens du spiller. Første brett varte i cirka tjue minutter og det skjedde aldri noe nytt. Bortsett fra at jeg fikk et nytt angrep da jeg skulle ta bossen, hei hurra.
Så, ja. Diablo-kloner har alltid vært repeterende opplevelser, men tradisjonelt har belønningen du får for å betale den prisen at du står fritt til å utstyre kisen din slik du vil, og utforske for å finne hemmeligheter, loot og ekstra oppdrag og sånt. Det var omtrent ikke noe loot på første brett, og det eneste som skulle til for å komme videre var å daske alle fiendene. Aner ikke om brettene er tilfeldig generert, men de var iallfall så lite varierte at jeg synes oppriktig synd på de som da eventuelt har designet dem hvis ikke; de må ha det kjedelig. Kan jo også nevne at etter første brett fikk jeg tilbud om å satse belønningene jeg fikk i løpet av brettet, sånn at jeg kunne spille flere brett på rappen og få fetere bonuser hvis jeg ikke døde. Det tilbudet sa jeg ganske raskt nei til, for å si det sånn. Ja, og jeg fant ingen mulighet for å mekke egen helt. Kan hende du får det etter hvert eller at jeg bare ikke så den, men det virka som om du bare kunne tweake heltene spillet har laget på forhånd. Det vil si å sette på pynt og endre fargene på dem. Og siden du bruker Spore Creature Creator-editoren til dette er det mye kjas for å putte på ting du nesten ikke ser mens du spiller.
Så, ja. Sjelløst, grunt og drepende kjedelig var førsteinntrykket. Mulig det åpner seg etter hvert i den ferdige utgaven men jeg skipper dette elegant. Kjøp heller Torchlight hvis du ikke har det fra før av.
Heltene er da det eneste Darkspore egentlig har å skilte med; etter hva jeg fikk med meg samler du opp nye helter i romskipet ditt (som du vender tilbake til mellom oppdrag), og så velger du et lag på tre du kan velge fritt mellom mens du spiller. Opplegget er da at hver helt har sin type (tenk ild, vann, strøm osv., dvs. Pokemon lite), og - prøv å heng med på denne, folkens - hvis du matcher din type mot en fiendetype den er sterk overfor, så gjør du mer skade. Motsatt så gjør fiendene mer skade. Oi oi, skikkelige nyvinninger her.
Alt dette kunne vært greit selv om det ikke akkurat er noe å slenge puppen i veggen over, men det som drepte Darkspore for min del er at alt går så vanvittig sakte og er så kritisk lite variert. Å dasse rundt tar lang tid, og du dasker samme fiender om og om igjen. Akkurat som i andre Diablo-kloner sier du, men tenk litt på dette: I Darkspore har du ett bestemt oppdrag du skal fullføre. Det første oppdraget var å dasse gjennom masse dølle rom og så overleve en "horde" på tjue-tredve fiender med en sterk fiende til slutt. Dette var det eneste avbrekket i løpet av hele brettet. Riktignok samler du opp XP og ekstra kroppsdeler du kan bruke til å pynte på heltene dine og gi dem nye egenskaper, men alt av levling og utrustning må skje mellom brettene. Du kan ikke endre på noe mens du spiller. Første brett varte i cirka tjue minutter og det skjedde aldri noe nytt. Bortsett fra at jeg fikk et nytt angrep da jeg skulle ta bossen, hei hurra.
Så, ja. Diablo-kloner har alltid vært repeterende opplevelser, men tradisjonelt har belønningen du får for å betale den prisen at du står fritt til å utstyre kisen din slik du vil, og utforske for å finne hemmeligheter, loot og ekstra oppdrag og sånt. Det var omtrent ikke noe loot på første brett, og det eneste som skulle til for å komme videre var å daske alle fiendene. Aner ikke om brettene er tilfeldig generert, men de var iallfall så lite varierte at jeg synes oppriktig synd på de som da eventuelt har designet dem hvis ikke; de må ha det kjedelig. Kan jo også nevne at etter første brett fikk jeg tilbud om å satse belønningene jeg fikk i løpet av brettet, sånn at jeg kunne spille flere brett på rappen og få fetere bonuser hvis jeg ikke døde. Det tilbudet sa jeg ganske raskt nei til, for å si det sånn. Ja, og jeg fant ingen mulighet for å mekke egen helt. Kan hende du får det etter hvert eller at jeg bare ikke så den, men det virka som om du bare kunne tweake heltene spillet har laget på forhånd. Det vil si å sette på pynt og endre fargene på dem. Og siden du bruker Spore Creature Creator-editoren til dette er det mye kjas for å putte på ting du nesten ikke ser mens du spiller.
Så, ja. Sjelløst, grunt og drepende kjedelig var førsteinntrykket. Mulig det åpner seg etter hvert i den ferdige utgaven men jeg skipper dette elegant. Kjøp heller Torchlight hvis du ikke har det fra før av.