Grandia må jeg si var altfor undervurdert. Det hadde elendig voice-acting og noen små problemer med dialog, men det var et fantastisk spill.
Først og fremst vil jeg nevne kampsystemet. Det var et av spillets største styrker, fungerte uten feil og var en anelse taktisk. Du ga karakterene komandoer i typisk ATB-stil, men det tok tid før det handlingen ble utført. I denne perioden kunne du slå tilbake med et spesielt angrep som gjorde mindre skade og sendte den som skulle gjøre noe "tilbake". Da blir angrepet kanselert, og den som skulle utføre handlingen må vente.
Du lærte karakterene magi og spesiale angrep ved å trene med forskjellige våpen og magiske angrep.
Dette systemet var virkelig supert.
Musikken i Grandia er - i likhet med Nobuo Uematsu - kremen av rollespillmusikk. Jeg har Original Soundtrack èn og to, og det er noe av min favorittmusikk.
Spillet hadde også gripende historie- og karakterutvikling.
Først og fremst vil jeg nevne kampsystemet. Det var et av spillets største styrker, fungerte uten feil og var en anelse taktisk. Du ga karakterene komandoer i typisk ATB-stil, men det tok tid før det handlingen ble utført. I denne perioden kunne du slå tilbake med et spesielt angrep som gjorde mindre skade og sendte den som skulle gjøre noe "tilbake". Da blir angrepet kanselert, og den som skulle utføre handlingen må vente.
Du lærte karakterene magi og spesiale angrep ved å trene med forskjellige våpen og magiske angrep.
Dette systemet var virkelig supert.
Musikken i Grandia er - i likhet med Nobuo Uematsu - kremen av rollespillmusikk. Jeg har Original Soundtrack èn og to, og det er noe av min favorittmusikk.
Spillet hadde også gripende historie- og karakterutvikling.